En rekke medier omtaler i disse dager en fersk studie som påstår at det er sammenheng mellom en bestemt personlighetstype og lavt stoffskifte. – Men det finnes ikke belegg for denne påstanden, sier professor Frauke Musial (bildet) ved UiT Norges arktiske universitet.

Tekst: Lasse Jangås

Forskerne bak studien hevder at over halvparten (54,2 prosent) av alle med lavt stoffskifte passer en personlighetstype som kalles «type D». Denne personlighetstypen skal kjennetegnes av trekk som pessimisme og bekymringer, stress, negative tanker og sosial tilbaketrekning.

Forskerne bak studien hevder at «personer med hypotyreose og type D-personlighet kan oppleve flere negative behandlingsutfall enn de som ikke har type D-personlighet.»

Stor oppmerksomhet

Hovedforfatter av studien, Petros Perros, skriver i en pressemelding at det kan være to hovedforklaringer på sammenhengen, og at de ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

«Type D-personlighet og hypotyreose kan ha de samme underliggende årsakene, eller det kan være at folk med type D-personlighet oppfatter behandlingsutfallene som verre».

3523 personer fra 68 land deltok i studien, som altså får stor oppmerksomhet både internasjonalt og i medier som dagsavisen Psykologisk.no her hjemme.

Feil i tolkningen

Frauke Musial er professor i helsetjenesteforskning ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), som er tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet ved universitet i Tromsø. Hun er utdannet psykolog, med fokus på psykobiologi og psykofysiologi, og er også sjefredaktør for forskningstidsskriftet Complementary Medicine Research.

Musial stiller store spørsmålstegn ved både metodene som er brukt for å komme fram til resultatene som postuleres av forskerne i denne studien – og tolkningen av dem.

– Type D personlighet blir fremstilt som en årsak til at personer utvikler lavt stoffskifte. Studietypen som er brukt, en online-spørreundersøkelse hvor man ser på sammenheng på et visst tidspunkt, tillater ikke en slik årsak/virkning-tolkning, sier hun.

Feil i metode

– Hvis man skal undersøke spørsmålet om en viss personlighetstype fører til en sykdom, så må man for det første identifisere og undersøke personer med den type personlighet før de blir syke. Og man må følge personene med denne typen personlighetstrekk over noen år eller tiår, og så finne ut hvor mange av dem som utvikler sykdommen, hvor mange som muligens utvikler en annen sykdom – og hvor mange som ikke utvikler sykdom i det hele tatt, sier Musial.

– Dernest må man undersøke en kontrollgruppe med personer som er like syke. Angst, depresjon, nevrotisisme, og alle de elementene som er knyttet til den type personlighet som er beskrevet i studien, er også koblet til andre sykdommer, slik forfatterne faktisk skriver selv. Da er det mest sannsynlig slik at disse psykiske symptomene er en følge av å være alvorlig kronisk syk – og ikke årsaken.

Til slutt understreker hun at man egentlig må vite noe om forekomsten av denne typen personlighet blant personer som ikke er syke/ikke har en diagnose.

De sykeste svarer

Et annet poeng Frauke Musial mener er viktig, er hvem som faktisk deltok i studien.

– Deltakerne i studien var med frivillig, noe som er helt normalt i en online-spørreundersøkelse som vanligvis blir delt via sosiale medier, sier hun.

– Denne typen studier overestimerer vanligvis symptomer fordi personer som opplever at de har det dårlig er mer motiverte til å svare på et slikt spørreskjema. Personer med samme diagnose som har det helt fint er vanligvis ikke interesserte i å svare på denne typen undersøkelser.

For mye er ukjent

Den kraftigste innvendingen har Musial mot at vi ikke får vite hvor mange mulige deltakere som ble nådd.

– Derfor vet man ikke hvor mange prosent 3523 personer er fra den totale gruppen. Det kan jo være alt fra 50 til 0,5 svarprosent. Hvis svarprosenten er veldig liten, er ikke resultatene så relevante med hensyn til å si noe om pasienter med stoffsiftesykdom generelt. Det er rett og slett ukjent.

Et regnestykke

Hun illustrerer dette poenget ved hjelp av enkle regnestykker:

– Studien var altså en del av en stor kampanje i 68 land. Og hvis man har 3523 svar fra 68 land, så har man gjennomsnittlig 52 personer som har svart per land. 54% av 52 personer er i ca. 28 personer, sier hun.

– På grunnlag av studien er det da i snitt 28 personer med hypotyreose og type D-personlighet per land. Det er jo et ganske lite tall – altfor lite til å si noe om årsaker eller virkninger i denne sammenhengen.

For å sette dette tallet – 28 – i perspektiv: I Norge går mer enn 230.000 mennesker på medisiner mot lavt stoffskifte.

Ikke grunnlag for å vise sammenheng

Musial oppsummerer tankene sine slik:

– Det er en interessant studie, men man kan altså ikke si noe om årsak/virkning. Man vet rett og slett ikke hva disse 54 prosentene av 3523 betyr. Ut fra denne studien kan man ikke si hvor høy forekomsten av type D-personlighet er blant pasienter med lavt stoffskifte. Det er altså ikke vitenskapelig grunnlag for å postulere en sammenheng mellom en slik personlighetstype og hypotyreose.

Har vært forsøkt tidligere

Hun sammenlikner de såkalte funnene med flere andre prosjekter som har forsøkt å påvise liknende sammenhenger.

– For flere tiår siden hadde vi den samme diskusjonen om pasienter med irritabel tarm (IBS). Da var det snakk om en «irritabel tarm-personlighet». Etter at man sammenliknet disse pasientene med personer som hadde andre kroniske sykdommer, for eksempel diabetes, viste det seg at den definerte personlighetstypen ikke var spesifikk for irritabel tarm, sier hun.

– Etter flere studier som sammenliknet ulike grupper pasienter med kronisk sykdom, ble man enige om at det å ha kronisk sykdom også er en stor psykisk belastning og en følge av å være syk.

Denne kunnskapen har naturligvis stor betydning, og Musial sier det er viktig at denne gruppen får den hjelpen de trenger til å mestre livene sine.

– Men vi vet ikke hvor mange. Og denne undersøkelsen sier i hvert fall ikke noe om det.

Her er link til selve studien.