Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Vi snakker altså om en folkesykdom. En «glemt» folkesykdom, fordi mange av de som er rammet ikke har kapasitet til å gi lyd fra seg og fordi så få bryr seg om å forske på sykdommen deres.

Og fordi så mange ikke får tilgang på annet enn standardbehandlingen, som slett ikke hjelper alle.


Men mange har ikke engang kommet så langt at de har fått diagnosen. Altfor mange går fortsatt i årevis med plagene sine uten at det oppdages at de er stoffskiftesyke, fordi symptomene forveksles med andre lidelser.

Sakte går det nedover med formen, de orker mindre og mindre, får ofte hjernetåke og sterkere plager, mange mister venner og en del forsvinner ut av arbeidslivet fordi ingen har tatt seg bryet med å undersøke hva som faktisk feiler dem.

På Stoffskifteforbundets kontor får vi telefoner fra fortvilte mennesker som tidligere har blitt lagt inn på psykiatriske sykehus fordi de ikke lenger er seg selv, og så har det vist seg at årsaken var en stoffskiftesykdom.

Vi har snakket med – og skrevet om – urovekkende mange kvinner som har født barn, og som har klappet fullstendig sammen etterpå. Men i stedet for å sjekke stoffskiftet deres, har legene deres slått seg til ro med «fødselsdepresjon».

Resultatet for de fleste av dem er en ødelagt barselstid, en av de viktigste i livet og en de aldri får tilbake.

Noen har vært så langt nede at de har vurdert å avslutte livet.


Det trengs altså mer og oppdatert kunnskap om stoffskiftesykdom hos fastleger. Vi jobber hardt for å hjelpe dem med det, og vi møter heldigvis velvilje hos de vi når ut til. Men vi har et godt stykke vei å gå.


Svært mange med stoffskiftesykdom har god effekt av standardbehandling. Men det er en utbredt misforståelse at bare pasienten får Levaxin, vil alt ordne seg.

Så enkelt er det nemlig ikke. 10-20 prosent av de med lavt stoffskifte oppnår ingen, eller liten, effekt av standardbehandlingen som gis.

Da snakker vi om 25.000-50.000 nordmenn, de fleste av dem kvinner (ca. 80 prosent).

I tillegg kommer det en gruppe pasienter som oppnår en viss effekt med standardmedisinen, men som er ganske langt unna sitt «vanlige jeg».

Da får de ofte beskjed om at det må være «noe annet» som feiler dem. For noen er dette riktig, men langt fra alle. Det viktige er å huske at alle pasienter er forskjellige, kroppene deres er ikke like og fungerer ikke likt. De responderer heller ikke likt på medisin.

Derfor er vårt mantra at stoffskiftesyke må vurderes og behandles individuelt.


For alle som ikke kommer i mål med standardbehandling er veien unødvendig bratt og lang. Etter at de syntetiske standardmedisinene gjorde sitt inntog på 1960- og 70-tallet, har det knapt skjedd noen utvikling på medisinfronten.

Det finnes andre medisiner som enten kan kombineres med standardmedisin eller tas alene, og en stadig økende mengde internasjonal forskning viser at slik kombinasjonsbehandling er både trygg og effektiv. Vi har mange medlemmer som rapporterer om stor bedring med slik behandling.

Men for dem er alt gjort vanskelig.

Mange fastleger, som er de som behandler pasienter med lavt stoffskifte, er enten skeptiske til kombinasjonsbehandling eller har for liten kunnskap om det. Pasientene deres står da i praksis igjen med to valg:

Enten akseptere at de ikke blir bedre eller oppsøke en privatpraktiserende lege med nok kunnskap. Det siste kan bare de mest ressurssterke.

Dette er altså Forskjells-Norge i all sin glans.


Norske helsemyndigheter hjelper ikke til. Tvert imot, de strammer inn, gjør alt vanskeligere.

Det nyeste er at fastlegene ikke lenger får skrive ut tilleggsmedisinen veldig mange trenger i de dosene de faktisk skal ha. De får nå bare lov til å skrive ut tabletter med så høy dose at tusenvis av mennesker sitter hjemme ved kjøkkenbordet og forsøker å dele opp de små tablettene sine i fire eller åtte temmelig omtrentlig like deler. Fordi Helsedirektoratet mener at det nok er best slik.


Det trengs mer oppmerksomhet rundt stoffskiftesykdom, både for at mennesker som rammes får diagnosen raskest mulig og dermed kommer i gang med behandling, og for at de skal kunne behandles riktig og individuelt.


Vi tror bestemt at fastlegene gjør så godt de kan. De har mange sykdommer å forholde seg til, og symptomene på stoffskiftesykdom kan stemme overens med mye annet. Derfor roper vi ut nå, under Stoffskiftemåneden i mai, fordi stoffskiftesykdom skal være på radaren. Ved mistanke er det altså bare snakk om en blodprøve. Og hvis pasienten ikke kommer i mål med behandlingen, er det lov å søke kunnskap hos spesialister.


Vi trenger så sårt at flere har mer kunnskap om dette, at helsemyndighetene vil bidra til å hjelpe, og at venner, familie, arbeidsgivere og samfunnet ellers forstår hvorfor mange tusen nordmenn sliter tungt i hverdagen.


Så takk for at du leste dette, takk for oppmerksomheten. Vi er glade for at du nå vet mer.



Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 9. november 2026
Ny forskning på Graves' øyesykdom
Se flere innlegg