Kronisk sykdom - er vi villige til å finne løsninger?

Vi inviterer til åpent seminar tirsdag 7. mai kl. 19-21 for å snakke om kronisk sykdom, den belastning det har på samfunnet og ikke minst den som selv rammes. Vi ønsker å snakke om løsninger, om det er mulig å tenke annerledes og ta i bruk ny teknologi som AI. Dette er et gratis arrangement som er åpent for alle.

Tid og sted: Tirsdag 7. mai kl. 19-21, litteraturhuset i Oslo


klikk her for å melde deg på.


Kronisk sykdom koster samfunnet hundrevis av milliarder årlig. Og i framtiden vil flere og flere rammes. Samfunnskostnadene vil dermed øke drastisk. Norge vil kunne spare enorme summer ved å øke livskvaliteten og bedre samfunnskontakten for de som rammes av kronisk sykdom. Arrangementet ledes av Aslak Bonde, som er politisk kommentator og journalist i blant annet Morgenbladet. 



Kveldens Program

Del 1: Kronisk sykdom og påvirkning på samfunnet.

  • Hva koster kroniske sykdommer samfunnet vårt? v/ Erik Magnus Sæther, partner i Oslo Economics
  • Livet med kronisk sykdom. Drømmen om å få det bedre - samtale med Tor Rune Halset, forbundsleder i Stoffskifteforbundet og Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse
  • Hvor trykker skoen for politikerne, fastlegene og pasientene? Deler vi det samme virkelighetsbildet? Hvilke løsninger ser vi for oss? Debatt med Seher Aydar (R) representant fra Helse- og omsorgskomiteen, Ståle Onsgården Sagabråten (styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin), Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse og Mette Kaaby, generalsekretær i Stoffskifteforbundet


Del 2: Ny teknologi.  Redning eller fallgruve?

  • Vi tenker nytt! v/ Nis Johannsen, Ph.d og fagsjef for digital innovasjon i Helse Sør-Øst
  • Raskere tilbake til et godt liv? Doseringskalkulatoren, en revolusjon for stoffskiftediagnostiserte v/ Vegard Brun, forsker ved UiT, Norges arktiske universitet
  • Er det grunn til optimisme for kronisk syke i møte med helsevesenet? Avsluttende samtale med Ole-Marius Minde Johnsen og Tor Rune Halset


Hvem er det for?

Dette seminaret passer for deg som har en kronisk sykdom, for deg som jobber innenfor helsefeltet, eller for deg som bare er interessert i temaet. Arrangementet er gratis, og alle er velkomne. 

Påmelding

Du kan velge om du vil delta fysisk, eller se det digitalt. Du velger i påmeldingsskjemaet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg