– Nå starter karrieren min igjen

Lasse Jangaas • 28. november 2025

Therese ble både stoffskifte- og hjerteoperert

Et risikosvangerskap, to store operasjoner og sju år uten fast jobb. Nå er Therese Solberg (45) ferdig utdannet – og klar for å starte på nytt.


Therese Solberg har akkurat sendt av gårde sine første jobbsøknader på mange år. Bak seg har hun et tiår der helseproblemene satte rammene for hverdagen: høyt stoffskifte, en medfødt hjertefeil – og til slutt et liv uten skjoldkjertel.

– Nå starter karrieren min igjen. Jeg gleder meg til å få kolleger og til å bidra i arbeidslivet igjen – og ikke minst være med på julebord og sommerfester, de små tingene man går glipp av, sier hun.

 

Aktiv

Hun er samboer med den kjente komikeren Zahid Ali. De bor i Horten med sønnen på 16 og datteren på 10. Selv om Therese har hatt helseutfordringer, har hun vært aktiv i samboerens kreative prosjekter.

– Vi er litt som kolleger, egentlig. Jeg har vært med på å lage podkast og utvikle foredraget hans om oppveksten og det å tilpasse seg omgivelsene og samfunnet. Det har holdt meg i gang selv når jeg har vært syk.

TØFFING: Therese Solberg vet godt hvordan det er når kroppen gir deg motstand over tid. Foto: Lasse Jangås


Gikk kraftig ned i vekt

Det var rett før den andre graviditeten at Therese begynte å merke at noe var galt. I løpet av sommermånedene gikk hun ned seks kilo, selv om hun spiste som normalt. Hun følte seg energisk, men også glemsk og svimmel.

– Jeg hadde aldri hatt det bedre. Men det var noe som skurret. Det ble tungt å snakke. Jeg måtte puste mellom hver setning. Jeg pleide å ha god hukommelse, men plutselig begynte jeg å surre.

Diagnosen ble satt seks uker inn i svangerskapet: Graves' sykdom. Svangerskapet ble klassifisert som risikosvangerskap, med månedlig ultralyd og tett oppfølging.

Therese holdt likevel et høyt tempo. Frem til svangerskapspermisjonen jobbet hun 50 timer i uken.  

– Mamma sa: Nå må du roe ned. Det tok jeg til meg. Men jeg klarte aldri å ligge på sofaen og ikke gjøre noe.




HJERTEOPERASJON: Therese ble hjerteoperert i januar 2019. Foto: Privat


OPPDAGET Hjertefeil

Etter fødselen ble det planlagt operasjon for å fjerne skjoldkjertelen, men noe skulle komme i veien. Under en rutinekontroll oppdaget endokrinologen på Aker sykehus en bilyd på hjertet.

– Det viste seg at jeg hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. En av hovedblodårene gikk inn på feil side fra lungen, og det var 23 prosent lekkasje mellom hjerteklaffene. Det betyr at hjertet mitt måtte jobbe mye hardere enn normalt og pumpe langt mer blod for å holde kroppen i gang.

Hjerteoperasjonen ble gjennomført i januar 2019. Da kirurgen forklarte prosedyren, sa han at brystbeinet skulle sages i to. Thereses samboer rakk opp hånden og spurte:

– Er det med elektrisk sag? Han så for seg at legen sto oppå med baufil. Vi lo, men det gjorde ikke kirurgen og anestesilegen.

 

Tok eksamen

Først rundt et halvt år etter hjerteoperasjonen ble skjoldkjertelen hennes operert bort. Da var hun allerede i gang med studier i digital forretningsforståelse.

– Jeg hadde skrevet bacheloroppgaven for 17 år siden, men manglet noen fag. Nå ville jeg gjøre det ferdig.

Å være student og nyoperert var ikke bare enkelt.

– Jeg kunne nesten ikke svelge og følte meg helt borte mentalt.

– Hvordan gikk det på første eksamen?

– Jeg fikk B og er fornøyd med det.

I juni i år var bachelorgraden i administrasjon og ledelse i boks.

2019: Et halv år etter hjerteoperasjonen ble skjoldbruskkjertelen hennes fjernet. Foto: Privat


Må forstå sykdommen

Livet uten skjoldkjertel krever nøyaktig oppfølging. Therese går til privat endokrinolog én gang i året og følger nøye med på blodprøver og vitaminverdier.

– Du må forstå sykdommen selv. Legene har kanskje en halv dags undervisning om stoffskifte. Resten må du finne ut av på egen hånd.

Hun bruker kunstig intelligens for å tolke prøvesvar og justere kosttilskudd.

– Du får ikke beskjed fra legen om at D-vitaminet burde være høyere hvis det er «innafor». Men du merker det på kroppen.

Stoffskifteverdiene har også gått opp og ned etter at Therese fikk fjernet skjoldkjertelen.

– Jeg merker det godt hvis jeg har tulla med medisinene, sier hun.

 

Mer tilrettelegging

Therese har vært aktiv i Stoffskifteforbundet, både som styremedlem i Vestfold og i et vikariat i administrasjonen. Hun er opptatt av at arbeidsgivere må ta mer ansvar for å forebygge utbrenthet og tilrettelegge bedre for ansatte med helseutfordringer.

– Jeg pushet meg selv for hardt. I ettertid har jeg sett at det er et problem. Det er viktig at også arbeidsgivere tenker mer på hvordan de kan hindre at folk blir syke av jobben sin. Utbrenthet kan være med på å utløse autoimmune sykdommer.

Å bli ufør har aldri vært aktuelt for Therese.

– Jeg har hele tiden gjort noe. Skrevet, hjulpet Zahid, danset, hatt styreverv og jobbet frivillig. Jeg vurderte å tegne et kart i CV-en for å vise at det ikke er et hull der, men et kupert landskap.

AKTIV: Å finne aktiviteter som gir glede og fellesskap har vært viktig for Therese. Hun danser hip hop, lady-style og jazz på med over 30 voksne damer, og hun har startet en Facebook-gruppe for personer som har fjernet hele skjoldkjertelen. Nå er hun jobbsøker. Foto: Lasse Jangås


Jobbsøking

Nå er hun altså i full gang med å søke jobber.

– Jeg håper å bli raskt tatt imot av arbeidslivet på tross av det jeg har vært igjennom. Jeg har lyst bidra til enkeltmenneskers liv, enten gjennom karriere- eller studieveiledning eller ved å jobbe med HR.

Trening er fortsatt viktig, men hun tar det roligere nå.

– Jeg trente hardt før og ble bare mer sliten. Nå vet jeg bedre. Jeg må ikke ta meg helt ut. Det blir aldri crossfitsamling på meg.

Therese er glad for at systemet har tillatt henne å være syk.

– Jeg føler meg heldig som bor i Norge. Selv om jeg har måttet hvile mye, har jeg fått lov til å være hjemme og kunnet ta meg av barn og hjem. Nå er jeg klar for å bli en del av arbeidslivet igjen.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Se flere innlegg