– Nå starter karrieren min igjen

Lasse Jangaas • 28. november 2025

Therese ble både stoffskifte- og hjerteoperert

Et risikosvangerskap, to store operasjoner og sju år uten fast jobb. Nå er Therese Solberg (45) ferdig utdannet – og klar for å starte på nytt.


Therese Solberg har akkurat sendt av gårde sine første jobbsøknader på mange år. Bak seg har hun et tiår der helseproblemene satte rammene for hverdagen: høyt stoffskifte, en medfødt hjertefeil – og til slutt et liv uten skjoldkjertel.

– Nå starter karrieren min igjen. Jeg gleder meg til å få kolleger og til å bidra i arbeidslivet igjen – og ikke minst være med på julebord og sommerfester, de små tingene man går glipp av, sier hun.

 

Aktiv

Hun er samboer med den kjente komikeren Zahid Ali. De bor i Horten med sønnen på 16 og datteren på 10. Selv om Therese har hatt helseutfordringer, har hun vært aktiv i samboerens kreative prosjekter.

– Vi er litt som kolleger, egentlig. Jeg har vært med på å lage podkast og utvikle foredraget hans om oppveksten og det å tilpasse seg omgivelsene og samfunnet. Det har holdt meg i gang selv når jeg har vært syk.

TØFFING: Therese Solberg vet godt hvordan det er når kroppen gir deg motstand over tid. Foto: Lasse Jangås


Gikk kraftig ned i vekt

Det var rett før den andre graviditeten at Therese begynte å merke at noe var galt. I løpet av sommermånedene gikk hun ned seks kilo, selv om hun spiste som normalt. Hun følte seg energisk, men også glemsk og svimmel.

– Jeg hadde aldri hatt det bedre. Men det var noe som skurret. Det ble tungt å snakke. Jeg måtte puste mellom hver setning. Jeg pleide å ha god hukommelse, men plutselig begynte jeg å surre.

Diagnosen ble satt seks uker inn i svangerskapet: Graves' sykdom. Svangerskapet ble klassifisert som risikosvangerskap, med månedlig ultralyd og tett oppfølging.

Therese holdt likevel et høyt tempo. Frem til svangerskapspermisjonen jobbet hun 50 timer i uken.  

– Mamma sa: Nå må du roe ned. Det tok jeg til meg. Men jeg klarte aldri å ligge på sofaen og ikke gjøre noe.




HJERTEOPERASJON: Therese ble hjerteoperert i januar 2019. Foto: Privat


OPPDAGET Hjertefeil

Etter fødselen ble det planlagt operasjon for å fjerne skjoldkjertelen, men noe skulle komme i veien. Under en rutinekontroll oppdaget endokrinologen på Aker sykehus en bilyd på hjertet.

– Det viste seg at jeg hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. En av hovedblodårene gikk inn på feil side fra lungen, og det var 23 prosent lekkasje mellom hjerteklaffene. Det betyr at hjertet mitt måtte jobbe mye hardere enn normalt og pumpe langt mer blod for å holde kroppen i gang.

Hjerteoperasjonen ble gjennomført i januar 2019. Da kirurgen forklarte prosedyren, sa han at brystbeinet skulle sages i to. Thereses samboer rakk opp hånden og spurte:

– Er det med elektrisk sag? Han så for seg at legen sto oppå med baufil. Vi lo, men det gjorde ikke kirurgen og anestesilegen.

 

Tok eksamen

Først rundt et halvt år etter hjerteoperasjonen ble skjoldkjertelen hennes operert bort. Da var hun allerede i gang med studier i digital forretningsforståelse.

– Jeg hadde skrevet bacheloroppgaven for 17 år siden, men manglet noen fag. Nå ville jeg gjøre det ferdig.

Å være student og nyoperert var ikke bare enkelt.

– Jeg kunne nesten ikke svelge og følte meg helt borte mentalt.

– Hvordan gikk det på første eksamen?

– Jeg fikk B og er fornøyd med det.

I juni i år var bachelorgraden i administrasjon og ledelse i boks.

2019: Et halv år etter hjerteoperasjonen ble skjoldbruskkjertelen hennes fjernet. Foto: Privat


Må forstå sykdommen

Livet uten skjoldkjertel krever nøyaktig oppfølging. Therese går til privat endokrinolog én gang i året og følger nøye med på blodprøver og vitaminverdier.

– Du må forstå sykdommen selv. Legene har kanskje en halv dags undervisning om stoffskifte. Resten må du finne ut av på egen hånd.

Hun bruker kunstig intelligens for å tolke prøvesvar og justere kosttilskudd.

– Du får ikke beskjed fra legen om at D-vitaminet burde være høyere hvis det er «innafor». Men du merker det på kroppen.

Stoffskifteverdiene har også gått opp og ned etter at Therese fikk fjernet skjoldkjertelen.

– Jeg merker det godt hvis jeg har tulla med medisinene, sier hun.

 

Mer tilrettelegging

Therese har vært aktiv i Stoffskifteforbundet, både som styremedlem i Vestfold og i et vikariat i administrasjonen. Hun er opptatt av at arbeidsgivere må ta mer ansvar for å forebygge utbrenthet og tilrettelegge bedre for ansatte med helseutfordringer.

– Jeg pushet meg selv for hardt. I ettertid har jeg sett at det er et problem. Det er viktig at også arbeidsgivere tenker mer på hvordan de kan hindre at folk blir syke av jobben sin. Utbrenthet kan være med på å utløse autoimmune sykdommer.

Å bli ufør har aldri vært aktuelt for Therese.

– Jeg har hele tiden gjort noe. Skrevet, hjulpet Zahid, danset, hatt styreverv og jobbet frivillig. Jeg vurderte å tegne et kart i CV-en for å vise at det ikke er et hull der, men et kupert landskap.

AKTIV: Å finne aktiviteter som gir glede og fellesskap har vært viktig for Therese. Hun danser hip hop, lady-style og jazz på med over 30 voksne damer, og hun har startet en Facebook-gruppe for personer som har fjernet hele skjoldkjertelen. Nå er hun jobbsøker. Foto: Lasse Jangås


Jobbsøking

Nå er hun altså i full gang med å søke jobber.

– Jeg håper å bli raskt tatt imot av arbeidslivet på tross av det jeg har vært igjennom. Jeg har lyst bidra til enkeltmenneskers liv, enten gjennom karriere- eller studieveiledning eller ved å jobbe med HR.

Trening er fortsatt viktig, men hun tar det roligere nå.

– Jeg trente hardt før og ble bare mer sliten. Nå vet jeg bedre. Jeg må ikke ta meg helt ut. Det blir aldri crossfitsamling på meg.

Therese er glad for at systemet har tillatt henne å være syk.

– Jeg føler meg heldig som bor i Norge. Selv om jeg har måttet hvile mye, har jeg fått lov til å være hjemme og kunnet ta meg av barn og hjem. Nå er jeg klar for å bli en del av arbeidslivet igjen.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg