Ofte stilte spørsmål

Skjoldbruskkjertelen er en sommerfuglformet kjertel foran på halsen, like nedenfor strupehodet. 

Kjertelen produserer de livsviktige hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som føres med blodstrømmen til celler i hele kroppen. Hormonene hjelper til med å kontrollere hvor raskt kroppen bruker energien fra mat (stoffskiftet), og de påvirker blant annet hjernen, hjertet, leveren, mage/tarm og huden.

Ulike sykdommer kan gjøre at skjoldbruskkjertelen lager for lite hormoner (lavt stoffskifte/hypotyreose) og kroppen går på «lavgir» – eller for mye hormoner (høyt stoffskifte/hypertyreose), der kroppen går på «høygir».

Klikk her for å lese mer om lavt stoffskifte.

Klikk her for å lese mer om høyt stoffskifte.

Autoimmune sykdommer oppstår som følge av at kroppen feilaktig starter å produsere antistoff som gjennomgående angriper kroppens egne friske celler og vev. Det finnes mer enn 80 sykdommer som er av autoimmun karakter, mange av dem med overlappende symptomer. I denne kategorien kommer også stoffskifterelaterte sykdommer som Grave’s, Hashimotos og diabetes type 1. Andre Autoimmune sykdommer er for eksempel Cøliaki og Crohns sykdom. 

Det er forskjellige medisiner for høyt og lavt stoffskifte. De vanligste som brukes mot høyt stoffskifte er tyreostatika som Neo-Mercazole (karbomazol) eller propyltiouracil (PTU).

For lavt stoffskifte er det Levaxin, Euthyrox og Liothyronin som er mest vanlig å bruke.

T4 i flytende form, TirosintSol, ble tilgjengelig i Felleskatalogen april 2022, men vil ikke være i salg i Norge og Sverige i 2024.

Det finnes også legemidler som inneholder tyreoideaekstrakt fra svin, blant annet Thryoid NAF, Armour Thyroid, Thyroid Erfa. Disse medisinene kan man ikke få på blå resept i Norge, men man kan få de på hvit resept, og har derfor en høyere pris.

Tyroid er naturlig fremstilt stoffskiftehormon, den består av ekstrakt fra skjoldkjertelen fra enten svin eller fe. I Norge får man denne medisinen kun ved å søke om godkjenningsfritak. Dersom man får innvilget søknaden, får man medisinen på hvit resept og må betale disse selv.

Her er en oversikt med teknisk informasjon over de vanligste Tyriod-preparatene i Norge.

Thyroid NAF

Tilgjengelige styrker: 30 mg, 60 mg og 120 mg

Ratio T3/T4 i 60 mg tablett: T3: 8,3 μg / T4: 35,1 μg

Opprinnelse, Thyroid råvare: Svin

Delestrek på tablett? Ja

Hjelpestoffer: Laktosemonohydrat, maisstivelse, gelatin, magnesiumstearat og talkum

Produsent: Kragerø Tablettproduksjon AS for Apotekforeningen

Produksjonsland: Norge

Regulatorisk status: Reseptpliktig. (For lege: Krever ikke søknad om godkjenningsfritak)

Offentlig refusjon: Nei

Pasientinformasjon: Medfølger ikke. Henvisning på etikett til nafapotek.no

Thyreoid Glostrup

Tilgjengelige styrker: 60 mg og 125 mg

Ratio T3/T4 i 60 mg tablett: T3: 8,3 μg / T4: 35,0 μg

Opprinnelse, Thyroid råvare: Svin

Delestrek på tablett? Ja

Hjelpestoffer: Laktosemonohydrat, potetstivelse, gelatin, magnesiumstearat og talkum

Produsent: Glostrup Apotek

Produksjonsland: Danmark

Regulatorisk status: Reseptpliktig. (For lege: Krever søknad om godkjenningsfritak)

Offentlig refusjon: Nei

Pasientinformasjon: Medfølger ikke

Armour Thyroid

Tilgjengelige styrker: 5 mg, 30 mg, 60 mg, 120 mg og 180 mg

Ratio T3/T4 i 60 mg tablett: T3: 9 μg / T4: 38 μg

Opprinnelse, Thyroid råvare: Svin

Delestrek på tablett? Kun på 180 mg tablett

Hjelpestoffer: Kalsiumstearat, dextrose, mikrokrystallinsk cellulose, natriumstivelseglykolat, opadry white

Produsent: Forest Pharmaceuticals, Inc.

