Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever.


Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia.

Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging.

Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring.

 

Tydelig mønster

Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig.

I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling.

 

Forskjell på behandlingsmetoder

Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien.

Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU).

Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen.

– Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Se flere innlegg