– Nå starter karrieren min igjen

Therese ble både stoffskifte- og hjerteoperert

Et risikosvangerskap, to store operasjoner og sju år uten fast jobb. Nå er Therese Solberg (45) ferdig utdannet – og klar for å starte på nytt.


Therese Solberg har akkurat sendt av gårde sine første jobbsøknader på mange år. Bak seg har hun et tiår der helseproblemene satte rammene for hverdagen: høyt stoffskifte, en medfødt hjertefeil – og til slutt et liv uten skjoldkjertel.

– Nå starter karrieren min igjen. Jeg gleder meg til å få kolleger og til å bidra i arbeidslivet igjen – og ikke minst være med på julebord og sommerfester, de små tingene man går glipp av, sier hun.

 

Aktiv

Hun er samboer med den kjente komikeren Zahid Ali. De bor i Horten med sønnen på 16 og datteren på 10. Selv om Therese har hatt helseutfordringer, har hun vært aktiv i samboerens kreative prosjekter.

– Vi er litt som kolleger, egentlig. Jeg har vært med på å lage podkast og utvikle foredraget hans om oppveksten og det å tilpasse seg omgivelsene og samfunnet. Det har holdt meg i gang selv når jeg har vært syk.

TØFFING: Therese Solberg vet godt hvordan det er når kroppen gir deg motstand over tid. Foto: Lasse Jangås


Gikk kraftig ned i vekt

Det var rett før den andre graviditeten at Therese begynte å merke at noe var galt. I løpet av sommermånedene gikk hun ned seks kilo, selv om hun spiste som normalt. Hun følte seg energisk, men også glemsk og svimmel.

– Jeg hadde aldri hatt det bedre. Men det var noe som skurret. Det ble tungt å snakke. Jeg måtte puste mellom hver setning. Jeg pleide å ha god hukommelse, men plutselig begynte jeg å surre.

Diagnosen ble satt seks uker inn i svangerskapet: Graves' sykdom. Svangerskapet ble klassifisert som risikosvangerskap, med månedlig ultralyd og tett oppfølging.

Therese holdt likevel et høyt tempo. Frem til svangerskapspermisjonen jobbet hun 50 timer i uken.  

– Mamma sa: Nå må du roe ned. Det tok jeg til meg. Men jeg klarte aldri å ligge på sofaen og ikke gjøre noe.




HJERTEOPERASJON: Therese ble hjerteoperert i januar 2019. Foto: Privat


OPPDAGET Hjertefeil

Etter fødselen ble det planlagt operasjon for å fjerne skjoldkjertelen, men noe skulle komme i veien. Under en rutinekontroll oppdaget endokrinologen på Aker sykehus en bilyd på hjertet.

– Det viste seg at jeg hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. En av hovedblodårene gikk inn på feil side fra lungen, og det var 23 prosent lekkasje mellom hjerteklaffene. Det betyr at hjertet mitt måtte jobbe mye hardere enn normalt og pumpe langt mer blod for å holde kroppen i gang.

Hjerteoperasjonen ble gjennomført i januar 2019. Da kirurgen forklarte prosedyren, sa han at brystbeinet skulle sages i to. Thereses samboer rakk opp hånden og spurte:

– Er det med elektrisk sag? Han så for seg at legen sto oppå med baufil. Vi lo, men det gjorde ikke kirurgen og anestesilegen.

 

Tok eksamen

Først rundt et halvt år etter hjerteoperasjonen ble skjoldkjertelen hennes operert bort. Da var hun allerede i gang med studier i digital forretningsforståelse.

– Jeg hadde skrevet bacheloroppgaven for 17 år siden, men manglet noen fag. Nå ville jeg gjøre det ferdig.

Å være student og nyoperert var ikke bare enkelt.

– Jeg kunne nesten ikke svelge og følte meg helt borte mentalt.

– Hvordan gikk det på første eksamen?

– Jeg fikk B og er fornøyd med det.

I juni i år var bachelorgraden i administrasjon og ledelse i boks.

2019: Et halv år etter hjerteoperasjonen ble skjoldbruskkjertelen hennes fjernet. Foto: Privat


Må forstå sykdommen

Livet uten skjoldkjertel krever nøyaktig oppfølging. Therese går til privat endokrinolog én gang i året og følger nøye med på blodprøver og vitaminverdier.

– Du må forstå sykdommen selv. Legene har kanskje en halv dags undervisning om stoffskifte. Resten må du finne ut av på egen hånd.

Hun bruker kunstig intelligens for å tolke prøvesvar og justere kosttilskudd.

– Du får ikke beskjed fra legen om at D-vitaminet burde være høyere hvis det er «innafor». Men du merker det på kroppen.

Stoffskifteverdiene har også gått opp og ned etter at Therese fikk fjernet skjoldkjertelen.

– Jeg merker det godt hvis jeg har tulla med medisinene, sier hun.

 

Mer tilrettelegging

Therese har vært aktiv i Stoffskifteforbundet, både som styremedlem i Vestfold og i et vikariat i administrasjonen. Hun er opptatt av at arbeidsgivere må ta mer ansvar for å forebygge utbrenthet og tilrettelegge bedre for ansatte med helseutfordringer.

– Jeg pushet meg selv for hardt. I ettertid har jeg sett at det er et problem. Det er viktig at også arbeidsgivere tenker mer på hvordan de kan hindre at folk blir syke av jobben sin. Utbrenthet kan være med på å utløse autoimmune sykdommer.

Å bli ufør har aldri vært aktuelt for Therese.

– Jeg har hele tiden gjort noe. Skrevet, hjulpet Zahid, danset, hatt styreverv og jobbet frivillig. Jeg vurderte å tegne et kart i CV-en for å vise at det ikke er et hull der, men et kupert landskap.

AKTIV: Å finne aktiviteter som gir glede og fellesskap har vært viktig for Therese. Hun danser hip hop, lady-style og jazz på med over 30 voksne damer, og hun har startet en Facebook-gruppe for personer som har fjernet hele skjoldkjertelen. Nå er hun jobbsøker. Foto: Lasse Jangås


Jobbsøking

Nå er hun altså i full gang med å søke jobber.

– Jeg håper å bli raskt tatt imot av arbeidslivet på tross av det jeg har vært igjennom. Jeg har lyst bidra til enkeltmenneskers liv, enten gjennom karriere- eller studieveiledning eller ved å jobbe med HR.

Trening er fortsatt viktig, men hun tar det roligere nå.

– Jeg trente hardt før og ble bare mer sliten. Nå vet jeg bedre. Jeg må ikke ta meg helt ut. Det blir aldri crossfitsamling på meg.

Therese er glad for at systemet har tillatt henne å være syk.

– Jeg føler meg heldig som bor i Norge. Selv om jeg har måttet hvile mye, har jeg fått lov til å være hjemme og kunnet ta meg av barn og hjem. Nå er jeg klar for å bli en del av arbeidslivet igjen.

Andre innlegg

Kirurgi er ikke eneste alternativ mot knuter

Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ny forskning på Graves:

Av Lasse Jangaas • 6. oktober 2026
Tarmfloraen kan spille en rolle
Se flere innlegg