Produksjonsland: USA

Regulatorisk status: Reseptpliktig. (For lege: Krever søknad om godkjenningsfritak)

Offentlig refusjon: Nei

Pasientinformasjon: Medfølger ikke

Thyroid Erfa

Tilgjengelige styrker: 30 mg, 60 mg og 125 mg

Ratio T3/T4 i 60 mg tablett: Ikke kjent

Opprinnelse, Thyroid råvare: Svin

Delestrek på tablett? Nei

Hjelpestoffer: Maisstivelse, magnesium- stearate, sukker og talkum.

Produsent: Erfa

Produksjonsland: Canada

Regulatorisk status: Reseptpliktig. (For lege: Krever søknad om godkjenningsfritak)

Offentlig refusjon: Nei

Pasientinformasjon: Medfølger ikke

Melk/meieriprodukter, tilskudd av jern eller kalsium samt kaffe, kan påvirke opptaket av medisinen. Man bør derfor ta medisinen 30 til 60 minutter før man inntar mat/drikke.

Når kjertelen slutter å produsere tyroksin, trenger den tilskudd av dette hormonet, og man kan derfor ikke spise seg frisk. Men dersom man endrer kosthold, er det viktig å følge med på blodprøveresultatene, da mat og livssituasjon kan påvirke opptaket av medisinen.

Alkohol kan gi økt risiko for en lang rekke sykdommer. En av disse er lavt stoffskifte, fordi cellene som produserer stoffskiftehormoner, kan bli skadet.

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.

Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.

Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Det er også verdt å si at det kan være andre årsaker til at man ikke føler seg frisk enn stoffskiftesykdom.

Derfor er det viktig å ha et godt samarbeid med legen sin om å finne sine egne, optimale blodprøveverdier.

Spesialistene har kommet frem til at for de fleste under behandling bør TSH ligge relativt lavt og anbefaler da følgende områder:

TSH: 0,5–1,5 mlE/L

FT4: fra midtre til øvre del av referanseområdet

Disse verdiene må ikke forveksles med de såkalte referanseverdiene til laboratoriene (TSH: 0,5–3,6 og FT4: 8–20 pmol/L). Referanseverdiene gjelder for friske personer, ikke for de som er under behandling med stoffskiftehormon.

Vi gjentar at de optimale behandlingsverdiene vil variere fra person til person, og at noen få kan trenge en TSH-verdi som ligger enda lavere enn 0,5 for å føle seg godt behandlet. Andre kan fint ligge litt høyere TSH hvis fT4 samtidig ligger i bra nivå, og de føler seg bra.

Det er hormonlaboratoriet på Oslo Universitetssykehus, Aker som har utarbeidet disse målene på bakgrunn av HUNT-undersøkelsen.

Stoffskiftesykdommer kan også påvirke barn, selv om det ikke er så vanlig som hos voksne. 

De vanligste stoffskiftesykdommene hos barn inkluderer hypotyreose (lavt stoffskifte) og hypertyreose (høyt stoffskifte). Barn med stoffskiftesykdom bør følges opp av barnelege. 

Les mer om temaet her:

Barn med stoffskiftesykdom

Stoffskiftesykdom er lett å overse hos barn

Endokrinolog Ingrid Norheim anbefaler at alle som ønsker å bli gravide, enten man har høyt eller lavt stoffskifte, tar en grundig prat med lege, eventuelt spesialist i forkant.

