– Har ingen å snakke med

Lasse Jangaas • 26. januar 2026

Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom».
Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk.


Tekst og foto: Lasse Jangås

 

– Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt.

For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner.

Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen.

 

Tapte livsverket

Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo.

– Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han.

De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre.

– I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger.

Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper.

– Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen.

– Men det nytter ikke å gråte over spilt melk.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)



Feildiagnostisert

Fastlegen hans mente at Sigurd var utbrent.

– Han antok bare at alt som skjedde med firmaet og konkursen brant meg ut, og undersøkte ikke noe mer enn det. Ingen stoffskifteprøver ble tatt, sier han.

– Jeg forsøkte å si at det ikke føltes som utbrenthet, at jeg kjente at noe var helt feil i kroppen, men jeg klarte ikke å sette ord på det. I ettertid stemmer jo alle symptomer på Graves sykdom. Blodprøver ble imidlertid ikke fulgt opp, enda blodprøver allerede fra 2016 og 2017 viser en klar oppadgående kurve.

Sigurd ble sykmeldt, men plagene ble verre og verre.

– I august 2022 hadde jeg og en kompis vært på konsert med Suzi Quatro i Fredrikstad, og vi kjørte sammen fra Bodø. I bilen på vei hjem kjente jeg at det var noe galt med synet, jeg opplevde en hovenhet og treghet i øynene, forklarer han.

– Og dagen etter at jeg kom hjem, så jeg i speilet at det høyre øyet var på vei ut av hodet.

 

Hodet skrudd fast i bordet

Han dro umiddelbart til legen, og vikaren som var på jobb slo umiddelbart full alarm.

– Jeg spurte legen om jeg kanskje hadde en tumor, og legen sa at han mistenkte det. Så jeg ble sendt rett i MR, og da fikk jeg virkelig se et helsevesen som fungerer, sier han.

De fant ingen tumor. Derimot fant de et skyhøyt stoffskifte.

– Jeg hadde Graves´. Og den ekstreme kurven de presenterte meg for viste at fastlegen min hadde sovet i timen. Jeg må innrømme at jeg er bitter på denne legen i dag.

Men nå fungerte helsevesenet. Sigurd ble sendt mellom Nordlandssykehuset og UNN i Tromsø – og videre til spesialister på Haukeland sykehus i Bergen i årsskiftet 2022/2023. Først steroidbehandling, men ti behandlinger viste seg ikke tilstrekkelig, han hadde fortsatt sterkt økende hevelse i venstre øyet.

– Da ble det bestemt at de skulle prøve stråling. Det ble laget en ansiktsmaske til meg og hodet mitt ble skrudd fast i bordplata for at jeg ikke skulle kunne bevege meg. Det var enormt viktig at de ikke strålte selve øyet. En veldig tøff behandling, sier han.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KNALLHARDT RAMMET: Sigurd Rydland har gått gjennom beinharde år, med smertefull behandling, samtidig som han mistet livsverket sitt og tapte millioner underveis.


Smertefulle operasjoner

Men heller ikke dette hadde tilstrekkelig effekt.

– Det høyre øyet trakk seg tilbake, men så poppet det venstre ut. Det begynte altså med høyre øyet, så ble venstre likevel det hardest rammede. Dette var en så sjelden tilstand at det kom en hel hærskare av studenter til Bergen for å se meg inn i øynene, smiler han.

– En av spesialistene på Haukeland hadde ikke sett dette før, bare lest om det.

Dette var likevel bare begynnelsen på behandlingsmarerittet.

– Sykdommen førte til at øyemuskulaturen hovnet kraftig opp, og da fungerte ikke motorikken. Det ble for trangt i øyehulen, og det gikk spesielt ut over sidesynet og beregningen av avstand. Jeg kolliderte mye med vegghjørner og folk når jeg gikk, og måtte holde meg fast når jeg gikk i trapper. Balansenervene var helt i ubalanse.

Nye operasjoner ventet.

– Først gikk de inn via nesa og rett og slett skavet av bein i øyehulen for å gi øyet mer plass. Da datt øyet inn, og ned. 

Etter dette måtte han gå med lapp over øyet i et drøyt år.

