USA forbyr tyroider!

Lasse Jangaas • 13. august 2025

Amerikanske helsemyndigheter har nå bestemt seg for å forby produksjon og salg av tyroider i USA, også kalt NDT-medisiner. Det vil også få konsekvenser for mange stoffskiftesyke i Norge.


I et brev til amerikanske produsenter, importører og distributører skriver FDA (det amerikanske mat- og legemiddelverket) at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA.

Tyroider er naturlig framstilt ekstrakt fra dyrekjertel, og brukes av flere tusen nordmenn med lavt stoffskifte som ikke opplever god nok effekt av Levaxin alene. Tyroider inneholder også T3, i motsetning til levotyroksin, som bare innholder t4.

Tyroider, som Armour Thyroid, brukes som regel som supplement til Levaxin i Norge, men noen ganger også som alternativ.

Tyroider var den eneste brukte medisinen mot lavt stoffskifte inntil de syntetisk framstilte levotyroksin-medisinene (f.eks. Levaxin) kom for fullt på markedet på 1960-tallet.

I Norge får man ikke tyroider på blå resept, fordi norske helsemyndigheter krever bedre dokumentasjon for virkning og sikkerhet. Det er imidlertid fullt mulig for leger å skrive ut ordinær resept på tyroider.

 

Dramatisk for produsenten av Armour Thyroid

Nå har altså amerikanske helsemyndigheter gått drastisk til verks, og forbyr denne typen stoffskiftemedisin. Amerikanske Armour Thyroid er blant de aller største på verdensbasis, og produsenten AbbVie Inc. mister nå hele sitt hjemmemarked.

Det knyttes stor usikkerhet rundt framtiden for Armour Thyroid, og AbbVie Inc. har foreløpig ikke kommet med noen uttalelse i forbindelse med den ferske beslutningen av FDA.

 

Begrunner med sikkerhet

Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere.

FDA gir nå leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin.

 

Konsekvenser for nordmenn

Ettersom mange norske stoffskifterammede i dag bruker Armour Thyroid, vil FDAs dramatiske forbud trolig få konsekvenser for disse.

Det finnes imidlertid flere alternativer til Armour Thyroid som ikke produseres i USA.

Et samarbeid mellom Stoffskifteforbundet og Serviceproduksjon/Apotekforeningen sørget for oppstart av produksjon av Thyroid NAF i Norge (Kragerø tablettproduksjon) for et par år siden. Mange har gått over til denne varianten, også fordi den er vesentlig billigere enn utenlandske alternativer.

I tillegg produseres Thyroid Searchlight (tidligere Thyroid Erfa) i Canada og Thyreoid Glostrup i Danmark.

Andre innlegg

Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Se flere innlegg