Lege Lars Omdal - Dette styrer helsen vår

Helsen vår hviler på tre tykke pilarer, og det gjelder i høy grad også stoffskiftepasienter.


Av Lars Omdal, allmennlege ved Balderklinikken og medlem av Stoffskifteforbundets faglige råd


Dessverre lever vi i et samfunn som genererer mange stressede mennesker. Stressystemene er til for at vi skal overleve tøffe tider, farer og trusler.


Mentalt stress

Hvis disse systemene er påskrudd hele tiden, påvirker det både immunsystem, hormoner, vektregulering, psyke og tarm. Ett av de aller viktigste grepene man kan ta er å prøve å finne en balanse mellom av og på og begrense den totale stressbelastningen.

Det innebærer også å spørre seg selv: Hvor mye støy sender jeg selv ut fra mine egne repeterende tankemønstre og emosjonelle reaksjoner? Det kan være utfordringer i livssituasjonen, jobb eller i familien.


Den viktige balansen

Prøv å justere og balansere dette. Stress er for all del en naturlig del av livet, men vedvarende, kronisk stress er ikke så naturlig.

Veldig mange pasienter kan fortelle at de har utviklet utmattelse eller tretthet som følge av overbelastning. Det kan angripe immunforsvaret, som igjen kan angripe skjoldbruskkjertelen. Da får man høyt eller lavt stoffskifte.


Bruk av muskelmassen

Å sitte på en stol, det er veldig ufysiologisk og unaturlig.

Mennesket har i 99,9 prosent av sin utviklingshistorie over tusener av år ikke sittet på en stol. La gå, de satte seg ned rundt bålet, men det var først etter at muskelmassen hadde jobbet og jobbet for å få mat og næring.

Moderne mennesker har oppregulerte stressystemer og mindre aktiv muskelmasse. Vi får et misforhold mellom mentalt stress og halvdød muskelmasse.

Det skaper uhelse så det holder.

Hvis du sa ordet trening til en som stod og spadde på jordet i åtte timer for hundre år siden, så ville han sett rart på deg og trodd at du var helt klin gæren.

Vi moderne mennesker må kompensere fordi mange av oss, meg selv inkludert, sitter på en stol når vi jobber i time etter time etter time.

Derfor må vi rett og slett finne måter å bruke muskelmassen på.


Kostholdet

Vi trenger mest mulig naturlig, hel mat. Vi må passe på at vi ikke dytter for hardt på blodsukkeret vårt med hvitt mel og sukker, sånne ting som det er for mye av i et moderne kosthold. Det er ganske sykdomsfremkallende.

Klarer vi å redusere mentalt stress, bruke muskelmassen og ha et mest mulig naturlig kosthold, så er det veldig positivt for helsen.

Det gjelder oss alle.

Andre innlegg

Av Carita 13. mai 2025
Dette webinaret er for deg med en stoffskiftediagnose som lurer på hvordan du kan spise for å minimere dine stoffskifteplager. Og hvordan finner du ut hva som er riktig for akkurat deg?
Av Lasse Jangaas 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .
Av Lasse Jangaas 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.
Se flere innlegg