Eline ble syk etter vold hjemme

29. oktober 2025

Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun.

 

Tekst: Lasse Jangås


– Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk.


Perfekt fasade

På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne.

På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann.

– Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun.

– På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke». 


Mistet seg selv

– Moren min sier at jeg var som en fugl med avskårede vinger. Han hadde tatt fra meg alt – han likte ikke engang at jeg hadde kontakt med min egen mor, som jeg aldri har opplevd i en relasjon, hverken før eller siden, forklarer hun.

– Mange sier at man bare må komme seg ut av slike forhold, men det er mye vanskeligere enn folk tror. Du mister deg selv underveis, mister venner, mister troen på deg selv, selvrespekten, kreftene og evnen til å ta beslutninger. Alt rakner. Jeg følte det som at hele ryggraden min var røsket ut. Og når du hele tiden blir fortalt at du er verdiløs, begynner du til slutt å tro på det, at det er deg det er noe galt med.

For mange kvinner er det en for stor påkjenning å kjempe for seg selv og et bedre liv.

– Ofte har mannen et økonomisk overtak, og kanskje er det barn i bildet som man er redd for at man skal miste retten til å være sammen med. Og når du ikke har verken krefter eller tro på deg selv lenger, er det ekstremt vanskelig.


Ble syk – etterpå 

Eline Syrdalen forlot til slutt mannen hun hadde bodd sammen med i to år og som brøt henne ned.

– Ja, heldigvis kom jeg meg ut. Men da kom også de fysiske og mentale reaksjonene, som var sterke.

Hun ble fulgt opp på Voksenpsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus.

– Det var til stor hjelp, og etter hvert fikk jeg søvnen tilbake med et antipsykotisk middel som virket beroligende, sier hun.

– Men jeg var fortsatt veldig sliten og veldig slapp selv om jeg sov bedre, og hadde store problemer med magen. Legene mente det kom av påkjenningene jeg hadde vært utsatt for, at det var den posttraumatiske stresslidelsen jeg hadde fått som lå bak utmattelsen, men så spurte en venninne om jeg hadde sjekket stoffskiftet. Det hadde jeg ikke, og ba om at det ble sjekket.

Prøvene viste at hun hadde lavt stoffskifte, autoimmun reaksjon. Og hadde også IBS, (irritabel tarmsyndrom), som ofte forverres av stress.


Stress og autoimmun sykdom

Eline synes det er synd at hun selv måtte finne ut av det.

– Jeg har stor respekt for leger og det norske helsevesenet, men det er så mange som ikke får god nok hjelp med for eksempel stoffskiftesykdom. Jeg føler ikke at jeg får så mye informasjon av legene, eller lærer så mye om sykdommen av dem. Det er jo også veldig lang ventetid hos fastlegen hvis man plages eller har spørsmål. Jeg har vurdert å oppsøke Balderklinikken, men det er jo veldig dyrt, og jeg synes det er helt feil at man skal måtte oppsøke det private helsevesenet med plagene sine.

34-åringen er heller ikke tvil om sammenhengen mellom stress over lang tid og sykdommene som kom etterpå.

– Alt dette kom etter at jeg hadde vært i denne relasjonen, og tror at autoimmune reaksjoner kan utløses av ekstremt stress over tid.

I dag er det tre og et halvt år siden hun fikk diagnosen, og etter en del justering av Levaxin-dosen, lever hun det i dag greit med sin stoffskiftesykdom.

Hun har også tatt store steg mentalt etter årene med vold.


Lang reise 

Reisen hit har vært lang, både bokstavelig talt og i overført betydning.

– Da jeg kom meg på beina igjen, ville jeg finne tilbake til Eline. Bli meg selv igjen. Jeg savnet den gamle meg og bestemte meg for at angsten ikke skulle få eie meg.

Hun bestemte seg for å reise til Indonesia for å lære mer om yoga og avspenning, og utdanne seg til yoga-instruktør.

