Eline ble syk etter vold hjemme

Lasse Jangaas • 29. oktober 2025

Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun.

 

Tekst: Lasse Jangås


– Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk.


Perfekt fasade

På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne.

På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann.

– Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun.

– På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke». 


Mistet seg selv

– Moren min sier at jeg var som en fugl med avskårede vinger. Han hadde tatt fra meg alt – han likte ikke engang at jeg hadde kontakt med min egen mor, som jeg aldri har opplevd i en relasjon, hverken før eller siden, forklarer hun.

– Mange sier at man bare må komme seg ut av slike forhold, men det er mye vanskeligere enn folk tror. Du mister deg selv underveis, mister venner, mister troen på deg selv, selvrespekten, kreftene og evnen til å ta beslutninger. Alt rakner. Jeg følte det som at hele ryggraden min var røsket ut. Og når du hele tiden blir fortalt at du er verdiløs, begynner du til slutt å tro på det, at det er deg det er noe galt med.

For mange kvinner er det en for stor påkjenning å kjempe for seg selv og et bedre liv.

– Ofte har mannen et økonomisk overtak, og kanskje er det barn i bildet som man er redd for at man skal miste retten til å være sammen med. Og når du ikke har verken krefter eller tro på deg selv lenger, er det ekstremt vanskelig.


Ble syk – etterpå 

Eline Syrdalen forlot til slutt mannen hun hadde bodd sammen med i to år og som brøt henne ned.

– Ja, heldigvis kom jeg meg ut. Men da kom også de fysiske og mentale reaksjonene, som var sterke.

Hun ble fulgt opp på Voksenpsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus.

– Det var til stor hjelp, og etter hvert fikk jeg søvnen tilbake med et antipsykotisk middel som virket beroligende, sier hun.

– Men jeg var fortsatt veldig sliten og veldig slapp selv om jeg sov bedre, og hadde store problemer med magen. Legene mente det kom av påkjenningene jeg hadde vært utsatt for, at det var den posttraumatiske stresslidelsen jeg hadde fått som lå bak utmattelsen, men så spurte en venninne om jeg hadde sjekket stoffskiftet. Det hadde jeg ikke, og ba om at det ble sjekket.

Prøvene viste at hun hadde lavt stoffskifte, autoimmun reaksjon. Og hadde også IBS, (irritabel tarmsyndrom), som ofte forverres av stress.


Stress og autoimmun sykdom

Eline synes det er synd at hun selv måtte finne ut av det.

– Jeg har stor respekt for leger og det norske helsevesenet, men det er så mange som ikke får god nok hjelp med for eksempel stoffskiftesykdom. Jeg føler ikke at jeg får så mye informasjon av legene, eller lærer så mye om sykdommen av dem. Det er jo også veldig lang ventetid hos fastlegen hvis man plages eller har spørsmål. Jeg har vurdert å oppsøke Balderklinikken, men det er jo veldig dyrt, og jeg synes det er helt feil at man skal måtte oppsøke det private helsevesenet med plagene sine.

34-åringen er heller ikke tvil om sammenhengen mellom stress over lang tid og sykdommene som kom etterpå.

– Alt dette kom etter at jeg hadde vært i denne relasjonen, og tror at autoimmune reaksjoner kan utløses av ekstremt stress over tid.

I dag er det tre og et halvt år siden hun fikk diagnosen, og etter en del justering av Levaxin-dosen, lever hun det i dag greit med sin stoffskiftesykdom.

Hun har også tatt store steg mentalt etter årene med vold.


Lang reise 

Reisen hit har vært lang, både bokstavelig talt og i overført betydning.

– Da jeg kom meg på beina igjen, ville jeg finne tilbake til Eline. Bli meg selv igjen. Jeg savnet den gamle meg og bestemte meg for at angsten ikke skulle få eie meg.

Hun bestemte seg for å reise til Indonesia for å lære mer om yoga og avspenning, og utdanne seg til yoga-instruktør.

– Jeg husker godt da faren min kjørte meg til Gardermoen, da var jeg ikke så tøff, akkurat. «At du utsetter deg for dette, med din angst! Det hadde aldri jeg gjort!» sa faren min. Da svarte jeg at «jeg vil ikke være som deg. Jeg skriver min egen historie».

Så reiste hun til den andre siden av kloden.

– Jeg sov ikke så mye de første nettene, det var en stor overgang og føltes ganske skummelt. Jeg hadde jo klart meg selv og reist verden rundt som modell på egne bein siden jeg var 19 år, men dette var noe annet. Forutsetningene var veldig annerledes.

BALI: Fra oppholdet i Indonesia. Eline på bakerste rad, nummer 4 fra venstre. (Foto: Privat)


Bodde i jungelen

Men oppholdet gjorde henne godt.

– I nesten tre måneder bodde jeg i jungelen i Indonesia. Uten status, uten krav, uten prestasjon. Menneskene der levde med lite, men med rytme, ro og nærhet. Jeg følte meg hel, fordi jeg ble verdsatt som menneske, ikke som en rolle.

Også etter at hun kom hjem har hun fokusert på å ta vare på seg selv. Blant annet drar hun ukentlig til Drammen for pilates på Flow.

– Det er fantastisk og gjør meg så godt. Jeg råder alle som sliter med stoffskiftesykdom eller andre ting i livet å prøve dette.

Hun har også ny kjæreste og synes hun lever et godt liv nå.

– Jeg har flest gode dager, men jeg merker også innimellom at det sitter i kroppen fremdeles. Det betyr at jeg har noen dårlige dager innimellom, der det er vanskelig å komme seg opp av senga eller å møte folk, selv folk jeg kjenner. Det er utfordrende for alle, for psykisk vold og konsekvensene av det synes jo ikke. Og det kan nok være vanskelig for noen å forstå at jeg kan ha det sånn når de ser meg i sosiale medier.

– Kanskje du burde legge ut noen bilder de dagene du ikke har det så bra også?

– Egentlig burde jeg jo det, men jeg har ikke lyst til å framstå som sutrete og klage over egne problemer heller. Det er en vanskelig balansegang, synes jeg. Så jeg velger heller å snakke høyt om disse temaene på andre arenaer. Jeg ønsker jo å inspirere, spesielt gjennom Instagram, men deler også innimellom vonde og sårbare temaer. 


Viktige kronikker 

Det gjør hun. Både snakker og skriver. Bare i år har tidsskriftet Psykologisk.no og i Dagsavisen publisert kronikker hun har skrevet, om psykisk vold og om kvinnehelse. Hun har også vært gjest i den svært populære podkasten «Kunsten å leve», og fortalt om sine opplevelser og veien tilbake til et bedre liv.

– Vi må snakke mer om dette. Det er fortsatt så mye skam knyttet til kriser mennesker opplever, og ved å snakke om det vil mange kunne kjenne seg igjen og også fatte håp og forhåpentligvis inspirasjon. Det trenger jo ikke være at man er utsatt for vold, det kan være mange andre ting som fører til kriser i livet. Noen har opplevd krig, andre har opplevd en barndom med krangling og vold eller med mobbing og utestengelse. Noen opplever dødsfall blant sine nærmeste, andre får alvorlige sykdommer. Mange sitter alene med alle tankene og følelsene de må håndtere, sier Eline.

– Jeg har følt meg mye ensom, og er opptatt av å snakke høyt om disse tingene, så færre skal kjenne på skam, eller ensomhet, slik jeg har gjort mye. Dessverre er dette mye mer normalt enn man skulle tro.

NETTVERK: Eline Syrdalen har et stort nettverk over hele verden. Her sammen med vennene Paris Hilton (i midten) og Ebony Anderberg (t.v.). (Foto: Privat)



Lite hjelp å få

Nå som hun er på et bedre sted i livet, har Eline Syrdalen tatt noen valg. I tillegg til å ta vare på seg selv, har hun bestemt seg for at det viktigste for henne er å kunne hjelpe andre som står i krisesituasjoner.

– Når man møter folk ute, vet man aldri hvordan de har det. Mange opplever vonde dager og det synes ikke. Det er ikke lett å fortelle andre om det heller, men jeg har lært meg å møte alle med respekt for at jeg ikke vet hva de går gjennom i livene sine.

Åpenheten hennes og kronikkene har også ført til at mange skriver til henne.

– Det er så mange som opplever kriser og sliter, og jeg er nå i ferd med å lage en stiftelse for kvinner i krisesituasjoner. Dessverre er det liten hjelp å få i det offentlige, for det er lange ventelister for å komme til en psykolog mange steder – og det er dyrt. Så jeg og min samarbeidspartner er i startfasen av å kunne lage et lavterskeltilbud folk har råd til, og bruker mye av min tid på det nå.


Lager kosttilkudd 

Eline har et stort engasjement for bærekraft og sunn livsstil, kombinert med en aktiv livsstil som inkluderer yoga, pilates, løping, turer i skogen, isbading og infrarød varmeterapi. Hun deler hun også mattips og oppskrifter med jevne mellomrom på sin egen matkonto @brokemodeleats og TikTok. Hun beskriver seg selv som en «biohacker».
– Etter mange år i modellbransjen der du blir målt og veid, tar du automatisk vare på utseendet. Derfor har jeg alltid vært litt ekstra bevisst, men spesielt etter jeg fikk påvist IBS og stoffskiftesykdom er det klart jeg har blitt enda mer interessert i å gjøre det aller beste for kroppen min og å forebygge for god helse og et sunt liv. Jeg er nerdete opptatt av forskning og bruker mye av fritiden min på å lese og høre podcaster om siste nytt innenfor forskning om tarmhelse, hjertehelse, psykologi og liknende. De siste årene har jeg blitt spesielt interessert i effekten av høykonsentrert omega-3 med EPA og DHA, og dens positive virkning på meg som har stoffskiftesykdom.
I disse dager jobber hun sammen med teamet sitt med å lage sitt eget kosttilskudd, og tar en stor del i prosessen sammen med biokjemikerne for å lage et best mulig produkt i premiumklassen, til en god pris. 
– Jeg er opptatt av at forbrukerne får det de betaler for, pluss det lille ekstra. Vi har tatt et dypdykk i kostholdstilskuddmarkedet, og ikke for å slenge noen under bussen her, men overraskende nok er det er dessverre altfor mye dårlig på markedet. Vi blir lurt trill rundt. Jeg håper vi kan gjøre en forskjell når vi lanserer og skaper ett slags community. 


– Kvinner skal være alt

Kvinners helse er et tema hun har brent for lenge.

– Det er et samfunnsproblem at nesten én av fem kvinner i slutten av 40-årene viser tegn til utbrenthet. Kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, særlig grunnet psykiske lidelser. Over 10 prosent av voksne nordmenn bruker antidepressiva daglig, og kvinner står for en stor andel av dette. Rundt 80 prosent av pasienter med autoimmune sykdommer er kvinner, et alvorlig tegn på at kropp og psyke et presset langt.

Dette har hun skrevet tydelig og godt om i en kronikk Dagsavisen i sommer.

– Kvinners rolle som omsorgsgivere og bærere av nytt liv er dypt forankret i biologien vår. Ikke som en begrensning, men som en drivkraft. Samtidig har samfunnets krav økt. Prestér på jobb, bidra økonomisk, vær en god mor og partner, og se bra ut. Kroppen skal formes, huden gløde, håret være velstelt og antrekket sitte. Hun handler, lager middag, vasker klær, følger opp barn, og rekker knapt en dusj. Kvinner skal være alt, hele tiden. Men når skal hun bare få være menneske? spør hun.

– Når dette kombineres med en naturlig syklus som varierer i energi og behov, skapes en belastning som sliter oss ut, og gjør mange syke. Jeg erfarte det selv. Etter flere år med høyt tempo, perfeksjonisme og senere psykisk vold i et forhold, utviklet jeg altså en stoffskiftesykdom. Kroppen trykket på bremsen for meg, da jeg ikke gjorde det selv.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»
Av Kristine Lone 12. august 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Se flere innlegg