– Nå starter karrieren min igjen

28. november 2025

Therese ble både stoffskifte- og hjerteoperert

Et risikosvangerskap, to store operasjoner og sju år uten fast jobb. Nå er Therese Solberg (45) ferdig utdannet – og klar for å starte på nytt.

Therese Solberg har akkurat sendt av gårde sine første jobbsøknader på mange år. Bak seg har hun et tiår der helseproblemene satte rammene for hverdagen: høyt stoffskifte, en medfødt hjertefeil – og til slutt et liv uten skjoldkjertel.

– Nå starter karrieren min igjen. Jeg gleder meg til å få kolleger og til å bidra i arbeidslivet igjen – og ikke minst være med på julebord og sommerfester, de små tingene man går glipp av, sier hun.

Aktiv

Hun er samboer med den kjente komikeren Zahid Ali. De bor i Horten med sønnen på 16 og datteren på 10. Selv om Therese har hatt helseutfordringer, har hun vært aktiv i samboerens kreative prosjekter.

– Vi er litt som kolleger, egentlig. Jeg har vært med på å lage podkast og utvikle foredraget hans om oppveksten og det å tilpasse seg omgivelsene og samfunnet. Det har holdt meg i gang selv når jeg har vært syk.

TØFFING: Therese Solberg vet godt hvordan det er når kroppen gir deg motstand over tid. Foto: Lasse Jangås

Gikk kraftig ned i vekt

Det var rett før den andre graviditeten at Therese begynte å merke at noe var galt. I løpet av sommermånedene gikk hun ned seks kilo, selv om hun spiste som normalt. Hun følte seg energisk, men også glemsk og svimmel.

– Jeg hadde aldri hatt det bedre. Men det var noe som skurret. Det ble tungt å snakke. Jeg måtte puste mellom hver setning. Jeg pleide å ha god hukommelse, men plutselig begynte jeg å surre.

Diagnosen ble satt seks uker inn i svangerskapet: Graves' sykdom. Svangerskapet ble klassifisert som risikosvangerskap, med månedlig ultralyd og tett oppfølging.

Therese holdt likevel et høyt tempo. Frem til svangerskapspermisjonen jobbet hun 50 timer i uken.

– Mamma sa: Nå må du roe ned. Det tok jeg til meg. Men jeg klarte aldri å ligge på sofaen og ikke gjøre noe.

HJERTEOPERASJON: Therese ble hjerteoperert i januar 2019. Foto: Privat

OPPDAGET Hjertefeil

Etter fødselen ble det planlagt operasjon for å fjerne skjoldkjertelen, men noe skulle komme i veien. Under en rutinekontroll oppdaget endokrinologen på Aker sykehus en bilyd på hjertet.

– Det viste seg at jeg hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. En av hovedblodårene gikk inn på feil side fra lungen, og det var 23 prosent lekkasje mellom hjerteklaffene. Det betyr at hjertet mitt måtte jobbe mye hardere enn normalt og pumpe langt mer blod for å holde kroppen i gang.

Hjerteoperasjonen ble gjennomført i januar 2019. Da kirurgen forklarte prosedyren, sa han at brystbeinet skulle sages i to. Thereses samboer rakk opp hånden og spurte:

– Er det med elektrisk sag? Han så for seg at legen sto oppå med baufil. Vi lo, men det gjorde ikke kirurgen og anestesilegen.

Tok eksamen

Først rundt et halvt år etter hjerteoperasjonen ble skjoldkjertelen hennes operert bort. Da var hun allerede i gang med studier i digital forretningsforståelse.

– Jeg hadde skrevet bacheloroppgaven for 17 år siden, men manglet noen fag. Nå ville jeg gjøre det ferdig.

Å være student og nyoperert var ikke bare enkelt.

– Jeg kunne nesten ikke svelge og følte meg helt borte mentalt.

– Hvordan gikk det på første eksamen?

– Jeg fikk B og er fornøyd med det.

I juni i år var bachelorgraden i administrasjon og ledelse i boks.

2019: Et halv år etter hjerteoperasjonen ble skjoldbruskkjertelen hennes fjernet. Foto: Privat

Må forstå sykdommen

Livet uten skjoldkjertel krever nøyaktig oppfølging. Therese går til privat endokrinolog én gang i året og følger nøye med på blodprøver og vitaminverdier.

– Du må forstå sykdommen selv. Legene har kanskje en halv dags undervisning om stoffskifte. Resten må du finne ut av på egen hånd.

Hun bruker kunstig intelligens for å tolke prøvesvar og justere kosttilskudd.

– Du får ikke beskjed fra legen om at D-vitaminet burde være høyere hvis det er «innafor». Men du merker det på kroppen.

Stoffskifteverdiene har også gått opp og ned etter at Therese fikk fjernet skjoldkjertelen.

– Jeg merker det godt hvis jeg har tulla med medisinene, sier hun.

Mer tilrettelegging

Therese har vært aktiv i Stoffskifteforbundet, både som styremedlem i Vestfold og i et vikariat i administrasjonen. Hun er opptatt av at arbeidsgivere må ta mer ansvar for å forebygge utbrenthet og tilrettelegge bedre for ansatte med helseutfordringer.

– Jeg pushet meg selv for hardt. I ettertid har jeg sett at det er et problem. Det er viktig at også arbeidsgivere tenker mer på hvordan de kan hindre at folk blir syke av jobben sin. Utbrenthet kan være med på å utløse autoimmune sykdommer.

Å bli ufør har aldri vært aktuelt for Therese.

– Jeg har hele tiden gjort noe. Skrevet, hjulpet Zahid, danset, hatt styreverv og jobbet frivillig. Jeg vurderte å tegne et kart i CV-en for å vise at det ikke er et hull der, men et kupert landskap.

AKTIV: Å finne aktiviteter som gir glede og fellesskap har vært viktig for Therese. Hun danser hip hop, lady-style og jazz på med over 30 voksne damer, og hun har startet en Facebook-gruppe for personer som har fjernet hele skjoldkjertelen. Nå er hun jobbsøker. Foto: Lasse Jangås

Jobbsøking

Nå er hun altså i full gang med å søke jobber.

– Jeg håper å bli raskt tatt imot av arbeidslivet på tross av det jeg har vært igjennom. Jeg har lyst bidra til enkeltmenneskers liv, enten gjennom karriere- eller studieveiledning eller ved å jobbe med HR.

Trening er fortsatt viktig, men hun tar det roligere nå.

– Jeg trente hardt før og ble bare mer sliten. Nå vet jeg bedre. Jeg må ikke ta meg helt ut. Det blir aldri crossfitsamling på meg.

Therese er glad for at systemet har tillatt henne å være syk.

– Jeg føler meg heldig som bor i Norge. Selv om jeg har måttet hvile mye, har jeg fått lov til å være hjemme og kunnet ta meg av barn og hjem. Nå er jeg klar for å bli en del av arbeidslivet igjen.

Andre innlegg

Utvikler unik «kalkulator» for riktig dosering av Levaxin

Av Lasse Jangaas • 15. april 2026

Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte

Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 13. april 2026

– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026

Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Se flere innlegg