– Jeg husker godt da faren min kjørte meg til Gardermoen, da var jeg ikke så tøff, akkurat. «At du utsetter deg for dette, med din angst! Det hadde aldri jeg gjort!» sa faren min. Da svarte jeg at «jeg vil ikke være som deg. Jeg skriver min egen historie».

Så reiste hun til den andre siden av kloden.

– Jeg sov ikke så mye de første nettene, det var en stor overgang og føltes ganske skummelt. Jeg hadde jo klart meg selv og reist verden rundt som modell på egne bein siden jeg var 19 år, men dette var noe annet. Forutsetningene var veldig annerledes.

BALI: Fra oppholdet i Indonesia. Eline på bakerste rad, nummer 4 fra venstre. (Foto: Privat)


Bodde i jungelen

Men oppholdet gjorde henne godt.

– I nesten tre måneder bodde jeg i jungelen i Indonesia. Uten status, uten krav, uten prestasjon. Menneskene der levde med lite, men med rytme, ro og nærhet. Jeg følte meg hel, fordi jeg ble verdsatt som menneske, ikke som en rolle.

Også etter at hun kom hjem har hun fokusert på å ta vare på seg selv. Blant annet drar hun ukentlig til Drammen for pilates på Flow.

– Det er fantastisk og gjør meg så godt. Jeg råder alle som sliter med stoffskiftesykdom eller andre ting i livet å prøve dette.

Hun har også ny kjæreste og synes hun lever et godt liv nå.

– Jeg har flest gode dager, men jeg merker også innimellom at det sitter i kroppen fremdeles. Det betyr at jeg har noen dårlige dager innimellom, der det er vanskelig å komme seg opp av senga eller å møte folk, selv folk jeg kjenner. Det er utfordrende for alle, for psykisk vold og konsekvensene av det synes jo ikke. Og det kan nok være vanskelig for noen å forstå at jeg kan ha det sånn når de ser meg i sosiale medier.

– Kanskje du burde legge ut noen bilder de dagene du ikke har det så bra også?

– Egentlig burde jeg jo det, men jeg har ikke lyst til å framstå som sutrete og klage over egne problemer heller. Det er en vanskelig balansegang, synes jeg. Så jeg velger heller å snakke høyt om disse temaene på andre arenaer. Jeg ønsker jo å inspirere, spesielt gjennom Instagram, men deler også innimellom vonde og sårbare temaer. 


Viktige kronikker 

Det gjør hun. Både snakker og skriver. Bare i år har tidsskriftet Psykologisk.no og i Dagsavisen publisert kronikker hun har skrevet, om psykisk vold og om kvinnehelse. Hun har også vært gjest i den svært populære podkasten «Kunsten å leve», og fortalt om sine opplevelser og veien tilbake til et bedre liv.

– Vi må snakke mer om dette. Det er fortsatt så mye skam knyttet til kriser mennesker opplever, og ved å snakke om det vil mange kunne kjenne seg igjen og også fatte håp og forhåpentligvis inspirasjon. Det trenger jo ikke være at man er utsatt for vold, det kan være mange andre ting som fører til kriser i livet. Noen har opplevd krig, andre har opplevd en barndom med krangling og vold eller med mobbing og utestengelse. Noen opplever dødsfall blant sine nærmeste, andre får alvorlige sykdommer. Mange sitter alene med alle tankene og følelsene de må håndtere, sier Eline.

– Jeg har følt meg mye ensom, og er opptatt av å snakke høyt om disse tingene, så færre skal kjenne på skam, eller ensomhet, slik jeg har gjort mye. Dessverre er dette mye mer normalt enn man skulle tro.

NETTVERK: Eline Syrdalen har et stort nettverk over hele verden. Her sammen med vennene Paris Hilton (i midten) og Ebony Anderberg (t.v.). (Foto: Privat)



Lite hjelp å få

Nå som hun er på et bedre sted i livet, har Eline Syrdalen tatt noen valg. I tillegg til å ta vare på seg selv, har hun bestemt seg for at det viktigste for henne er å kunne hjelpe andre som står i krisesituasjoner.

– Når man møter folk ute, vet man aldri hvordan de har det. Mange opplever vonde dager og det synes ikke. Det er ikke lett å fortelle andre om det heller, men jeg har lært meg å møte alle med respekt for at jeg ikke vet hva de går gjennom i livene sine.

Åpenheten hennes og kronikkene har også ført til at mange skriver til henne.

– Det er så mange som opplever kriser og sliter, og jeg er nå i ferd med å lage en stiftelse for kvinner i krisesituasjoner. Dessverre er det liten hjelp å få i det offentlige, for det er lange ventelister for å komme til en psykolog mange steder – og det er dyrt. Så jeg og min samarbeidspartner er i startfasen av å kunne lage et lavterskeltilbud folk har råd til, og bruker mye av min tid på det nå.


Lager kosttilkudd 

Eline har et stort engasjement for bærekraft og sunn livsstil, kombinert med en aktiv livsstil som inkluderer yoga, pilates, løping, turer i skogen, isbading og infrarød varmeterapi. Hun deler hun også mattips og oppskrifter med jevne mellomrom på sin egen matkonto @brokemodeleats og TikTok. Hun beskriver seg selv som en «biohacker».
– Etter mange år i modellbransjen der du blir målt og veid, tar du automatisk vare på utseendet. Derfor har jeg alltid vært litt ekstra bevisst, men spesielt etter jeg fikk påvist IBS og stoffskiftesykdom er det klart jeg har blitt enda mer interessert i å gjøre det aller beste for kroppen min og å forebygge for god helse og et sunt liv. Jeg er nerdete opptatt av forskning og bruker mye av fritiden min på å lese og høre podcaster om siste nytt innenfor forskning om tarmhelse, hjertehelse, psykologi og liknende. De siste årene har jeg blitt spesielt interessert i effekten av høykonsentrert omega-3 med EPA og DHA, og dens positive virkning på meg som har stoffskiftesykdom.
I disse dager jobber hun sammen med teamet sitt med å lage sitt eget kosttilskudd, og tar en stor del i prosessen sammen med biokjemikerne for å lage et best mulig produkt i premiumklassen, til en god pris. 
– Jeg er opptatt av at forbrukerne får det de betaler for, pluss det lille ekstra. Vi har tatt et dypdykk i kostholdstilskuddmarkedet, og ikke for å slenge noen under bussen her, men overraskende nok er det er dessverre altfor mye dårlig på markedet. Vi blir lurt trill rundt. Jeg håper vi kan gjøre en forskjell når vi lanserer og skaper ett slags community. 


– Kvinner skal være alt

Kvinners helse er et tema hun har brent for lenge.

– Det er et samfunnsproblem at nesten én av fem kvinner i slutten av 40-årene viser tegn til utbrenthet. Kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, særlig grunnet psykiske lidelser. Over 10 prosent av voksne nordmenn bruker antidepressiva daglig, og kvinner står for en stor andel av dette. Rundt 80 prosent av pasienter med autoimmune sykdommer er kvinner, et alvorlig tegn på at kropp og psyke et presset langt.

Dette har hun skrevet tydelig og godt om i en kronikk Dagsavisen i sommer.

– Kvinners rolle som omsorgsgivere og bærere av nytt liv er dypt forankret i biologien vår. Ikke som en begrensning, men som en drivkraft. Samtidig har samfunnets krav økt. Prestér på jobb, bidra økonomisk, vær en god mor og partner, og se bra ut. Kroppen skal formes, huden gløde, håret være velstelt og antrekket sitte. Hun handler, lager middag, vasker klær, følger opp barn, og rekker knapt en dusj. Kvinner skal være alt, hele tiden. Men når skal hun bare få være menneske? spør hun.

– Når dette kombineres med en naturlig syklus som varierer i energi og behov, skapes en belastning som sliter oss ut, og gjør mange syke. Jeg erfarte det selv. Etter flere år med høyt tempo, perfeksjonisme og senere psykisk vold i et forhold, utviklet jeg altså en stoffskiftesykdom. Kroppen trykket på bremsen for meg, da jeg ikke gjorde det selv.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Av Lasse Jangaas 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg