– Legen gjorde meg stoffskiftesyk

Mange med stoffskiftesykdom har slitt med at fastlegen ikke fant diagnosen. For Karen Lucy Spangen var det omvendt: - Jeg fikk sykdommen av legen, sier hun.


Mandag i Østfold, men rundt bordet er stemningen god, tross alt. I kveld skinner sola på vakre Sellebakk øst i Fredrikstad. Den sniker seg også inn gjennom vinduene i Frivilligsentralens lokaler og treffer buketten kvinner som sitter her med pensler, maling, glitter og fjær – og sine egne, unike historier.

Her har Østfold lokallag i Stoffskifteforbundet likepersonstreff, med innlagt workshop foran den internasjonale Stoffskiftedagen 25. mai.

De frammøtte har sommerfugler å dekorere, venner å treffe og historier å dele.

– Å være med her har gitt meg så mye glede og fyll, sier én av dem, før alle bryter ut i latter.

– ÅNEI!! Jeg mente PÅfyll!!!!


Nedslående møte med legen

Allerede ved møtets begynnelse har fire meldt seg til tjeneste på stand under Stoffskiftedagen. Og alle bidrar etter beste evne for å skape blest om stoffskiftesykdom ved hjelp av sommerfuglene som både skal pynte opp og gi noen svar til de som ikke vet så mye.

– Det er mange som ikke vet noe særlig om stoffskiftesykdom.

Det fikk Unni Forsberg merke da hun oppsøkte sin daværende lege for mange år siden. Hun var svært aktiv i hverdagen, men begynte plutselig å legge på seg. Unni hadde også stoffskiftesykdom i familien.

– Men legen avfeide det med å si at jeg «nok var glad i feite sauser», sier hun.

– Og han fulgte opp med å hevde at jeg vel var klar over at de fine fruene på vestkanten i Oslo brukte Levaxin som slankemiddel.



Medlemmer i Østfold lokallag på sommerfugl-workshop i Fredrikstad.


Hadde ingen problemer

Bedre gikk det ikke for Karen Lucy Spangen.

– Jeg var hos legen på en «helsjekk» i år 2000, uten at det var noe galt med meg. Jeg følte meg i god form, men vikarlegen mente noe annet. Jeg fikk et brev etter legebesøket med beskjed om at jeg hadde lavt stoffskifte og måtte begynne med medisiner, sier hun.

– Men du hadde ingen problemer?

– Nei, det var det tydeligvis legen som hadde.

Bivirkningene av medisinen var sterke, og hun gikk i mange år med mye smerte og plager som følge av Levaxinen.

– I tillegg til smertene, ble jeg helt utmattet av medisinene, men da jeg kom til legen med plagene, fikk jeg beskjed om at «gamle mennesker har vondter».

 

Kostet dyrt

Først etter 16 år ble hun hørt. Da fikk hun prøve Armour Thyroid.

– Det endret alt for meg. Jeg fikk et nytt liv, sier Lucy, som ufattelig nok er 82.

I august 2023 fikk hun en ny overraskende beskjed. Et prosjekt ble satt i gang, og gamle prøver ble gjennomgått på nytt.

– To endokrinologer, uavhengig av hverandre, så på prøvesvarene fra den gangen, og begge sier at jeg ikke hadde lavt stoffskifte. Men medisinene jeg har tatt i alle disse årene har tørket inn skjoldbruskkjertelen min og gjort den bitte-bitteliten.

Like etter at hun fikk beskjeden, begynte hun nedtrappingen av medisinene.

– Men siden kjertelen min nå er så skadet, kunne jeg ikke trappe så langt ned. Jeg må fortsatt ta medisiner, sier hun.

Feilbehandlingen har kostet henne dyrt, på flere måter.

– Jeg har kjøpt Armour for over 70.000 kroner. Og livskvaliteten min har vært sterkt redusert siden år 2000.



Feirer 25-årsjubileum

På den andre siden av bordet sitter Jorunn Holmen Olsen. Hun startet dette lokallaget for 25 år siden, og hun sitter fortsatt i styret, nå som kasserer. Jorunn har hørt mange vonde historier i løpet av de siste 25 årene.

– For eksempel kom det en dame innom på et møte for noen år siden som hadde blitt veldig stoffskiftesyk. Hun ble sykere og sykere, men fikk ingen hjelp, og til slutt ble hun lagt inn på et psykiatrisk sykehus. Da flyttet mannen hennes til utlandet med barna og hun satt igjen alene. En fryktelig historie, sier Jorunn Holmen Olsen.

Men det finnes også et hav av gode historier. Fine møter med flotte mennesker, spennende arrangementer, turer, varige vennskap og et lokallag som har vokst kraftig.

I dag har lokallaget over 450 medlemmer.

 

Håper noen kan bidra

Etter 25 år i styret håper hun nå at yngre krefter kan overta.

– Vi er flere som har ønsket avløsning en god stund nå, men foreløpig har vi ikke fått noen til å overta for oss. Og vi kan jo ikke legge ned, sier 75-åringen.

– Vi har jobbet så mye for dette – det er jo veldig givende å kunne hjelpe andre, og disse årene har gitt meg så mye.

– Hvordan startet dette for deg?

– For min egen del begynte det med at jeg ble mer og mer sliten, og til slutt utmattet. Jeg orket ikke noen ting lenger. Jeg er bondejente og har alltid vært ganske sterk, men så døde moren min av kreft og samtidig fikk sønnen min diabetes i en alder av 6-7 år. Det ble ganske mye for meg, og i starten tenkte jeg at dette sikkert var grunnen til at jeg var utmattet, sier hun.


Syk i mange år

Men tiden gikk og Jorunn ble ikke bedre. Til slutt oppsøkte hun fastlegen.

– Legen min mente at jeg ikke var syk, bare sliten og lei meg. Så da gikk jeg med dette i årevis, tunge år, mens jeg skulle ta vare på en kronisk syk sønn og samtidig ikke var frisk selv. Diabetesbehandlingen var jo ikke som i dag; det var gammeldagse sprøyter som måtte trekkes opp med insulin fra flaske og sprøytene måtte kokes etter bruk. Til å begynne med hadde vi heller ikke apparat til å måle blodsukkerverdi, det måtte gjøres på sykehus eller legekontor. Og vi måtte være veldig påpasselig med maten. Min mann og jeg sov ikke en hel natt på mange år, for ved føling og for lavt blodsukker kan man dø, og for høyt er heller ikke bra på sikt. Selvfølgelig var jeg bekymret.

Etter mange tøffe år der hun stadig ble dårligere, tok hun mot til seg og bestilte time på Volvat Medisinske Senter.

- Der tok de prøver og jeg fant omsider ut at jeg hadde lavt stoffskifte.

 

Hva i all verden er dette?

Jorunn visste ingenting om sykdommen hun hadde fått, og prøvde å skaffe seg kunnskap. Heldigvis hadde hun fått medisiner, og et års tid etter at hun startet med Levaxin hørte hun tilfeldigvis på radioen.

– Der ble en fra Stoffskifteforbundet intervjuet, og det var jo veldig interessant. Så jeg ringte til forbundet for å høre om det kanskje kunne være flere i Fredrikstad-området som hadde stoffskifteproblemer. Jeg visste jo ikke hvor mange som har dette, smiler hun.

– Forbundet kunne jo ikke gi meg noen telefonnumre, men de lovte å ringe de medlemmene som bodde i mitt område for å høre om det var greit at jeg tok kontakt. Så ringte de tilbake og ga meg kontaktinformasjon til noen andre stoffskiftesyke i nærheten. Jeg ringte dem, og raskt var vi tre som møttes jevnlig. Vi ville invitere flere til å møtes, og hengte opp lapper på kjøpesentre og lyktestolper i området, husker hun.

– Til det første møtet kom det 15-16 stykker, og da var vi i gang. Det viste seg å være et lokallag i Indre Østfold, et godt stykke unna her, så vi fikk navnet «Fredrikstad og omegn lokallag». Det var virkelig gull verdt for oss å kunne møte likesinnede. Og bare det å få en endokrinolog til å holde et foredrag var ren lykke for oss.



Skrev til Per Egil Hegge

– Dette var også på den tiden Per Egil Hegge skrev boka si om stoffskiftesykdom, så jeg skrev til ham for å høre om han kunne komme til oss og si noen ord. Og han var fantastisk hyggelig! Han kom for å holde et foredrag for oss, uten å ta seg betalt. Vi hadde akkurat fått penger fra forbundet i Oslo – 2000 kroner – og kunne dermed annonsere i avisa. Det endte med fullt hus i en gymsal i Lisleby, minnes Jorunn.

 

Jubileum til høsten

Hegge, som gikk bort i vinter, kom flere ganger tilbake til Østfold og deres arrangementer.

– Etter hvert ble Indre Østfold lokallag lagt ned, og vi fikk da navnet Østfold lokallag, som vi fortsatt har. Og vi har hatt stormøter med massevis av folk, vi har vært på turer og vi arrangerer ofte likepersonsmøter og møter med interessante foredrag.

I år er det 25 år siden oppstarten, og jubileet til høsten skal markeres med møte, foredragsholder og en middag. Jorunn er nå den eneste av de tre initiativtakerne som fortsatt er med.

– Under tidligere jubileer har det kommet mange mennesker, og vi håper på det denne gangen også, sier hun.


Godt for selvfølelsen

De fleste av de frammøtte her i kveld har stilt opp og gjort en stor innsats i lokallaget over mange år. De har vært styremedlemmer, hjulpet til med arrangementer og engasjert seg for saken og de stoffskiftesyke i regionen sin.

– Det har vært så givende å være med, og det er det fortsatt, sier alle.

– Det å møte andre i samme situasjon betyr så mye, og da vi begynte, kunne jo legene så veldig lite om stoffskiftesykdom. I tillegg er det jo også så hyggelige folk her!

Jorunn Holmen Olsen beskriver betydningen slik:

– Jeg husker godt da sønnen min ble konfirmert, og jeg var helt utslitt. Jeg satte meg på et rom hjemme og lurte på om gjestene ikke skulle gå snart. Dette er ting du ikke så lett kan forklare ei venninne som ikke har denne sykdommen. Med det å kunne møte noen her, som vet hva du snakker om og som forstår, det betyr mye. Det at du ikke er alene om det, det gjør noe med selvfølelsen.


Strålende resultat

Kvelden nærmer seg natt nå. Sola har lagt seg allerede, kaffe, twist og pizza er fortært, latteren har sittet løst og deltakerne er sånn passe fornøyd med hva de har fått til med sommerfuglene.

For de fleste er det en stund siden de klipte og malte, og limet klistrer fortsatt fingrene sammen, litt maling har smittet over på hendene, men alle har med seg en hyggelig kveld i bagasjen på vei hjem. Pluss litt glitter som har festet seg i ansikt og i hår.

I kveld skinner disse damene litt ekstra.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg