Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen.


Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører.

Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen.

Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser.

 

Den første i verden

I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x

Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp.

 

Flere språkmodeller

Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt.

Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter.

KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger.

 

Fungerer offline

Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse.

– Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han.

Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 17. juli 2025
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:
Av Lasse Jangaas 27. juni 2025
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 26. juni 2025
De fleste er hos legen når de får diagnosen. Janne Amble var på TV. Tekst og foto: Lasse Jangås Så er hun ikke helt som alle andre: En journalist som dukker opp før avtalt tid. En kvinne som ikke sier at hun hater å bli fotografert. Systematikeren som lett vimsete nettopp parkerte sykkelen feil, ikke helt vet hva klokka er og som dessverre har kommet i skade for å ta med seg ektemannens nøkler på vei ut døra. Ikke minst: Hun som hevder å ha funnet sin egen vei ut av stoffskifteproblemene. 4 x Gullruten Kanskje er sannheten at hun faktisk er som alle andre? At en av suksessfaktorene er hennes mot til også å vise fram menneskelig usikkerhet, nysgjerrighet og sårbarhet – og faktisk være seg selv på TV? I så fall har Janne Amble funnet den ideelle kollega på jobben; Kadafi Zaman innehar de samme kvalitetene – rausheten, ydmykheten og fagkompetansen som skal til for å nå hjem hos det norske folk. Og ulike juryer. Glimrende journalistikk kombinert med en befriende ujålete og autentisk tilstedeværelse på skjermen har gitt dem Gullruten i 2021, 2023, 2024 og 2025 for suksessen «Norge bak fasaden» på TV2. Over en million seere på episodene Dødsenglene . (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg