Høyt stoffskifte
Hva er høyt stoffskifte?
Høyt stoffskifte (hypertyreose) kommer av at skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin. Alle prosessene i kroppen går dermed fortere enn normalt – kroppen går på «høygir».
Symptomene kan være mange og varierer fra person til person. Alt fra vektnedgang, uro og hjertebank til depresjon/engstelse og følelsen av å være utmattet. Klassiske tegn man ser etter er økt hjertefrekvens, skjelvinger i fingre, øyeforandringer, knuter i halsen, og hudforandringer.
Her er mer informasjon om hypertyreose:
Symptomer på høyt stoffskifte
Det er viktig å huske at symptomene på hypertyreose kan variere fra person til person og noen ganger kan være milde, og gradvis utvikle seg over tid til kraftige utslag. En lege kan gjennomføre grundige undersøkelser og blodprøver for å bekrefte diagnose, henvise til endokrinolog og skreddersy riktig behandling basert på individuelle behov.
Vekttap og økt appetitt
Til tross for økt matinntak kan personer med hypertyreose oppleve ufrivillig vekttap på grunn av økt metabolisme og fettforbrenning.
Hjerteproblemer
Økt skjoldbruskhormon kan føre til raskere puls (hjertebank), uregelmessig hjerterytme (arytmi) og økt risiko for hjerteproblemer som hjertesvikt eller hjerteinfarkt.
Nervøsitet og irritabilitet
Overproduksjonen av hormoner kan påvirke nervesystemet og forårsake uro, angst, irritabilitet, nervøsitet eller panikkanfall.
Tretthet og muskelsvakhet
Selv om hypertyreose øker metabolismen, kan det også føre til muskelsvakhet og tretthet på grunn av økt energiforbruk.
Endringer i menstruasjonssyklusen
Kvinner med hypertyreose kan oppleve uregelmessig menstruasjon eller til og med fravær av menstruasjon (amenoré).
Hud- og håndforandringer
Noen oppleve tørr hud, hårtap eller endringer i hårkvaliteten som økt skjørhet eller tynnere hår, eller håravfall. Noen får utslett og utvikler partier der underhuden blir fortykket og får et pløsete utseende (pretibialt myksødem).
Diagnostisering
Diagnostisering av hypertyreose innebærer vanligvis en kombinasjon av kliniske vurderinger, fysiske undersøkelser og laboratorietester for å bekrefte tilstanden. Her er noen trinn som vanligvis inngår i diagnosen:
- Symptomundersøkelse og fysisk undersøkelse: Legen vil først samle inn informasjon om pasientens symptomer, medisinske historikk og utføre en grundig fysisk undersøkelse. Symptomer som vekttap, hjertebank, skjelvinger, tretthet og øyeplager kan gi indikasjoner på hypertyreose.
- Blodprøver: En vanlig blodprøve for å diagnostisere hypertyreose innebærer å måle nivåene av skjoldbruskhormoner (T3 og T4) og skjoldbruskstimulerende hormon (TSH) produsert av hypofysen. Lavt nivå av TSH sammen med høye nivåer av T3 og T4 kan indikere hypertyreose.
- Antistofftesting: I tilfeller der Graves' sykdom mistenkes, bør legen alltid utføre tester for å påvise spesifikke antistoffer i blodet, som TSI (thyreoideastimulerende immunglobuliner), som er karakteristiske for denne tilstanden.
- Skjoldbruskscintigrafi: Dette er en billedundersøkelse hvor man bruker radioaktivt stoff for å vurdere skjoldbruskkjertelens funksjon. Det kan bidra til å identifisere områder av økt eller unormal aktivitet i skjoldbruskkjertelen, for eksempel knuter eller svulster.
- Ultralyd av skjoldbruskkjertelen: Ultralyd kan brukes for å undersøke skjoldbruskkjertelens størrelse, form og tilstedeværelse av knuter eller cyster.
Det er viktig å huske at individuelle forskjeller kan påvirke hvordan hypertyreose diagnostiseres og behandles. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte pasients behov og helsetilstand.
En grundig vurdering og oppfølging med en lege er avgjørende for å sikre riktig diagnose og behandling.
