Forskning og påvirkning

I Stoffskifteforbundet er mer forskning og kunnskap om stoffskiftesykdom et av våre viktigste mål. Vi trenger å knytte fag, forskning og politikk enda tettere sammen.

Vi vet fortsatt ikke hva som er årsaken til stoffskiftesykdommer, eller hvordan disse best kan møtes. Vi trenger mer forskning, både for å avdekke årsakene, men også for å finne nye og bedre måter å behandle det på. Der det for andre sykdommer har kommet på plass flere nye behandlingsmetoder de siste tiårene, er det et halvt århundre siden forrige store medisinske gjennombrudd for stoffskiftepasienter.

Mer midler til forskning

Stoffskiftesykdom rammer i større grad kvinner, og har lavere status i helsevesenet. Hovedgrunnen til at det ikke forskes mer på stoffskiftesykdom er manglende finansiering. Det finnes flere endokrinologiske fagmiljøer i Norge som er klare til å sette i gang, men uten finansiering vil vi ikke komme videre.

Stoffskifteforbundet jobber for at det fra politisk hold skal satses mer på forskning, både gjennom de endokrinologiske fagmiljøene, men også ved å fordele større andel av forskningsmidlene til forskning i allmennhelsetjenesten. Det er fastlegene som møter stoffskiftepasienter, og mer forskning der er viktig for å få kunnskap om hvordan pasienter best kan møtes.

Vi gjennomfører også kontinuerlig møter med politikere fra ulike partier og Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for å løfte andre utfordringer knyttet til stoffskiftesykdom.

Faglig råd

Som en interesseorganisasjon ønsker vi å være en kilde til kvalitetssikret kunnskap om stoffskiftesykdom. I 2003 opprettet Stoffskifteforbundet et faglig råd for å styrke arbeidet med kvalitetssikring og kunnskapsformidling. Faglig råd er et rådgivende organ på det medisinske feltet, og skal bidra til å fremme forbundets formål gjennom nasjonalt og internasjonalt arbeid.

Medlemmene i faglig råd er spesialister i endokrinologi, overleger og allmennleger med kunnskap om stoffskiftesykdom. De skal medvirke og stimulere til god standard på diagnostikk, behandling og mestringstiltak. Du kan lese mer om faglig råd her.

Thyrafondet

Thyrafondet er Stoffskifteforbundets forskningsfond. Med Thyrafondet ønsker vi å være en aktiv støttespiller for alle ressurspersoner innen området. Her kan vi også bidra med finansiering av forskning. Fondets formål er å oppmuntre, påvirke og gi økonomisk støtte til forskning på sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen, som kan bidra til å øke livskvaliteten for denne gruppen av kronisk syke.

Forbundet har mottatt flere henvendelser fra forskere som ønsker økonomisk støtte og/eller formell støtte i prosjekthenvendelser. Dette betrakter vi som en anerkjennelse fra det faglige miljøet etter flere års strategisk arbeid. Mulighetene er store og det finnes et betydelig potensial for fremtiden. Samtidig er det flere pasientbekymringer i fagmiljøet, og det fremkommer et tydelig behov for et faglig løft hvor forbundet vil innta en større posisjon enn tidligere.

Her er noen av forskningsprosjekter Stoffskifteforbundet har støttet:

Betty Ann Bjerkreim, OUS Påvisning av nye biologiske markører for bedre behandling av hypotyreose. I 2018 gikk doktorgradstipendiat Betty Ann Bjerkreim ut med et ønske om å rekruttere kvinner i alderen 18-65 år med vedvarende symptomer på dårlig regulert hypotyreose. Hun fikk god støtte fra Stoffskifteforbundet og våre medlemmer.

