T4 i flytende form: Tirosint-Sol har ankommet det norske markedet

1. april 2022

Stoffskifteforbundet er et steg nærmere vårt mål om økt mangfold av medisiner, slik at persontilpasset behandling kan bedres ytterligere. Vi har vært i dialog med IBSA Nordic, og har nå gleden av å dele nyheten om at legemiddelselskapet, som står bak utviklingen av T4 i flytende form (Tirosint Sol), har ekspandert i det nordiske markedet.


Deres innovative væske- og mykkapselformuleringer av hormoner for behandling av hypotyreose har nå også kommet til det norske markedet.

IBSA er et legemiddelselskap med hovedkontor i Sveits. IBSA Nordic har hovedkontor i København og ble etablert i 2014 med hensikten om å dekke de behovene som ikke er oppfylt innen visse legemidler. Målet er å gi de eksisterende behandlingene av medisin enda enklere løsninger. Med andre ord bevarer de medisinens egenskaper men gjør behandlingsløsningen enda enklere og mer utviklet. Du kan lese mer om selskapet her.

Hva er Tirosint® – SOL? Kort oppsummert:

  • Tirosint® SOL er en oppløsning til behandling av lavt stoffskifte.
  • Tirosint® SOL inneholder T4, glycerol og renset vand. Den inneholder  ikke  andre tilsetningsstoffer som det kan være i tablettform.
  • Tirosint® SOL fås i 12 styrker fra 13–200 mikrogram. Det betyr at behandlingen lett kan tilpasses individuelle behov. Dosen justeres av en lege.
  • Tirosint® SOL krever ikke oppløsning i magen og tas opp direkte i tarmen.
  • Tirosint® SOL kommer i en endosisbeholder

Hva betyr dette for deg med hypotyreose?

Medisinene som brukes til å behandle hypotyreose i Norge i dag er i tablettform. Levotyroksin i tablettform inneholder de en rekke hjelpestoffer som kan gjøre det vanskeligere å innta og absorbere medisinen, særlig for barn.

Tirosint er en flytende formulering og inneholder kun vann, glyserol og T4. Dette produktet har vært i markedet i Danmark siden 2018, og fungert som et alternativ for noen hypotyreosepasienter. Inntak av legemiddelet gjøres enkelt gjennom munnen, eller oppløses i vann. Medisinen blir da særlig enklere å innta eksempelvis for barn og eldre som har vanskeligheter med å ta sine medisiner i tablettform. Det er det enkleste og mest presise behandlingsvalget for babyer og barn som tar levotyroksin, og pasienter som ikke kan svelge piller eller kapsler.

Legemiddelet Tirosint Sol kommer i endosebeholdere i en mikstur som oppløses. For å sikre at pasientene kan behandles i henhold til deres individuelle behov, er endosebeholdere tilgjengelige i 12 doseringsstyrker fra 13 til 200 mikrogram levotyroksinnatrium, slik at det ideelt sett kun skal tas én endosebeholder per dag.

Den totale dagsdosen av levotyroksin bør helst tas som en enkeltdose, om morgenen på tom mage, minst en halv time før frokost.  Denne medisinen er foreløpig ikke på refusjon. Mer informasjon om Tirosint Sol med priser blir tilgjengelig i  Felleskatalogen, som du finner her.

For deg som starter levotyroksinbehandling for hypotyreose, kan Tirosint Sol være en enklere løsning for medisininntak og for å få en presis, konsistent dosering.

Doseringsinstruksjonene betraktes som retningslinjer, og bruk av legemiddelet gjøres i samråd med din lege.

Andre innlegg

Forskere fant link mellom endometriose og stoffskiftesykdom

Av Lasse Jangaas • 6. mars 2026
Kvinner som er rammet av endometriose har større langtidsrisiko for å utvikle en stoffskiftesykdom enn de som ikke er det, ifølge en fersk studie fra Taiwan publisert i det internasjonale tidsskriftet Maturitas. I den retrospektive kohortstudien sammenliknet forskerne TriNetX-data fra 59.180 personer med endometriose med like mange uten gjennom 20 år. Endometriosegruppen besto av pasienter mellom 21 og 60 år som enten hadde fått kirurgisk eller medisinsk behandling, mens alle i kontrollgruppen hadde gjennomført gynekologiske undersøkelser og ultralyd av bekken/underliv. Pasienter med metabolske-, kardiovaskulære-, autoimmune- eller stoffskiftelidelser var utelatt fra studien. Resultatene I oppfølgingsperioden viste resultatene at endometriosepasientene hadde økt risiko for å utvikle ulike stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte): 19 prosent økt risiko. Hypertyreose (høyt stoffskifte): 21 prosent økt risiko. Graves´ sykdom: 27 prosent økt risiko. Hashimotos: 32 prosent økt risiko. Atoksisk struma: 31 prosent økt risiko. Subakutt tyreoiditt: 99 prosent økt risiko. Akutt tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen): 138 prosent økt risiko. Ondartede svulster/knuter i kjertelen: 55 prosent økt risiko. Godartede svulster/knuter i kjertelen: 147 prosent økt risiko. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på risikoen mellom de opererte eller medisinsk behandle. Svakheter Forskerne skriver i sin artikkel at svakhetene ved studien er at den bygger på samlede data og ikke på opplysninger om enkeltpersoner. De hadde heller ikke tilgang til detaljert klinisk informasjon, som hvor alvorlig endometriosen var hos den enkelte, eller resultater fra stoffskifteprøver. I sin konklusjon skriver de likevel: – Disse funnene understreker betydningen av jevnlig oppfølging av stoffskiftefunksjonen og økt klinisk oppmerksomhet hos kvinner med endometriose. Hva er endometriose? HelseNorge beskriver endometriose slik: Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk rundt eggstokkene og egglederne på utsiden av livmoren på toppen av skjeden på bukhinnen over blære og bekkenveggene Endometriose rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder, og typiske symptomer er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. De rammede kan få verre menstruasjonssmerter, eggløsningssmerter, smerte ved samleie og/eller plager fra andre organer. En del plages også av en generell følelse av utmattelse (fatigue). Ifølge Endometrioseforeningen er mange av symptomene på endometriose typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.

Autoimmun sykdom og mat

Av Kristine Lone • 5. mars 2026
Medlemswebinar 

Covid-vaksine reduserer risiko for svangerskapsforgiftning

Av Lasse Jangaas • 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.
Se flere innlegg