Eline ble syk etter vold hjemme

Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun.

 

Tekst: Lasse Jangås


– Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk.


Perfekt fasade

På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne.

På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann.

– Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun.

– På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke». 


Mistet seg selv

– Moren min sier at jeg var som en fugl med avskårede vinger. Han hadde tatt fra meg alt – han likte ikke engang at jeg hadde kontakt med min egen mor, som jeg aldri har opplevd i en relasjon, hverken før eller siden, forklarer hun.

– Mange sier at man bare må komme seg ut av slike forhold, men det er mye vanskeligere enn folk tror. Du mister deg selv underveis, mister venner, mister troen på deg selv, selvrespekten, kreftene og evnen til å ta beslutninger. Alt rakner. Jeg følte det som at hele ryggraden min var røsket ut. Og når du hele tiden blir fortalt at du er verdiløs, begynner du til slutt å tro på det, at det er deg det er noe galt med.

For mange kvinner er det en for stor påkjenning å kjempe for seg selv og et bedre liv.

– Ofte har mannen et økonomisk overtak, og kanskje er det barn i bildet som man er redd for at man skal miste retten til å være sammen med. Og når du ikke har verken krefter eller tro på deg selv lenger, er det ekstremt vanskelig.


Ble syk – etterpå 

Eline Syrdalen forlot til slutt mannen hun hadde bodd sammen med i to år og som brøt henne ned.

– Ja, heldigvis kom jeg meg ut. Men da kom også de fysiske og mentale reaksjonene, som var sterke.

Hun ble fulgt opp på Voksenpsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus.

– Det var til stor hjelp, og etter hvert fikk jeg søvnen tilbake med et antipsykotisk middel som virket beroligende, sier hun.

– Men jeg var fortsatt veldig sliten og veldig slapp selv om jeg sov bedre, og hadde store problemer med magen. Legene mente det kom av påkjenningene jeg hadde vært utsatt for, at det var den posttraumatiske stresslidelsen jeg hadde fått som lå bak utmattelsen, men så spurte en venninne om jeg hadde sjekket stoffskiftet. Det hadde jeg ikke, og ba om at det ble sjekket.

Prøvene viste at hun hadde lavt stoffskifte, autoimmun reaksjon. Og hadde også IBS, (irritabel tarmsyndrom), som ofte forverres av stress.


Stress og autoimmun sykdom

Eline synes det er synd at hun selv måtte finne ut av det.

– Jeg har stor respekt for leger og det norske helsevesenet, men det er så mange som ikke får god nok hjelp med for eksempel stoffskiftesykdom. Jeg føler ikke at jeg får så mye informasjon av legene, eller lærer så mye om sykdommen av dem. Det er jo også veldig lang ventetid hos fastlegen hvis man plages eller har spørsmål. Jeg har vurdert å oppsøke Balderklinikken, men det er jo veldig dyrt, og jeg synes det er helt feil at man skal måtte oppsøke det private helsevesenet med plagene sine.

34-åringen er heller ikke tvil om sammenhengen mellom stress over lang tid og sykdommene som kom etterpå.

– Alt dette kom etter at jeg hadde vært i denne relasjonen, og tror at autoimmune reaksjoner kan utløses av ekstremt stress over tid.

I dag er det tre og et halvt år siden hun fikk diagnosen, og etter en del justering av Levaxin-dosen, lever hun det i dag greit med sin stoffskiftesykdom.

Hun har også tatt store steg mentalt etter årene med vold.


Lang reise 

Reisen hit har vært lang, både bokstavelig talt og i overført betydning.

– Da jeg kom meg på beina igjen, ville jeg finne tilbake til Eline. Bli meg selv igjen. Jeg savnet den gamle meg og bestemte meg for at angsten ikke skulle få eie meg.

Hun bestemte seg for å reise til Indonesia for å lære mer om yoga og avspenning, og utdanne seg til yoga-instruktør.

– Jeg husker godt da faren min kjørte meg til Gardermoen, da var jeg ikke så tøff, akkurat. «At du utsetter deg for dette, med din angst! Det hadde aldri jeg gjort!» sa faren min. Da svarte jeg at «jeg vil ikke være som deg. Jeg skriver min egen historie».