Betty Ann Bjerkreim, OUS Effect of Liothyronine Treatment on Dermal Temperature and Activation of Brown Adipose Tissue in Female Hypothyroid Patients: A Randomized Crossover Study

Betty Ann Bjerkreim, OUS Effect of Liothyronine Treatment on Quality of Life in Female Hypothyroid Patients With Residual Symptoms on Levothyroxine Therapy: A Randomized Crossover Study

Hans Olav Ueland, Helse Vest Optimized diagnostics and treatment to prevent serious eye disease in patients with Grave’s hyperthyreosis.

Sara Hammerstad, Helse Sør-Øst ThyrVlnt – Autoimmune Thyroid Diseases Virus Detection and Intervention study.

Sara Hammerstad, Helse Sør-Øst Virus and Pathogenic Mechanisms in Autoimmune Diseases – Towards Cure and Prevention.

Grethe Ueland, Helse Vest «Improved prediction, treatment and outcome of Graves’ disease.

Vegard Heimly Brun «Patient-Tailored Levothyroxine Dosage with Pharmacokinetic/Pharmacodynamic Modeling: A Novel Approach after Total Thyroidectomy».

Andre relevante forskningsartikler:

Helena Rooth Svensson Sköldkörtelhormonet T3 och hjärtkärlsystemet (Medicinsk Access, 2022)
Where we have been and where we are going
Evidence-Based Use of Levothyroxine Liothyronine
Editorial Combination Therapy for Hypothyroidism 2020

Ønsker du å gi en gave til forbundsforskning og støtte vårt arbeid? Klikk her

Nyheter innen forskning

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.

Høy og lav TSH øker risikoen for hyperglykemi og diabetes

Av Lasse Jangaas • 13. august 2025

En stor populasjonsstudie fra Kina viser at personer med høyt og lavt stoffskifte har en signifikant økt risiko for å utvikle høyt blodsukker og diabetes. Hele 339.259 kvinner i alderen 20 til 49 år deltok i studien, hvor forskerne ønsket å se på utbredelsen av hyperglykemi (høyt blodsukker) og sammenhengen mellom hyperglykemi og tyreoideastimulerende hormon (TSH). Stor risiko Funnene er i studien er oppsiktsvekkende: Både forhøyede og for lave TSH-nivåer linkes til økt risiko for å utvikle hyperglykemi. Kvinner med TSH-nivå utenfor normalområdet var i betydelig grad mer rammet av høyt blodsukker og diabetes enn de som var innenfor normalområdet. Deltakere som opplevde at deres TSH-nivå endret seg fra normalt til utenfor normalområdet gjennom oppfølgingsperioden, hadde en 47 prosent større risiko for å utvikle høyt blodsukker. Disse hadde også en 82 prosent økt risiko for å utvikle diabetes sammenliknet med de som hadde normale TSH-nivåer gjennom hele perioden. Hyperglykemi betyr høyt blodsukker, og oppstår når kroppen ikke kan regulere blodsukkeret effektivt, enten fordi det er for lite insulin til å transportere glukose inn i cellene, eller fordi cellene ikke reagerer på insulinet . Bør innføre screening av gravide Forskerne analyserte data fra 339.259 kvinner som deltok i Chinese National Free Prepregnancy Checkups program, og forfatterne av artikkelen, som nylig ble publisert i Diabetes Research and Clinical Practice , understreker den kliniske relevansen av disse funnene, spesielt i sammenheng med reproduktiv helse og planlegging før graviditet. Ettersom stoffskifteforstyrrelser kan gjøre kvinner mer utsatt for glukoseintoleranse, kan tidlig identifisering og målrettet behandling bidra til å redusere risikoen for å utvikle diabetes og relaterte komplikasjoner. Studiens store omfang understreker behovet for integrerte screeningsstrategier som inkluderer testing av stoffskiftet hos kvinner i fertil alder. En slik tilnærming kan legge til rette for tidlige tiltak og danne grunnlag for mer effektive helsepolitiske beslutninger for å redusere den langsiktige byrden av diabetes i denne befolkningsgruppen.

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025

Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025

Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025

En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.