Dramatisk utvikling i saken om amerikansk medisinforbud

Lasse Jangaas • 10. november 2025

Mannen bak forbudet mot tyroider i USA er fjernet fra sin stilling etter påstander om at avgjørelsen var basert på en personlig hevnaksjon.

 

I august sendte FDA (det amerikanske legemiddelverket) et brev til alle produsenter og importører av tyroider (også kalt NDT) om at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning.

Dette har skapt sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker tyroider.

Vi omtalte saken i august.

 

Kaotisk prosess

Forbudet kom som lyn fra klar himmel like etter at dr. George Tidmarsh ble direktør for FDAs medisinsenter. Tidmarsh skapte furore for et snaut år siden da han postet en oppsiktsvekkende melding på X (tidl. Twitter) hvor han i klare ordelag skrev at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med tyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.»



I slutten av juli i år fikk han altså jobben som direktør i medisinsenteret hos FDA, og da kom varselet om forbud i løpet av noen dager.

I ettertid postet FDA-direktør Marty Makary på sosiale medier at «FDA vil sikre at pasienter får tilgang til tyrioder». Helseminister Robert Kennedy delte Makarys post, og det så ut som en retrett fra FDA, men noen offisiell uttalelse om saken fra FDA kom aldri.

 

– Hevnaksjon

Så kom en ny utvikling forrige fredag, da Tidmarsh plutselig ble permittert fra jobben sin etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd».

Det viste seg at Aurinia Pharmaceuticals, en medisinprodusent koblet til en av Tidmarshs tidligere forretningspartnere, har saksøkt Tidmarsh på grunnlag av at han har kommet med usanne og ærekrenkende uttalelser i sin tid i FDA, ifølge Associated Press (AP).

Saksøker hevder at Tidmarsh brukte sin posisjon i FDA til en «langvarig personlig vendetta» mot styrelederen i selskapet, Kevin Tang. Tang er en stor investor i den farmasøytiske industrien, og satt tidligere i styret i flere legemiddelselskaper der Tidmarsh hadde lederroller. Tang skal ha bidratt til å få Tidmarsh fjernet fra disse stillingene.

 

NDT-ingrediens

Blant annet ble Tidmarsh fjernet fra stillingen sin i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge søksmålet skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene som ville skade Tangs forretninger.

Tidmarsh ble altså permittert fra jobben sin forrige fredag, men da søksmålet kom to dager senere, trakk han seg fra stillingen sin i FDA med umiddelbar virkning.

Hva slags konsekvenser dette får for det annonserte forbudet i 2026 er uklart, ettersom FDA foreløpig ikke har uttalt seg om saken.



Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/


Andre innlegg

Høyt stoffskifte kobles til økt risiko for brystkreft før overgangsalder

Av Lasse Jangaas • 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Se flere innlegg