– Er det noe jeg er lei av, så er det folk som spør om jeg prøver å være Kaptein Sabeltann og Sortebill. De prøver jo selvsagt bare å være morsomme og tenker seg ikke om. Men det er begrenset hvor morsomme sånne spøker er når du er i situasjonen jeg var i da, sier han.

– En annen konsekvens av Graves´ er at energitapet gjør deg sliten, som igjen fører til kort lunte. Dette er det mange rundt meg som har måttet tåle. Jeg er så heldig å ha mange gode venner som viste forståelse og tilgivelse.

 

 (Artikkelen fortsetter under bildet)

SMERTEFULLT: Sigurd var igjennom flere operasjoner der legene flyttet muskler i øyet med skalpell, nål og tråd mens han var våken.


Berget synet

Operasjonen var ikke nok til å fikse problemet.

– De måtte skave av mer bein. Så de gikk inn i tinningen og skavet av «taket» i øyehulen. Det berget synet mitt. Men samsynet var borte, og dermed også koordinasjonen av øynene, forklarer han.

Dermed fulgte nye – og svært smertefulle – operasjoner.

– Ja, jeg fikk to operasjoner der de flyttet muskler i øyet med skalpell, nål og tråd mens jeg var våken. Det var et poeng at jeg skulle være våken for at de skulle kunne se at det de gjorde ble riktig, men det var ganske forferdelig, medgir Sigurd.

Under denne lange prosessen har han også fått fjernet skjoldbruskkjertelen. I dag har han derfor lavt stoffskifte, og medisineres med Levaxin. Det virker sånn passelig.

– Jeg har veldig ulike dager. Noen gode og noen dårlige. Jeg blir ofte sliten av ingenting, og har i hvert fall lært meg at hvis jeg har en god dag, så må jeg ikke ta meg ut, for da tømmer jeg batteriet. Så jeg må ha vett til å roe ned når jeg har en god dag for å lagre energi til en dårlig dag.

 

Tabu for menn

Så har det, som for mange andre, dukket opp følgeproblemer av stoffskiftesykdommen.

– Jeg har blitt beinskjør også, som følge av all medisinen jeg har tatt.

Det siste er en ekstra bør å bære på i forhold til andre.

– Mange menn kvier seg for å snakke om sin stoffskiftesykdom. Det er litt tabu å ha det andre oppfatter som en «kjærringsykdom». Og når du i tillegg er beinskjør, har du jo dobbelt opp. Da er man ikke «helt mann».

For Sigurd er ikke dette et stort problem.

– Nei, jeg er mann nok, og jeg har jo ikke akkurat fått mensen, ler han.

– Jeg har ikke problemer med å snakke om det, jeg er av natur en åpen person. Jeg skulle bare ønske jeg hadde noen å snakke med som var i samme situasjon. Men det har jeg ikke funnet enda, sier han.

– Men kanskje det er noen som leser dette, som har opplevd å ha Graves´ med påfølgende øyesykdom? Da vil jeg gjerne komme i kontakt med dem, hvis de trenger noen å snakke og utveksle erfaringer med. Jeg tenker det vil være svært verdifullt å høre hvordan andre legger til rette for å leve livene sine best mulig med denne sykdommen.

– Fortrinnsvis menn?

– Jeg vil snakke med alle, jeg, men det hadde jo vært helt fantastisk om jeg kunne snakket med en mann i tilsvarende situasjon.

 

Lysere nå

Det går bedre med helsa nå enn for noen få år siden. Det gjør det også med livet ellers, etter noen tøffe år. I 2022 ble han separert fra kona, og i 2019 måtte han hente datteren fra et tidligere forhold hjem fra Polen.

– Jeg oppdaget at moren hennes misbrukte rus, og dro til Polen og fikk rettens medhold i å ta over omsorgsretten til min datter.

Den kampen vant han, men datteren skulle oppleve mobbing og trakassering da hun begynte på norsk skole og naturligvis ennå ikke kunne språket.

– Det vonde for henne er over nå. Hun er blitt 17, går på videregående og har 6 i norsk. Hun snakker helt flytende og er politisk aktiv som leder av Nordland Unge Venstre. Et veldig fint menneske som jeg er kjempestolt over, sier Sigurd Rydland.

– Når det var på det mørkeste var jeg inne på å «slå av lyset», men kjærligheten til barna mine var nok det som fikk meg på andre tanker.

Det han har vært gjennom preger ham naturligvis fortsatt. Men den sympatiske 56-åringen har aldri mistet humoren og selvironien som er en del av ham – og mange andre nordpå:

– Fordelen med alt dette, er at fjerningen av kjertelen gjorde at jeg mistet sangstemmen. Det er det mange som er veldig glade for.

STOLT: Sigurd er veldig stolt av datteren sin, som allerede har oppnådd mye, sin unge alder til tross. Barna hans var ekstremt viktige da han var på det sykeste. Foto: Privat


Andre innlegg

– Ultralyd-screening oppdager kreft i høyere grad enn andre tester

Av Lasse Jangaas • 11. juni 2026
En banebrytende studie i USA viser at en enkel ultralyd kan oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen hos kvinner uten symptomer i vesentlig høyere grad enn mammografi oppdager brystkreft. I studien , som nylig ble publisert i tidsskriftet Annals of Endocrinology, Diabetes and Metabolism, undersøkte forskerne ved Clayman Thyroid Center, Hospital for Endocrine Surgery i Florida skjolbruskkjertelen hos 548 kvinner uten symptomer eller kjent stoffskiftesykdom, og funnene var oppsiktsvekkende: 54 prosent (296 personer) hadde knuter på 1 cm eller større som tidligere ikke var påvist. 2,4 prosent (13 personer) hadde kreft. – Til sammenlikning oppdager mammografi kreft hos 0,5 prosent av de som blir screenet, skriver forskerne i sin artikkel. Pasientene vet ikke Forskning viser at antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen øker globalt, og at kvinner mellom 30 og 50 år rammes oftest. Kreft i skjoldbruskkjertelen er den femte mest vanlige blant kvinner i USA. Tidlig oppdagelse av kreft i skjoldbruskkjertelen gir en svært god prognose (overlevelse på ca. 95 prosent), og mange i fagmiljøet peker på at bedre diagnostiske verktøy og mer kunnskap er en stor del av årsaken til at antallet krefttilfeller øker. – Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanlig, spesielt hos kvinner, men i dag er finnes det ingen retningslinjer for rutinemessig screening, sier Rashimi Roy, senior kirurg ved Clayman Thyroid Center og førsteforfatter i studien. – Våre funn viser at ultralyd-screening kan oppdage kreft tidlig, ofte før pasienter eller leger ville visst at noe er galt. 13 hadde kreft Forskerne peker på de store fordelene for pasientene hvor kreft oppdages tidlig. Blant de 13 som ble oppdaget under studien, viste det seg at alle hadde minimal eller ingen spredning til lymfene da de ble operert, ingen måtte fjerne hele skjoldbruskkjertelen, ingen trengte radioaktiv jod-behandling og 62 prosent slapp å gå på stoffskiftemedisiner resten av livet. – I oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen tidlig kan endre pasientens reise dramatisk, sier Gary Clayman, grunnlegger av Clayman Thyroid Center og medforfatter i studien. – I stedet for kompleks behandling med livslange konsekvenser, kan mange pasienter bli friske med begrenset kirurgi. Ingen rutiner i dag Teamet bak studien sier også at det, per i dag, ikke finnes noen anbefaling for rutine-screening for kreft i skjoldbruskkjertelen, slik det gjør for eksempelvis brystkreft, og at det heller ikke finnes noen blodprøve som troverdig oppdager denne typen kreft. – De fleste tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen gir ingen symptomer tidlig i løpet, sier Rashimi Roy. – Du kan ha kreft i skjoldbruskkjertelen mens du har normale prøveverdier, så ultralyd kan være den eneste måten å oppdage sykdom på et stadium der behandling er enklest og resultatene best. Forskerne går ikke så langt som å foreslå formelle screening-retningslinjer basert på en enkeltstudie, men mener funnene baner vei for større studier som kan slå fast om dette bør innføres.