Så reiste hun til den andre siden av kloden.

– Jeg sov ikke så mye de første nettene, det var en stor overgang og føltes ganske skummelt. Jeg hadde jo klart meg selv og reist verden rundt som modell på egne bein siden jeg var 19 år, men dette var noe annet. Forutsetningene var veldig annerledes.

BALI: Fra oppholdet i Indonesia. Eline på bakerste rad, nummer 4 fra venstre. (Foto: Privat)


Bodde i jungelen

Men oppholdet gjorde henne godt.

– I nesten tre måneder bodde jeg i jungelen i Indonesia. Uten status, uten krav, uten prestasjon. Menneskene der levde med lite, men med rytme, ro og nærhet. Jeg følte meg hel, fordi jeg ble verdsatt som menneske, ikke som en rolle.

Også etter at hun kom hjem har hun fokusert på å ta vare på seg selv. Blant annet drar hun ukentlig til Drammen for pilates på Flow.

– Det er fantastisk og gjør meg så godt. Jeg råder alle som sliter med stoffskiftesykdom eller andre ting i livet å prøve dette.

Hun har også ny kjæreste og synes hun lever et godt liv nå.

– Jeg har flest gode dager, men jeg merker også innimellom at det sitter i kroppen fremdeles. Det betyr at jeg har noen dårlige dager innimellom, der det er vanskelig å komme seg opp av senga eller å møte folk, selv folk jeg kjenner. Det er utfordrende for alle, for psykisk vold og konsekvensene av det synes jo ikke. Og det kan nok være vanskelig for noen å forstå at jeg kan ha det sånn når de ser meg i sosiale medier.

– Kanskje du burde legge ut noen bilder de dagene du ikke har det så bra også?

– Egentlig burde jeg jo det, men jeg har ikke lyst til å framstå som sutrete og klage over egne problemer heller. Det er en vanskelig balansegang, synes jeg. Så jeg velger heller å snakke høyt om disse temaene på andre arenaer. Jeg ønsker jo å inspirere, spesielt gjennom Instagram, men deler også innimellom vonde og sårbare temaer. 


Viktige kronikker 

Det gjør hun. Både snakker og skriver. Bare i år har tidsskriftet Psykologisk.no og i Dagsavisen publisert kronikker hun har skrevet, om psykisk vold og om kvinnehelse. Hun har også vært gjest i den svært populære podkasten «Kunsten å leve», og fortalt om sine opplevelser og veien tilbake til et bedre liv.

– Vi må snakke mer om dette. Det er fortsatt så mye skam knyttet til kriser mennesker opplever, og ved å snakke om det vil mange kunne kjenne seg igjen og også fatte håp og forhåpentligvis inspirasjon. Det trenger jo ikke være at man er utsatt for vold, det kan være mange andre ting som fører til kriser i livet. Noen har opplevd krig, andre har opplevd en barndom med krangling og vold eller med mobbing og utestengelse. Noen opplever dødsfall blant sine nærmeste, andre får alvorlige sykdommer. Mange sitter alene med alle tankene og følelsene de må håndtere, sier Eline.

– Jeg har følt meg mye ensom, og er opptatt av å snakke høyt om disse tingene, så færre skal kjenne på skam, eller ensomhet, slik jeg har gjort mye. Dessverre er dette mye mer normalt enn man skulle tro.

NETTVERK: Eline Syrdalen har et stort nettverk over hele verden. Her sammen med vennene Paris Hilton (i midten) og Ebony Anderberg (t.v.). (Foto: Privat)



Lite hjelp å få

Nå som hun er på et bedre sted i livet, har Eline Syrdalen tatt noen valg. I tillegg til å ta vare på seg selv, har hun bestemt seg for at det viktigste for henne er å kunne hjelpe andre som står i krisesituasjoner.

– Når man møter folk ute, vet man aldri hvordan de har det. Mange opplever vonde dager og det synes ikke. Det er ikke lett å fortelle andre om det heller, men jeg har lært meg å møte alle med respekt for at jeg ikke vet hva de går gjennom i livene sine.

Åpenheten hennes og kronikkene har også ført til at mange skriver til henne.

– Det er så mange som opplever kriser og sliter, og jeg er nå i ferd med å lage en stiftelse for kvinner i krisesituasjoner. Dessverre er det liten hjelp å få i det offentlige, for det er lange ventelister for å komme til en psykolog mange steder – og det er dyrt. Så jeg og min samarbeidspartner er i startfasen av å kunne lage et lavterskeltilbud folk har råd til, og bruker mye av min tid på det nå.


Lager kosttilkudd 

Eline har et stort engasjement for bærekraft og sunn livsstil, kombinert med en aktiv livsstil som inkluderer yoga, pilates, løping, turer i skogen, isbading og infrarød varmeterapi. Hun deler hun også mattips og oppskrifter med jevne mellomrom på sin egen matkonto @brokemodeleats og TikTok. Hun beskriver seg selv som en «biohacker».
– Etter mange år i modellbransjen der du blir målt og veid, tar du automatisk vare på utseendet. Derfor har jeg alltid vært litt ekstra bevisst, men spesielt etter jeg fikk påvist IBS og stoffskiftesykdom er det klart jeg har blitt enda mer interessert i å gjøre det aller beste for kroppen min og å forebygge for god helse og et sunt liv. Jeg er nerdete opptatt av forskning og bruker mye av fritiden min på å lese og høre podcaster om siste nytt innenfor forskning om tarmhelse, hjertehelse, psykologi og liknende. De siste årene har jeg blitt spesielt interessert i effekten av høykonsentrert omega-3 med EPA og DHA, og dens positive virkning på meg som har stoffskiftesykdom.
I disse dager jobber hun sammen med teamet sitt med å lage sitt eget kosttilskudd, og tar en stor del i prosessen sammen med biokjemikerne for å lage et best mulig produkt i premiumklassen, til en god pris. 
– Jeg er opptatt av at forbrukerne får det de betaler for, pluss det lille ekstra. Vi har tatt et dypdykk i kostholdstilskuddmarkedet, og ikke for å slenge noen under bussen her, men overraskende nok er det er dessverre altfor mye dårlig på markedet. Vi blir lurt trill rundt. Jeg håper vi kan gjøre en forskjell når vi lanserer og skaper ett slags community. 


– Kvinner skal være alt

Kvinners helse er et tema hun har brent for lenge.

– Det er et samfunnsproblem at nesten én av fem kvinner i slutten av 40-årene viser tegn til utbrenthet. Kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn, særlig grunnet psykiske lidelser. Over 10 prosent av voksne nordmenn bruker antidepressiva daglig, og kvinner står for en stor andel av dette. Rundt 80 prosent av pasienter med autoimmune sykdommer er kvinner, et alvorlig tegn på at kropp og psyke et presset langt.

Dette har hun skrevet tydelig og godt om i en kronikk Dagsavisen i sommer.

– Kvinners rolle som omsorgsgivere og bærere av nytt liv er dypt forankret i biologien vår. Ikke som en begrensning, men som en drivkraft. Samtidig har samfunnets krav økt. Prestér på jobb, bidra økonomisk, vær en god mor og partner, og se bra ut. Kroppen skal formes, huden gløde, håret være velstelt og antrekket sitte. Hun handler, lager middag, vasker klær, følger opp barn, og rekker knapt en dusj. Kvinner skal være alt, hele tiden. Men når skal hun bare få være menneske? spør hun.

– Når dette kombineres med en naturlig syklus som varierer i energi og behov, skapes en belastning som sliter oss ut, og gjør mange syke. Jeg erfarte det selv. Etter flere år med høyt tempo, perfeksjonisme og senere psykisk vold i et forhold, utviklet jeg altså en stoffskiftesykdom. Kroppen trykket på bremsen for meg, da jeg ikke gjorde det selv.

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 24. september 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 22. september 2026
Mia (15) er stoffskiftesyk
Av Lasse Jangaas • 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Se flere innlegg