Det er svært viktig å være nøye med å ta stoffskiftemedisinen under svangerskapet, og sjekk verdiene ofte. Ofte må dosen justeres litt opp (ca. 20 prosent) i starten av graviditeten på grunn av de store hormonelle endringene i kroppen. Har man problemer med kvalme og oppkast om morgenen, er det viktig å ta tablettene senere på dagen. Ta ny dose hvis du kaster opp rett etter inntak. Stoffskiftehormonene er avgjørende for vekst og utvikling av fosteret.

Klikk her for å lese mer om stoffskiftesykdom og graviditet.

P-piller, og også hormonbehandling i overgangsalderen, påvirker effekten av Levaxin. Når man tar hormoner, stiger nivået av bindeproteiner i blodet. Man får litt mindre fritt tyroksin og dermed mindre effekt. For å få samme effekt av Levaxin-tabletten må man derfor vanligvis øke dosen litt når man har startet med p-piller. Et typisk eksempel er graviditet, der østrogenet stiger raskt, og Levaxin-dosen må økes gradvis helt fra tidlig i graviditeten. De p-pillene som inneholder minst hormoner, har også minst påvirkning på Levaxin-dosen. Det er  anbefalt med prøvekontroll av stoffskiftet seks til åtte uker etter oppstart eller slutt av p-piller/hormonbehandling, så man kan få justert dosen.

Det er fastlegen som henviser til spesialist/endokrinolog. Dersom du ønsker å gå til privatpraktiserende, kan du bestille uten henvisning. Du kan også ta en titt på www.legelisten.no. Der velger du «endokrinolog» som kategori, så får du opp søkeresultater på spesialister i Norge.

Vi kan dessverre ikke anbefale leger/spesialister da det er store individuelle forskjeller i hvordan man oppfatter en lege i et lege/pasient-forhold.

Har du fått henvisning fra fastlegen din til spesialist, kan du ringe Veiledning for Helsenorge på telefon 23 32 70 00.

Dersom du bruker Levaxin er det ukedosen som er viktig. Dette gjelder ikke dersom du bruker tilleggsmedisiner eller andre medikamenter. Er du usikker, ta kontakt med din fastlege. Du bør ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose dersom du har glemt å ta Levaxin.

Halveringstiden, det vil si tiden det tar fra medisininntak til medisinen er ute av kroppen, er forskjellige for hver medisin. For den vanligste medisinen for lavt stoffskifte, Levaxin, er halveringstiden ca. 7 dager.

Det kan være lurt å sjekke om du har alle vitaminer og mineraler som kroppen trenger. 

Det er vanlig å få mangler som har sammenfallende symptomer med stoffskiftesykdom. Det er derfor viktig å utelukke andre mangler eller diagnoser. Gjør dette i samråd med din fastlege, eller en spesialist.

Kroppen din vil respondere ganske raskt på medisinen. Men det kan ta tid å oppnå optimal dose. Det er derfor viktig at du har god dialog med din lege i oppstartsfasen av medisinering.

Blodprøvene bør tas på morgenen, medisinfastende.

Man bør holde seg til medisininntak på noenlunde samme tidspunkt hvert døgn. For T3-holdige preparater (Liothyronin, Armour, Erfa og liknende) bør dagsdosen helst deles i to og tas morgenen og ettermiddagen, eventuelt kvelden. De bør imidlertid ikke tas sammen med melk eller jerntilskudd, som i stor grad reduserer opptaket av medisinen.

For de med medisiner for høyt stoffskifte anbefales det at medisinene tas om morgenen.

Medisinen bør tas omtrent 30 – 60 minutter før inntak av mat eller drikke.

Årsakene til kreft er uklare. I noen tilfeller er det arvelig, og symptomer omfatter blant annet smertefri hevelse i skjoldbruskkjertelen, diaré, slapphet og store kuler. Opereres man for kreft i skjoldbruskkjertelen, krever det at man følges opp av spesialist og følger et eget behandlingsregime. Behandlingen kan være radioaktivt jod. Det finnes flere typer av denne kreftformen, og de fleste har stort sett svært god prognose.

