– Har ingen å snakke med

Lasse Jangaas • 26. januar 2026

Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom».
Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk.


Tekst og foto: Lasse Jangås

 

– Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt.

For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner.

Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen.

 

Tapte livsverket

Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo.

– Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han.

De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre.

– I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger.

Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper.

– Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen.

– Men det nytter ikke å gråte over spilt melk.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)



Feildiagnostisert

Fastlegen hans mente at Sigurd var utbrent.

– Han antok bare at alt som skjedde med firmaet og konkursen brant meg ut, og undersøkte ikke noe mer enn det. Ingen stoffskifteprøver ble tatt, sier han.

– Jeg forsøkte å si at det ikke føltes som utbrenthet, at jeg kjente at noe var helt feil i kroppen, men jeg klarte ikke å sette ord på det. I ettertid stemmer jo alle symptomer på Graves sykdom. Blodprøver ble imidlertid ikke fulgt opp, enda blodprøver allerede fra 2016 og 2017 viser en klar oppadgående kurve.

Sigurd ble sykmeldt, men plagene ble verre og verre.

– I august 2022 hadde jeg og en kompis vært på konsert med Suzi Quatro i Fredrikstad, og vi kjørte sammen fra Bodø. I bilen på vei hjem kjente jeg at det var noe galt med synet, jeg opplevde en hovenhet og treghet i øynene, forklarer han.

– Og dagen etter at jeg kom hjem, så jeg i speilet at det høyre øyet var på vei ut av hodet.

 

Hodet skrudd fast i bordet

Han dro umiddelbart til legen, og vikaren som var på jobb slo umiddelbart full alarm.

– Jeg spurte legen om jeg kanskje hadde en tumor, og legen sa at han mistenkte det. Så jeg ble sendt rett i MR, og da fikk jeg virkelig se et helsevesen som fungerer, sier han.

De fant ingen tumor. Derimot fant de et skyhøyt stoffskifte.

– Jeg hadde Graves´. Og den ekstreme kurven de presenterte meg for viste at fastlegen min hadde sovet i timen. Jeg må innrømme at jeg er bitter på denne legen i dag.

Men nå fungerte helsevesenet. Sigurd ble sendt mellom Nordlandssykehuset og UNN i Tromsø – og videre til spesialister på Haukeland sykehus i Bergen i årsskiftet 2022/2023. Først steroidbehandling, men ti behandlinger viste seg ikke tilstrekkelig, han hadde fortsatt sterkt økende hevelse i venstre øyet.

– Da ble det bestemt at de skulle prøve stråling. Det ble laget en ansiktsmaske til meg og hodet mitt ble skrudd fast i bordplata for at jeg ikke skulle kunne bevege meg. Det var enormt viktig at de ikke strålte selve øyet. En veldig tøff behandling, sier han.

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KNALLHARDT RAMMET: Sigurd Rydland har gått gjennom beinharde år, med smertefull behandling, samtidig som han mistet livsverket sitt og tapte millioner underveis.


Smertefulle operasjoner

Men heller ikke dette hadde tilstrekkelig effekt.

– Det høyre øyet trakk seg tilbake, men så poppet det venstre ut. Det begynte altså med høyre øyet, så ble venstre likevel det hardest rammede. Dette var en så sjelden tilstand at det kom en hel hærskare av studenter til Bergen for å se meg inn i øynene, smiler han.

– En av spesialistene på Haukeland hadde ikke sett dette før, bare lest om det.

Dette var likevel bare begynnelsen på behandlingsmarerittet.

– Sykdommen førte til at øyemuskulaturen hovnet kraftig opp, og da fungerte ikke motorikken. Det ble for trangt i øyehulen, og det gikk spesielt ut over sidesynet og beregningen av avstand. Jeg kolliderte mye med vegghjørner og folk når jeg gikk, og måtte holde meg fast når jeg gikk i trapper. Balansenervene var helt i ubalanse.

Nye operasjoner ventet.

– Først gikk de inn via nesa og rett og slett skavet av bein i øyehulen for å gi øyet mer plass. Da datt øyet inn, og ned. 

Etter dette måtte han gå med lapp over øyet i et drøyt år.

– Er det noe jeg er lei av, så er det folk som spør om jeg prøver å være Kaptein Sabeltann og Sortebill. De prøver jo selvsagt bare å være morsomme og tenker seg ikke om. Men det er begrenset hvor morsomme sånne spøker er når du er i situasjonen jeg var i da, sier han.

– En annen konsekvens av Graves´ er at energitapet gjør deg sliten, som igjen fører til kort lunte. Dette er det mange rundt meg som har måttet tåle. Jeg er så heldig å ha mange gode venner som viste forståelse og tilgivelse.

 

 (Artikkelen fortsetter under bildet)

SMERTEFULLT: Sigurd var igjennom flere operasjoner der legene flyttet muskler i øyet med skalpell, nål og tråd mens han var våken.


Berget synet

Operasjonen var ikke nok til å fikse problemet.

– De måtte skave av mer bein. Så de gikk inn i tinningen og skavet av «taket» i øyehulen. Det berget synet mitt. Men samsynet var borte, og dermed også koordinasjonen av øynene, forklarer han.

Dermed fulgte nye – og svært smertefulle – operasjoner.

– Ja, jeg fikk to operasjoner der de flyttet muskler i øyet med skalpell, nål og tråd mens jeg var våken. Det var et poeng at jeg skulle være våken for at de skulle kunne se at det de gjorde ble riktig, men det var ganske forferdelig, medgir Sigurd.

Under denne lange prosessen har han også fått fjernet skjoldbruskkjertelen. I dag har han derfor lavt stoffskifte, og medisineres med Levaxin. Det virker sånn passelig.

– Jeg har veldig ulike dager. Noen gode og noen dårlige. Jeg blir ofte sliten av ingenting, og har i hvert fall lært meg at hvis jeg har en god dag, så må jeg ikke ta meg ut, for da tømmer jeg batteriet. Så jeg må ha vett til å roe ned når jeg har en god dag for å lagre energi til en dårlig dag.

 

Tabu for menn

Så har det, som for mange andre, dukket opp følgeproblemer av stoffskiftesykdommen.

– Jeg har blitt beinskjør også, som følge av all medisinen jeg har tatt.

Det siste er en ekstra bør å bære på i forhold til andre.

– Mange menn kvier seg for å snakke om sin stoffskiftesykdom. Det er litt tabu å ha det andre oppfatter som en «kjærringsykdom». Og når du i tillegg er beinskjør, har du jo dobbelt opp. Da er man ikke «helt mann».

For Sigurd er ikke dette et stort problem.

– Nei, jeg er mann nok, og jeg har jo ikke akkurat fått mensen, ler han.

– Jeg har ikke problemer med å snakke om det, jeg er av natur en åpen person. Jeg skulle bare ønske jeg hadde noen å snakke med som var i samme situasjon. Men det har jeg ikke funnet enda, sier han.

– Men kanskje det er noen som leser dette, som har opplevd å ha Graves´ med påfølgende øyesykdom? Da vil jeg gjerne komme i kontakt med dem, hvis de trenger noen å snakke og utveksle erfaringer med. Jeg tenker det vil være svært verdifullt å høre hvordan andre legger til rette for å leve livene sine best mulig med denne sykdommen.

– Fortrinnsvis menn?

– Jeg vil snakke med alle, jeg, men det hadde jo vært helt fantastisk om jeg kunne snakket med en mann i tilsvarende situasjon.

 

Lysere nå

Det går bedre med helsa nå enn for noen få år siden. Det gjør det også med livet ellers, etter noen tøffe år. I 2022 ble han separert fra kona, og i 2019 måtte han hente datteren fra et tidligere forhold hjem fra Polen.

– Jeg oppdaget at moren hennes misbrukte rus, og dro til Polen og fikk rettens medhold i å ta over omsorgsretten til min datter.

Den kampen vant han, men datteren skulle oppleve mobbing og trakassering da hun begynte på norsk skole og naturligvis ennå ikke kunne språket.

– Det vonde for henne er over nå. Hun er blitt 17, går på videregående og har 6 i norsk. Hun snakker helt flytende og er politisk aktiv som leder av Nordland Unge Venstre. Et veldig fint menneske som jeg er kjempestolt over, sier Sigurd Rydland.

– Når det var på det mørkeste var jeg inne på å «slå av lyset», men kjærligheten til barna mine var nok det som fikk meg på andre tanker.

Det han har vært gjennom preger ham naturligvis fortsatt. Men den sympatiske 56-åringen har aldri mistet humoren og selvironien som er en del av ham – og mange andre nordpå:

– Fordelen med alt dette, er at fjerningen av kjertelen gjorde at jeg mistet sangstemmen. Det er det mange som er veldig glade for.

STOLT: Sigurd er veldig stolt av datteren sin, som allerede har oppnådd mye, sin unge alder til tross. Barna hans var ekstremt viktige da han var på det sykeste. Foto: Privat


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg