Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Mette Kaaby • 21. mai 2026

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Vi snakker altså om en folkesykdom. En «glemt» folkesykdom, fordi mange av de som er rammet ikke har kapasitet til å gi lyd fra seg og fordi så få bryr seg om å forske på sykdommen deres.

Og fordi så mange ikke får tilgang på annet enn standardbehandlingen, som slett ikke hjelper alle.


Men mange har ikke engang kommet så langt at de har fått diagnosen. Altfor mange går fortsatt i årevis med plagene sine uten at det oppdages at de er stoffskiftesyke, fordi symptomene forveksles med andre lidelser.

Sakte går det nedover med formen, de orker mindre og mindre, får ofte hjernetåke og sterkere plager, mange mister venner og en del forsvinner ut av arbeidslivet fordi ingen har tatt seg bryet med å undersøke hva som faktisk feiler dem.

På Stoffskifteforbundets kontor får vi telefoner fra fortvilte mennesker som tidligere har blitt lagt inn på psykiatriske sykehus fordi de ikke lenger er seg selv, og så har det vist seg at årsaken var en stoffskiftesykdom.

Vi har snakket med – og skrevet om – urovekkende mange kvinner som har født barn, og som har klappet fullstendig sammen etterpå. Men i stedet for å sjekke stoffskiftet deres, har legene deres slått seg til ro med «fødselsdepresjon».

Resultatet for de fleste av dem er en ødelagt barselstid, en av de viktigste i livet og en de aldri får tilbake.

Noen har vært så langt nede at de har vurdert å avslutte livet.


Det trengs altså mer og oppdatert kunnskap om stoffskiftesykdom hos fastleger. Vi jobber hardt for å hjelpe dem med det, og vi møter heldigvis velvilje hos de vi når ut til. Men vi har et godt stykke vei å gå.


Svært mange med stoffskiftesykdom har god effekt av standardbehandling. Men det er en utbredt misforståelse at bare pasienten får Levaxin, vil alt ordne seg.

Så enkelt er det nemlig ikke. 10-20 prosent av de med lavt stoffskifte oppnår ingen, eller liten, effekt av standardbehandlingen som gis.

Da snakker vi om 25.000-50.000 nordmenn, de fleste av dem kvinner (ca. 80 prosent).

I tillegg kommer det en gruppe pasienter som oppnår en viss effekt med standardmedisinen, men som er ganske langt unna sitt «vanlige jeg».

Da får de ofte beskjed om at det må være «noe annet» som feiler dem. For noen er dette riktig, men langt fra alle. Det viktige er å huske at alle pasienter er forskjellige, kroppene deres er ikke like og fungerer ikke likt. De responderer heller ikke likt på medisin.

Derfor er vårt mantra at stoffskiftesyke må vurderes og behandles individuelt.


For alle som ikke kommer i mål med standardbehandling er veien unødvendig bratt og lang. Etter at de syntetiske standardmedisinene gjorde sitt inntog på 1960- og 70-tallet, har det knapt skjedd noen utvikling på medisinfronten.

Det finnes andre medisiner som enten kan kombineres med standardmedisin eller tas alene, og en stadig økende mengde internasjonal forskning viser at slik kombinasjonsbehandling er både trygg og effektiv. Vi har mange medlemmer som rapporterer om stor bedring med slik behandling.

Men for dem er alt gjort vanskelig.

Mange fastleger, som er de som behandler pasienter med lavt stoffskifte, er enten skeptiske til kombinasjonsbehandling eller har for liten kunnskap om det. Pasientene deres står da i praksis igjen med to valg:

Enten akseptere at de ikke blir bedre eller oppsøke en privatpraktiserende lege med nok kunnskap. Det siste kan bare de mest ressurssterke.

Dette er altså Forskjells-Norge i all sin glans.


Norske helsemyndigheter hjelper ikke til. Tvert imot, de strammer inn, gjør alt vanskeligere.

Det nyeste er at fastlegene ikke lenger får skrive ut tilleggsmedisinen veldig mange trenger i de dosene de faktisk skal ha. De får nå bare lov til å skrive ut tabletter med så høy dose at tusenvis av mennesker sitter hjemme ved kjøkkenbordet og forsøker å dele opp de små tablettene sine i fire eller åtte temmelig omtrentlig like deler. Fordi Helsedirektoratet mener at det nok er best slik.


Det trengs mer oppmerksomhet rundt stoffskiftesykdom, både for at mennesker som rammes får diagnosen raskest mulig og dermed kommer i gang med behandling, og for at de skal kunne behandles riktig og individuelt.


Vi tror bestemt at fastlegene gjør så godt de kan. De har mange sykdommer å forholde seg til, og symptomene på stoffskiftesykdom kan stemme overens med mye annet. Derfor roper vi ut nå, under Stoffskiftemåneden i mai, fordi stoffskiftesykdom skal være på radaren. Ved mistanke er det altså bare snakk om en blodprøve. Og hvis pasienten ikke kommer i mål med behandlingen, er det lov å søke kunnskap hos spesialister.


Vi trenger så sårt at flere har mer kunnskap om dette, at helsemyndighetene vil bidra til å hjelpe, og at venner, familie, arbeidsgivere og samfunnet ellers forstår hvorfor mange tusen nordmenn sliter tungt i hverdagen.