Ny studie støtter alternativ til kirurgi mot knuter i kjertelen

Av Lasse Jangaas • 9. juni 2026
Et voksende antall studier støtter opp under langt mindre inngripende termoablasjon som alternativ til operasjon mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Opp mot 60 prosent av befolkningen vil få knuter i kjertelen i løpet av livet. De fleste godartede, men selv godartede knuter kan skape problemer for de som rammes ved at de for eksempel presser på luftveiene, gir smerter og/eller fører til utseendemessige bakdeler. Den anbefalte behandlingen i retningslinjene er kirurgi, som fjerner kulen, men som også ofte får en del negative konsekvenser. Pasientene må i narkose og ligge på sykehus etter inngrepet, operasjonen etterlater arr og en del pasienter får hypotyreose som følge av inngrepet. Nye og tryggere metoder De senere årene har såkalt termoablasjon vokst fram som et trygt og mindre inngripende alternativ til kirurgi mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Fra før brukes metoden gjerne ved svulster i lever, lunge og nyrer, samt ved åreknuter eller kroniske smertetilstander i for eksempel rygg eller kne. Enkelt fortalt får pasienten lokalbedøvelse mens legene – ved hjelp av ultralyd – stikker en nål i knuten med enten ekstrem varme eller kulde for å ødelegge vevet. Pasienten reiser hjem etter behandlingen, og slipper dermed sykehusopphold. De mest brukte metodene innenfor termoablasjon er mikrobølge- og radiobølgeablasjon, eller bruk av laserlys. En fersk studie viser at mikrobølgeablasjon kan være noe mer effektiv enn radiobølgeablasjon, men valget av metode kommer også an på en del andre forutsetninger hos pasienten. Både god- og ondartede svulster I mange land brukes nå termoablasjon på både godartede og ondartede svulster, fordi det gir gode resultater og fordi det er en trygg og mindre inngripende metode for å fjerne eller redusere størrelsen på svulsten. Opp mot 60 prosent av de som opererer bort en knute på kjertelen vil få nye knuter på et senere tidspunkt, og det er mer krevende å operere pasienter flere ganger på samme sted dersom nye knuter oppstår etter en tidligere operasjon. En ny studie fra Shanghai har sett på effektivitet og risiko knyttet til termoablasjon av godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, og sammenliknet pasienter som får knute(r) for første gang med de som tidligere har blitt operert og som har fått nye knuter. Av 222 pasienter i studien, hadde 148 knuter for første gang, mens 74 var tidligere operert og hadde fått nye knuter. – Bør være førstevalget – Våre analyser viste ingen forskjell i de to gruppene når det gjelder komplikasjoner eller bieffekter av behandling med termoablasjon. Heller ikke forskjellene i størrelsesreduksjon av knutene var signifikante, sier førsteforfatter av studiens artikkel, Li-Ping Sun. – Disse funnene gir verdifull innsikt for klinikere slik at de velger termoablasjon som førstealternativ for pasienter som får knuter etter tidligere knuteoperasjon. Pasientene i begge grupper hadde knuter som i gjennomsnitt var 2,5 cm i diameter, og i begge gruppene var knutene redusert med 85-86 prosent i størrelse ved kontroll etter 12 måneder. – Ved den siste kontrollen hadde pasientene i begge grupper oppnådd en signifikant reduksjon av størrelse på knuten, med svært gode forbedringer i pasientrapporterte symptomer og kosmetisk tilfredshet, sier Sun. – I tillegg opprettholdt pasientene en stabil skjoldbruskkjertelfunksjon etter termoablasjon. I motsetning til etter kirurgisk fjerning av knuter, er permanent hypotyreose ekstremt sjelden etter termoablasjon. Ingen av pasientene i studien fikk permanent hypotyreose etter behandlingen. Norge er blant stadig færre land som ikke tilbyr termoablasjon som behandlingsform mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Færre komplikasjoner En annen studie fra Kina (2024) viste at termoablasjon hadde omtrent samme effekt på overlevelse fra den vanligste kreftformen i skjoldbruskkjertelen ( papillær skjoldbruskkjertelkreft), men med langt færre komplikasjoner og en større mulighet for å beholde skjoldbruskkjertelfunksjonen. Permanent heshet og hypoparatyreose ble bare oppdaget i gruppen som ble behandlet med kirurgi.

For mye stoffskiftemedisin kan gi kognitiv svikt hos eldre

Av Lasse Jangaas • 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Se flere innlegg