Det finnes fire behandlingsmetoder for lavt stoffskifte:

• T4-monobehandling er når man får kun syntetisk fremstilt tyroksin som for eksempel Levaxin eller Euthyrox.
• Kombinasjonsbehandling av syntetisk T4 og T3, som for eksempel Levaxin og tilleggsmedisinen Liothyronin.
• Kombinasjonsbehandling av syntetisk T4 og thyroid, for eksempel Levaxin i kombinasjon med Armour (thyroid)
• Den fjerde og siste behandlingsmetoden er thyroid monobehandling, der man kun går på thyroidmedisiner.

Standard behandling er den behandlingen som først utprøves og forekommer oftest ved medisinering av stoffskiftesykdom.

I Norge utskrives hovedsakelig syntetisk fremstilt tyroksin (T4) ved lavt stoffskifte. Det finnes to preparater på blå resept, Euthyrox (inkludert laktosefri) og Levaxin. I noen tilfeller benyttes også tilleggsmedisinen Liothyronin (T3), som også er på blå resept. For høyt stoffskifte finnes det flere behandlingsmetoder, som for eksempel radioaktivt jod eller evt. Neo-mercazole ofte i kombinasjon med Levaxin.

Graves´ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Les mer om Graves’ her (((link)))

Hashimotos tyreoiditt er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til lavt stoffskifte. Les mer om Hashimotos her (((link)))

TSH, thyreoideastimulerende hormon, er et proteinhormon som produseres i hypofysen og som stimulerer produksjonen av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen.

Hypotyreose på grunnlag av autoimmun tyreoiditt – med positivt TPO-antistoff – kan være arvelig til barn eller barnebarn. 

Autoimmun stoffskiftesykdom er imidlertid sjelden hos barn. Det er mye vanligere at man får sykdommen senere i livet. En risikoperiode i livet med tanke på å få autoimmun tyreoiditt er det første året etter fødsler. Det gjelder også aborter. Dersom det er klar mistanke om at et barn har hypotyreose, bør det tas prøver – TSH, FT4 og anti-TPO –, og skjoldkjertelen bør undersøkes om den er forstørret. Ofte vil positiv anti-TPO eller struma være det første tegnet på at det kan være en sykdom i skjoldkjertelen. Prøvetakning på friske barn for å se om det kan være noe i prøvene, anbefales ikke. 

Det er en del barn og unge som får i seg for lite jod i kosten, til og med i Norge. Det vil kunne lede til noe for lavt stoffskifte, symptomer på det, og kanskje også til struma. Jod finnes i sjømat, melk og melkeprodukter. Det finnes også i vitamintabletter med mineraler i. Normalområdet for barn og voksne er likt når det gjelder FT4 og anti-TPO. Man mener imidlertid at barn og unge normalt ligger litt høyere i TSH enn voksne personer.

Ja, flere studier har vist en sammenheng mellom for høyt stoffskifte og en rytmeforstyrrelse som heter atrieflimmer (svært uregelmessig puls, som også kan gå raskt). 

Det er også påvist økt risiko for atrieflimmer når man har normal mengde tyroksin i blodet, men der det regulerende hormonet TSH er mye lavere enn normalt, noe som tyder på økt aktivitet i kjertelen. Derfor   er stoffskifteprøver en rutinemessig del av utredningen ved atrieflimmer.

Både hypotyreose og hypertyreose kan føre til nedsatt kapasitet for fysisk aktivitet. Musklene blir fortere "sure". Men adekvat behandling vil kunne normalisere stoffskiftet og dermed også muskelfunksjon og kapasitet for fysisk aktivitet. Det er flere eksempler på solide idrettsprestasjoner på høyt nivå fra personer med behandlet tyreoideasykdom. Fysisk aktivitet vil øke muskelmassen og kapasiteten for fysisk aktivitet, slik at energiomsetningen i cellene i kroppen blir mer effektiv. Dette fører til at de fleste vil oppleve bedre overskudd og energi ved regelmessig fysisk aktivitet. Det gjelder både personer med og uten tyreoideasykdom. 

