Stoffskiftesykdom er lett å overse hos barn

Det er viktig at foreldre ikke aksepterer at det er noe barn ”vokser av seg” hvis de blir uvanlig slappe og trette over tid. De må da sjekkes grundig for å utelukke eller bekrefte at det dreier seg om stoffskiftet, oppfordrer barnelege Jens Jørgensen ved Pediatrisk Forskningsinstitutt på Rikshospitalet.


– Også i barnehagen og på skolen må de være oppmerksomme på at det kan ligge sykdom til grunn når barn ikke har et overskudd. Barn med en stoffskiftesykdom må dessuten følges spesielt opp. De kan ofte slite med språkutviklingen og konsentrasjonsevnen og bli veldig utmattet av å følge med på aktiviteter og undervisning. Det er også viktig at de får en optimal medisinsk behandling, sier Jørgensen.

På seminaret deltar også psykolog Audhild Løhre, leder av NTFs faglige råd. Hun vil redegjøre for PP-tjenesten og hva man kan kreve av spesiell oppfølging og undervisning for barn med sykdom i thyreoidea.

Forbundsleder Bente Bakke uttaler at det er første gang NTF arrangerer et seminar for foreldre til denne gruppen barn med en kronisk sykdom. Det viser seg å være et stort behov for disse foreldrene å komme sammen og utveksle erfaringer. Selv om sykdom i thyreoidea kan ramme begge kjønn og alle aldersgrupper, er det bare ca. 17 barn som fødes med medfødt hypothyreose pr. år. Et ukjent antall erverver sykdommen i løpet av barneårene, og for disse er det er viktig med en tidlig diagnose for å begrense skadevirkningene.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg