Graves´sykdom

Graves' sykdom, også kjent som toksisk diffus hypertyreose, er en autoimmun lidelse som påvirker skjoldbruskkjertelen. Denne tilstanden oppstår når immunsystemet feilaktig angriper kjertelen og fører til overdreven produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner (høyt stoffskifte), spesielt thyroksin (T4) og trijodtyronin (T3).

De vanligste symptomene på Graves' sykdom er:

• Vekttap og økt appetitt:  Til tross for økt matinntak kan personer med hypertyreose oppleve ufrivillig vekttap på grunn av økt metabolisme og fettforbrenning.

• Hjerteproblemer: Økt skjoldbruskhormon kan føre til raskere puls (hjertebank), uregelmessig hjerterytme (arytmi) og økt risiko for hjerteproblemer som hjertesvikt eller hjerteinfarkt.
   
  
• Nervøsitet og irritabilitet:  Overproduksjonen av hormoner kan påvirke nervesystemet og forårsake uro, angst, irritabilitet, nervøsitet eller panikkanfall.

• Tretthet og muskelsvakhet:  Selv om hypertyreose øker metabolismen, kan det også føre til muskelsvakhet og tretthet på grunn av økt energiforbruk.
   
  
• Søvnproblemer:  Mange opplever vanskeligheter med å sovne eller har urolig søvn på grunn av økt aktivitet i kroppen.
  
  
• Varmefølsomhet og overdreven svetting:  Personer med hypertyreose kan være overfølsomme for varme og oppleve overdreven svetting, spesielt om natten.
   
  
• Tremor (skjelvinger):  Skjoldbruskhormoner kan påvirke nervesystemet og forårsake skjelvinger, spesielt i hendene.
  
  
• Øyeplager:  Ved Graves' sykdom kan det også oppstå øyeplager som hovne eller irriterte øyne, dobbeltsyn, lysfølsomhet eller til og med utbuling av øynene.
   
  
• Endringer i menstruasjonssyklusen:  Kvinner med hypertyreose kan oppleve uregelmessig menstruasjon eller til og med fravær av menstruasjon (amenoré).
  
  
• Hud- og hårforandringer: Noen kan oppleve tørr hud, hårtap eller endringer i hårkvaliteten som økt skjørhet eller tynnere hår.

Diagnosen stilles vanligvis ved å undersøke symptomer, fysiske tegn og skjoldbruskkjertelens funksjon ved hjelp av blodprøver som måler nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner, skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) og thyroidea-stimulerende antistoffer (TRAS/TSI). Får man fastslått høyt stoffskifte og forhøyede antistoffer er Graves´-diagnosen sikker, og mer diagnostikk er unødvendig.

Ved tvil kan legen i tillegg bestille bildediagnostikk, som ultralyd eller radioisotop-skanning, for å vurdere størrelse og funksjon av skjoldbruskkjertelen.

Behandlingen av Graves' sykdom kan omfatte:

• Medisiner: Tyreostatika som Neo-Mercazole (karbimazol) eller propyltiouracil (PTU) brukes for å redusere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner.
  Beta-blokkere kan i tillegg bidra til å kontrollere symptomer som hjertebank og skjelvinger inntil stoffskiftet er under kontroll.

• Radioaktiv jodbehandling: Dette er en behandlingsmetode hvor pasienten tar radioaktivt jod som absorberes av skjoldbruskkjertelen og reduserer hormonproduksjonen. Denne behandlingen kan føre til hypotyreose (lavt stoffskifte) og vil ofte kreve erstatningsterapi med skjoldbruskkjertelhormoner.
  
  
• Kirurgi (thyreoidektomi): Noen ganger kan fjerning av en del eller hele skjoldbruskkjertelen være nødvendig, spesielt hvis andre behandlinger ikke er egnet eller effektive.

Graves' sykdom er en kronisk tilstand som kan kontrolleres godt med riktig behandling og oppfølging fra helsepersonell. Regelmessige kontroller og justering av medisiner er ofte nødvendig for å opprettholde riktig skjoldbruskkjertelfunksjon og forhindre komplikasjoner. Hos en del kan sykdommen «brenne» ut og de kan bli friske. Men sjansen for at sykdommen kommer tilbake er ganske stor, spesielt det første året, og man bør kontrollere blodprøver jevnlig i etterkant.