Behandling
Behandlingen av hypertyreose avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden av tilstanden og pasientens øvrige helsetilstand. Her er noen vanlige behandlingsmetoder:
Medikamentell behandling: Dersom tilstanden skyldes Graves’ sykdom er den vanligste medisinske tilnærmingen å bruke medisiner som blokkerer produksjonen av skjoldbruskhormoner eller reduserer deres virkning. De vanligste medisinene som brukes er tyreostatika som Neo-Mercazole (karbomazol) eller propyltiouracil (PTU). Disse medisinene reduserer produksjonen av skjoldbruskhormoner ved å hemme enzymene som er involvert i deres produksjon.
Radioaktivt jodbehandling:
Dette innebærer å ta radioaktivt jod oralt, som deretter blir absorbert av skjoldbruskkjertelen. Den radioaktive strålingen ødelegger deler av skjoldbruskkjertelens celler og reduserer dermed hormonproduksjonen. Denne behandlingen kan føre til hypotyreose som en bivirkning, og pasienter kan trenge erstatning med skjoldbruskhormoner etterpå.
Kirurgi (thyreoidektomi): I sjeldne tilfeller, spesielt hvis andre behandlingsformer ikke er effektive eller ikke kan brukes, kan kirurgisk fjerning av deler av eller hele skjoldbruskkjertelen være nødvendig. Dette kan være aktuelt ved svært alvorlige tilfeller av hypertyreose eller hvis det er svulster som forårsaker overproduksjonen av hormoner.
Øyebeskyttelse: For personer med Graves' sykdom som også opplever øyeplager (Graves' oftalmopati), kan behandlingen inkludere bruk av fuktighetsgivende øyedråper, betennelsesdempende medisiner eller kirurgiske inngrep for å korrigere øyeendringer.
Referanseområder og behandlingsmål
Referanseområder for skjoldbruskhormoner og behandlingsmål for hypertyreose varierer noe avhengig av laboratoriepraksis og individuelle helsefaktorer. Likevel, her er noen generelle retningslinjer:
- Referanseområder for skjoldbruskhormoner: Normalområdet for skjoldbruskhormoner kan variere mellom laboratorier, men vanligvis er følgende retningslinjer gjeldende:
- Total T4: Ca. 11 - 22 pmol/L.
- Total T3: Ca. 3,5 – 6,5 pmol/L.
- TSH: Ca. 0,5 - 4,0 mlU/L.
- Behandlingsmål for hypertyreose inkluderer:
- Normalisering av skjoldbruskhormonnivåer til referanseområdet eller til et passende nivå som eliminerer symptomer og reduserer risikoen for komplikasjoner.
- Reduksjon av symptomer som hjertebank, skjelvinger, nervøsitet, vekttap, og andre karakteristiske symptomer.
- Kontroll av eventuelle underliggende årsaker til hypertyreose, som for eksempel behandling av Graves' sykdom eller andre spesifikke tilstander.
Behandlingsmålet kan variere avhengig av individuelle faktorer som alder, helsetilstand, tilstedeværelse av komplikasjoner og den underliggende årsaken til hypertyreose.
Årsaker til høyt stoffskifte
Hypertyreose kan skyldes ulike forhold som påvirker skjoldbruskkjertelen og dens hormonproduksjon. De vanligste årsakene inkluderer:
Graves' sykdom: Dette er den vanligste årsaken til høyt stoffskifte, og er en autoimmun tyreoideasykdom. 70-80% av pasienter som diagnostiseres med høyt stoffskifte, har denne sykdommen. Graves sykdom gjør at skjoldbruskkjertelen forstørres. Denne autoimmune lidelsen fører til at kroppens immunsystem produserer antistoffer som etterligner virkningen av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH). Disse antistoffene stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere mer T3 og T4-hormoner enn kroppen trenger.
Når noen har en autoimmun sykdom, oppfatter immunsystemet feilaktig kroppens eget vev som fremmed og farlig, noe som resulterer i en immunrespons mot disse cellene eller vevet. Dette kan føre til betennelse og skade på det vevet eller organet som er angrepet.
Årsaken til Graves sykdom er ukjent. Sykdommen forekommer opptil 4-5 ganger så ofte hos kvinner som hos menn. Risikoen for å få Graves sykdom er høyere under og etter et svangerskap. Den er også høyere hos personer med infeksjonssykdommer, og hos pasienter som avslutter kortisonbehandling.
Skjoldbruskkjertelknuter (nodulær struma): Skjoldbruskkjertelknuter eller svulster kan utvikle seg på skjoldbruskkjertelen og begynne å produsere hormoner på egen hånd, uavhengig av kroppens normale reguleringssystemer. Disse knutene kan føre til en overproduksjon av skjoldbruskhormoner.
Subakutt thyroiditt: Dette er en tilstand der skjoldbruskkjertelen midlertidig blir betent, noe som kan føre til at store mengder av lagrede skjoldbruskhormoner lekker ut i blodet. Dette kan føre til midlertidig hypertyreose før kjertelen stabiliserer seg igjen. Noen kan utvikle en lett hypotyreose i etterkant, ofte forbigående.
Hashimotos tyreoditt:
Kjennetegnes ved høyt stoffskifte i begynnelsen av sykdomsutviklingen. Etter hvert utvikler pasienten struma (forstørret skjoldbruskkjertel). Etter en stund vil tilstanden gå over i lavt stoffskifte.
Graviditet og postpartum thyroiditt: Noen kvinner kan oppleve midlertidig hypertyreose i løpet av de første månedene etter fødselen, da hormonelle endringer kan påvirke skjoldbruskkjertelen. Dette kan også skifte til hypotyreose senere.
Overdosering av skjoldbruskhormoner: Dette kan oppstå hvis noen tar for mye skjoldbruskhormonmedisin i behandling av hypotyreose eller andre forhold. For mye hormon kan føre til hypertyreose, for eksempel fra bruk av medikamenter som amiodaron, eller overbehandling med tyroksin. Uforholdsmessig høyt inntak av jod, for eksempel fra spesifikke helsekostprodukter, kan også være en årsak.
Hver tilstand og individuell pasient krever vanligvis en tilpasset tilnærming til behandling basert på årsaken og alvorlighetsgraden av hypertyreose.
Sykdommen forekommer hos alle kjønn og i alle aldersgrupper, og kan spesielt blusse opp ved hormonelle svingninger som pubertet, graviditet, fødsel og overgangsalder, og flere kvinner enn menn får høyt stoffskifte.
Subklinisk hypertyreose
Subklinisk hypertyreose later ikke til å være så hyppig som subklinisk hypotyreose. Tilstanden rammer 0,19 prosent av kvinner og 0,05 prosent av menn, ifølge Universitetet i Oslo.
Hos mennesker med subklinisk hypertyreose produserer skjoldbruskkjertelen normale nivåer av T4 og T3. Likevel har de lavere TSH-nivåer enn normalt.
Det finnes få studier på symptomer ved subklinisk hypertyreose. I en studie fra Italia ble det inkludert i alt 23 pasienter, tre menn og 20 kvinner, og en tilsvarende kontrollgruppe.
De med subklinisk hypertyreose oppga at de var betydelig mer plaget med hjertebank, svette, nervøsitet og varmeintoleranse enn kontrollgruppen. De hadde også langt dårligere skår på spørsmål om livskvalitet enn kontrollgruppen.
Subklinisk hypertyreose kan være forbigående eller et forstadium til vanlig hypertyreose, som Graves’ sykdom eller toksisk knutestruma. Tilstanden kan også ses ved overbehandling av hypotyreose og ved behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen.
Vurderingen ved subklinisk hypertyreose og knutestruma blir om det skal gis radiojodbehandling eller ikke. Faktorer som vektlegges her er TSH-verdi (grad av subklinisk forstyrrelse), om forstyrrelsen har vedvart over tid, og om pasienten har symptomer på hypertyreose. Alder vektlegges også i vurderingen.
- Postmenopausale kvinner vil for eksempel ha høyere risiko for osteoporose, og eldre pasienter vil ha høyere risiko for å få atrieflimmer ved subklinisk hypertyreose, forklarer Ann-Elin Meling Stokland, konstituert overlege ved Stavanger Universitetssykehus og spesialist i indremedisin og endokrinologi. Hun sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd.
Pasienter med subklinisk hypertyreose har muligens også økt risiko for å utvikle kognitiv svikt eller demens, ifølge en artikkel hos New England Journal of Medicine.
En kohortstudie som involverte personer i 70-årene, viste en høyere risiko for demens blant deltakere med alvorlig subklinisk hypertyreose, men ikke blant dem med mild subklinisk hypertyreose og eller normal skjoldbruskkjertelfunksjon.
Aktuelt om høyt stoffskifte