Konklusjonen er at det er absolutt OK å drive idrett og fysisk aktivitet på et høyt nivå når stoffskiftesykdommen er adekvat behandlet. Det er viktig å merke seg at dersom Levaxin-dosen økes for mye ved behandling av hypotyreose, for eksempel i håp om å bedre kapasiteten for fysisk aktivitet, vil det skapes et for høyt stoffskifte i kroppen. Det vil føre til det stikk motsatte av det en ønsker å oppnå: nemlig redusert toleranse for fysisk aktivitet og dårligere muskelfunksjon.

Personer med hypotyreose lever like lenge som andre mennesker. Det er imidlertid viktig at Levaxin-dosen er rett. Både for høy og for lav dose kan påvirke sykeligheten i alderdommen. 

Eldre mennesker som har for høyt stoffskifte – for høy dose Levaxin – vil lettere få problemer med hjertet. Man er mer utsatt for rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, angina og blodpropp. I tillegg er man mer utsatt for å få beinskjørhet. Studier har også vist at man kan være mer utsatt for demens, noe som gjelder i høy alder. Derimot: Dersom man har ubehandlet hypotyreose eller Levaxin-dosen er for lav, vil kolesterolverdiene stige, noe som vanligvis leder til åreforkalkning. Levaxin-behovet minsker vanligvis hos kvinner etter overgangsalderen. Det er derfor viktig at verdiene følges oppover i alderen, og at dosen senkes om prøvene ligger i overkant. Også hos eldre doserer man Levaxin etter TSH, som bør ligge mellom 1 og 2 hos eldre, og etter FT4, som bør ligge midt i normalområdet.

Den vanligste formen for hypotyreose er autoimmun tyreoiditt, også kjent som Hashimotos tyreoiditt. Denne tilstanden utvikler seg gradvis når stoffskifteverdiene sakte synker. Mer enn 90 prosent av personer med denne sykdommen kan ha høye nivåer av antistoffer mot stoffer i skjoldkjertelen, kjent som anti-TPO. Enkelte individer kan ha svært høye nivåer av disse antistoffene. Anti-TPO-antistoffet angriper og skader skjoldkjertelen. 

Tilsvarende kan andre autoimmunrelaterte sykdommer utvikle seg på grunn av høye antistoffnivåer som kroppen selv produserer. For eksempel observeres dette ved utvikling av diabetes som krever insulin, der høye nivåer av flere ulike antistoffer kan måles. Det samme kan oppstå ved svikt i binyrefunksjonen, der høye nivåer av binyrebarkantistoffer kan påvises, samt ved glutenallergi og pernisiøs anemi (B12-mangel). Disse tilstandene er alle autoimmune sykdommer, en type allergiske reaksjoner, der kroppen feilaktig produserer antistoffer mot eget vev. Dette fører gradvis til nedsatt funksjon i de berørte organene. 

Autoimmune sykdommer kan ha en arvelig komponent. Hvis noen i familien har en eller flere av disse sykdommene, kan andre familiemedlemmer være mer utsatt for å utvikle autoimmune sykdommer. Likevel kan de manifestere seg på forskjellige måter. Én person kan få hypotyreose, en annen kan utvikle glutenallergi eller diabetes som krever insulin, eller kanskje den immunologiske formen av høyt stoffskifte kjent som Graves' sykdom.

Symptomene ved lavt stoffskifte kalles gjerne uspesifikke. Det betyr at de kan skyldes mange ting. Det vanligste symptomet – unormal tretthet – er meget vanlig og kan ha mange årsaker. Derfor er blodprøver avgjørende for diagnosen. Det er likevel viktig å vurdere symptomene og prøvesvarene i forhold til hver andre. Mange ligger i en gråsone, der prøvene ikke viser klart for lavt stoffskifte, men likevel gir en pekepinn på at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer optimalt. Typiske funn er stigning av anti-TPO, lav normal fritt T4 og høy normal eller lett forhøyet TSH. I den grad en person med slike blodprøveresultater presenterer en rekke symptomer assosiert med lavt stoffskifte, kan det være mulig at autoimmun tyreoiditt, altså betennelse i skjoldbruskkjertelen, og grenselavt stoffskifte er en vesentlig årsak til symptomene.