Så takk for at du leste dette, takk for oppmerksomheten. Vi er glade for at du nå vet mer.



Andre innlegg

19. august 2026
Stillingen er et 3 måneders engasjement!
Av Lasse Jangaas 19. august 2026
Ny forskning viser hvor dynamisk stoffskiftet er – og hvorfor blodprøver må tolkes i sammenheng med pasientens symptomer. Behandling med levotyroksin (Levaxin) har som regel som mål å bringe TSH tilbake innenfor normalområdet. For mange er dette også tilstrekkelig til at symptomene på lavt stoffskifte bedres betydelig eller forsvinner. Men dette gjelder ikke alle. En del pasienter opplever fortsatt symptomer som tretthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke», selv om TSH og FT4 ligger innenfor referanseområdet. Dette er en kjent problemstilling i forskningen. En amerikansk gjennomgang fra 2024 anslo at omtrent én av fire pasienter som behandles med levotyroksin fortsatt rapporterer symptomer til tross for normal TSH. En ny systematisk oversikt og metaanalyse , publisert i Frontiers in Endocrinology i august 2026, bidrar til ny innsikt på dette feltet. Forskerne har samlet data fra 15 studier og undersøkt hvordan TSH, FT3, FT4 og total T3 påvirkes av lengre perioder med fullstendig faste. T3 faller – mens FT4 holder seg stabilt Det tydeligste funnet er at faste fører til en betydelig reduksjon i FT3 og total T3. TSH faller også moderat, mens FT4 i gjennomsnitt ikke endres signifikant. Funnene betyr ikke at skjoldbruskkjertelen nødvendigvis har «sluttet å virke» eller at faste svekker kjertelen, men mønsteret tyder på at kroppen endrer hvordan stoffskiftehormonene reguleres og omsettes når energitilgangen er lav. En viktig del av dette er omdanningen av T4 til T3 i kroppens vev. T4 er det viktigste hormonet som produseres av skjoldbruskkjertelen, mens mye av kroppens T3 dannes gjennom omdanning av T4 utenfor kjertelen. Studien viser at denne omdanningen ser ut til å bli redusert ved faste. Kroppen får dermed mindre T3 tilgjengelig, samtidig som FT4 i stor grad bevares, og kan derfor være et godt eksempel på at stoffskiftehormonene ikke bare forteller oss hvor mye hormon skjoldbruskkjertelen produserer. De er også en del av et større reguleringssystem som hele tiden tilpasser seg kroppens situasjon. – Et blodprøvesvar er et øyeblikksbilde For pasienter med lavt stoffskifte er det interessant at studien viser at en blodprøve forteller oss hva nivåene av TSH, FT4 og eventuelt FT3 er på det tidspunktet prøven tas. Blodprøveresultatene gir verdifull informasjon, men det er ikke nødvendigvis hele bildet av hvordan stoffskiftet fungerer over tid. Dersom en frisk person med normale stoffskifteprøver gjennomgår flere døgn med fullstendig faste, kan T3-nivået falle betydelig uten at hen dermed har utviklet en ny sykdom i skjoldbruskkjertelen. Det er bare kroppen som har endret reguleringen. Studien viser derfor at stoffskifteprøver bør tolkes i lys av kroppens fysiologiske situasjon – ikke isolert fra den. Hva med de som bruker Levaxin? Studien undersøkte ikke pasienter med lavt stoffskifte som brukte levotyroksin, og den undersøkte heller ikke vanlig periodisk faste. Forskerne inkluderte studier av fullstendig faste i minst 24 timer, og fasten kunne vare opptil ti dager. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at pasienter på Levaxin med normal TSH har for lite T3. Den illustrerer derimot at dersom kroppens regulering av omdanningen fra T4 til T3 i vevet varierer med den fysiologiske situasjonen, kan det i teorien bidra til at forholdet mellom T4 og T3 ikke er helt identisk hos alle mennesker eller i alle situasjoner. Studien konkluderer imidlertid ikke med at en pasient med vedvarende symptomer bør ha mer T4 eller få T3-behandling. Ikke et valg mellom blodprøver og symptomer For pasienter som fortsatt har symptomer tross normal TSH, viser altså ikke studien at behandlingen nødvendigvis er feil, men at de ikke automatisk skal avvises fordi «prøvene er normale». De senere årene har det vært økende oppmerksomhet rundt at blodprøvene må tolkes sammen med pasientens symptomer, behandling og øvrige kliniske situasjon. Den nye studien støtter opp under dette: Kroppen kan endre stoffskiftehormonenes regulering uten at selve skjoldbruskkjertelen nødvendigvis er blitt dårligere. Et laboratorieresultat er ikke en fullstendig beskrivelse av pasientens helse – men informasjon som må forstås i riktig sammenheng. For pasienter med vedvarende symptomer betyr det heller ikke at alle svarene finnes i T3. Det betyr heller ikke at TSH har mistet sin verdi. Studien peker i stedet mot at god behandling handler om mer enn å få et tall innenfor et referanseområde. Sammenhengen mellom hormonverdier, hormonvirkning i vevene, symptomer og livskvalitet forblir derfor et viktig tema i forskningen på hypothyreose.
Av Lasse Jangaas 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»
Se flere innlegg