– Nå starter karrieren min igjen

28. november 2025

Therese ble både stoffskifte- og hjerteoperert

Et risikosvangerskap, to store operasjoner og sju år uten fast jobb. Nå er Therese Solberg (45) ferdig utdannet – og klar for å starte på nytt.

Therese Solberg har akkurat sendt av gårde sine første jobbsøknader på mange år. Bak seg har hun et tiår der helseproblemene satte rammene for hverdagen: høyt stoffskifte, en medfødt hjertefeil – og til slutt et liv uten skjoldkjertel.

– Nå starter karrieren min igjen. Jeg gleder meg til å få kolleger og til å bidra i arbeidslivet igjen – og ikke minst være med på julebord og sommerfester, de små tingene man går glipp av, sier hun.

Aktiv

Hun er samboer med den kjente komikeren Zahid Ali. De bor i Horten med sønnen på 16 og datteren på 10. Selv om Therese har hatt helseutfordringer, har hun vært aktiv i samboerens kreative prosjekter.

– Vi er litt som kolleger, egentlig. Jeg har vært med på å lage podkast og utvikle foredraget hans om oppveksten og det å tilpasse seg omgivelsene og samfunnet. Det har holdt meg i gang selv når jeg har vært syk.

TØFFING: Therese Solberg vet godt hvordan det er når kroppen gir deg motstand over tid. Foto: Lasse Jangås

Gikk kraftig ned i vekt

Det var rett før den andre graviditeten at Therese begynte å merke at noe var galt. I løpet av sommermånedene gikk hun ned seks kilo, selv om hun spiste som normalt. Hun følte seg energisk, men også glemsk og svimmel.

– Jeg hadde aldri hatt det bedre. Men det var noe som skurret. Det ble tungt å snakke. Jeg måtte puste mellom hver setning. Jeg pleide å ha god hukommelse, men plutselig begynte jeg å surre.

Diagnosen ble satt seks uker inn i svangerskapet: Graves' sykdom. Svangerskapet ble klassifisert som risikosvangerskap, med månedlig ultralyd og tett oppfølging.

Therese holdt likevel et høyt tempo. Frem til svangerskapspermisjonen jobbet hun 50 timer i uken.

– Mamma sa: Nå må du roe ned. Det tok jeg til meg. Men jeg klarte aldri å ligge på sofaen og ikke gjøre noe.

HJERTEOPERASJON: Therese ble hjerteoperert i januar 2019. Foto: Privat

OPPDAGET Hjertefeil

Etter fødselen ble det planlagt operasjon for å fjerne skjoldkjertelen, men noe skulle komme i veien. Under en rutinekontroll oppdaget endokrinologen på Aker sykehus en bilyd på hjertet.

– Det viste seg at jeg hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. En av hovedblodårene gikk inn på feil side fra lungen, og det var 23 prosent lekkasje mellom hjerteklaffene. Det betyr at hjertet mitt måtte jobbe mye hardere enn normalt og pumpe langt mer blod for å holde kroppen i gang.

Hjerteoperasjonen ble gjennomført i januar 2019. Da kirurgen forklarte prosedyren, sa han at brystbeinet skulle sages i to. Thereses samboer rakk opp hånden og spurte:

– Er det med elektrisk sag? Han så for seg at legen sto oppå med baufil. Vi lo, men det gjorde ikke kirurgen og anestesilegen.

Tok eksamen

Først rundt et halvt år etter hjerteoperasjonen ble skjoldkjertelen hennes operert bort. Da var hun allerede i gang med studier i digital forretningsforståelse.

– Jeg hadde skrevet bacheloroppgaven for 17 år siden, men manglet noen fag. Nå ville jeg gjøre det ferdig.

Å være student og nyoperert var ikke bare enkelt.

– Jeg kunne nesten ikke svelge og følte meg helt borte mentalt.

– Hvordan gikk det på første eksamen?

– Jeg fikk B og er fornøyd med det.

I juni i år var bachelorgraden i administrasjon og ledelse i boks.

2019: Et halv år etter hjerteoperasjonen ble skjoldbruskkjertelen hennes fjernet. Foto: Privat

Må forstå sykdommen

Livet uten skjoldkjertel krever nøyaktig oppfølging. Therese går til privat endokrinolog én gang i året og følger nøye med på blodprøver og vitaminverdier.

– Du må forstå sykdommen selv. Legene har kanskje en halv dags undervisning om stoffskifte. Resten må du finne ut av på egen hånd.

Hun bruker kunstig intelligens for å tolke prøvesvar og justere kosttilskudd.

– Du får ikke beskjed fra legen om at D-vitaminet burde være høyere hvis det er «innafor». Men du merker det på kroppen.

Stoffskifteverdiene har også gått opp og ned etter at Therese fikk fjernet skjoldkjertelen.

– Jeg merker det godt hvis jeg har tulla med medisinene, sier hun.

Mer tilrettelegging

Therese har vært aktiv i Stoffskifteforbundet, både som styremedlem i Vestfold og i et vikariat i administrasjonen. Hun er opptatt av at arbeidsgivere må ta mer ansvar for å forebygge utbrenthet og tilrettelegge bedre for ansatte med helseutfordringer.

– Jeg pushet meg selv for hardt. I ettertid har jeg sett at det er et problem. Det er viktig at også arbeidsgivere tenker mer på hvordan de kan hindre at folk blir syke av jobben sin. Utbrenthet kan være med på å utløse autoimmune sykdommer.

Å bli ufør har aldri vært aktuelt for Therese.

– Jeg har hele tiden gjort noe. Skrevet, hjulpet Zahid, danset, hatt styreverv og jobbet frivillig. Jeg vurderte å tegne et kart i CV-en for å vise at det ikke er et hull der, men et kupert landskap.

AKTIV: Å finne aktiviteter som gir glede og fellesskap har vært viktig for Therese. Hun danser hip hop, lady-style og jazz på med over 30 voksne damer, og hun har startet en Facebook-gruppe for personer som har fjernet hele skjoldkjertelen. Nå er hun jobbsøker. Foto: Lasse Jangås

Jobbsøking

Nå er hun altså i full gang med å søke jobber.

– Jeg håper å bli raskt tatt imot av arbeidslivet på tross av det jeg har vært igjennom. Jeg har lyst bidra til enkeltmenneskers liv, enten gjennom karriere- eller studieveiledning eller ved å jobbe med HR.

Trening er fortsatt viktig, men hun tar det roligere nå.

– Jeg trente hardt før og ble bare mer sliten. Nå vet jeg bedre. Jeg må ikke ta meg helt ut. Det blir aldri crossfitsamling på meg.

Therese er glad for at systemet har tillatt henne å være syk.

– Jeg føler meg heldig som bor i Norge. Selv om jeg har måttet hvile mye, har jeg fått lov til å være hjemme og kunnet ta meg av barn og hjem. Nå er jeg klar for å bli en del av arbeidslivet igjen.

Andre innlegg

Covid-vaksine reduserer risiko for svangerskapsforgiftning

Av Lasse Jangaas • 23. februar 2026

En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.

Hun kjemper som en skjoldmøy

Av Lasse Jangaas • 17. februar 2026

– mot kroppen og systemet

– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

Av Lasse Jangaas • 9. februar 2026

– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Se flere innlegg