– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

9. februar 2026

– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge.


Tekst og foto: Lasse Jangås

 

Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3).

– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden.

 

Vil finne ut hvorfor

Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose.

– At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det.

 

– Unødvendig skepsis

Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv.

Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren».

– Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim.

– Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FORSKER: Betty Ann Bjerkreims forskning har vist at Liothyronin har virket bra for en del hypotyreoserammede som har restsymptomer når de går på Levaxin. Nå vil hun forske på hvorfor ikke alle kommer i mål med standardbehandling.

(Foto: Lasse Jangås)


– Lytt til pasienten

Mekanismene i kroppen og hormonenes «reise» fra T4 til T3, fra blod til celler er svært komplekst, og Bjerkreim sier at det er mye man ikke vet med sikkerhet ennå og som det trengs mer forskning på. Derfor advarer hun mot å bare basere seg på «TSH innenfor normalområdet» når pasienten vurderes som frisk.

– Å ikke anerkjenne at det er mye vi ikke vet, vil jeg si er veldig arrogant, sier hun.

– Har du mest tro på kombinasjonsbehandling eller på ren Liothyronin-behandling for de som ikke blir friske av Levaxin?

– Det synes jeg det er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror heller jeg vil svare slik: Jeg har tro på at det som fungerer for pasienten er det som best fungerer for pasienten.

Bjerkreim forstår at det kan være komplisert for en fastlege å sette seg inn i kombinasjonsbehandling og tilby dette til pasientene sine.

– Absolutt. Fastlegene skal kunne mye om mange ulike sykdommer. Men jeg håper de er nysgjerrige på dette. Som behandler er jo det å være nysgjerrig noe av det viktigste i medisinen.

 

Vil finne biomarkører

I forskningsprosjektet hun har søkt om midler til nå, handler det om å finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3-hormon.

– I resultatene fra prosjektet vårt så langt har vi funnet at flere kvinner med restsymptomer på T4-behandling fikk bedre livskvalitet, mindre kuldesensitivitet, lavere nivå av inaktivert stoffskiftehormon og gunstigere fettprofil på alternativ behandling med T3-hormon. Formålet med neste del av prosjektet er å kombinere avanserte biologiske analyser med pasientenes egne subjektive symptomer og objektive kliniske funn, for å finne ut hvilke signaler i kroppen som henger sammen med god effekt av T3-behandling, skriver hun i søknaden.

– Vi vil altså finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3 hormon, og dermed bidra til mer presis og individuelt tilpasset behandling.

 

Fokus på brunt fettvev

I prosjektet vil Bjerkreim og kollegene analysere biologiske prøver fra doktorgradstudiet hennes med 59 kvinner, hvor alle deltakerne fikk behandling med hver av de to stoffskiftehormonene, T3 og T4, i to ulike behandlingsperioder på 12 uker.

Ved hjelp av moderne analyser, såkalt multi-omics, som inkluderer proteomikk, genekspresjonsdata og metabolomikk, skal de lete etter mønstre i kroppen som kan knyttes til behandlingsrespons og symptomer.

– Vi vil ha et spesielt fokus rettet mot brunt fettvev, som spiller en viktig rolle i kroppens evne til å produsere varme og forbruke energi. Et klinisk relevant, men ofte neglisjert symptom på hypotyreose, er kuldesensitivitet, samtidig som vektproblematikk ofte er et fokus hos pasienter selv. Vi ønsker å undersøke om mangelfull aktivering av brunt fettvev kan forklare hvorfor noen pasienter har vedvarende frysing og ustabil vektkontroll på T4-behandling.

 

Ny innsikt

Dersom de lykkes, kan resultatene brukes til å utvikle en enkel blodprøve som hjelper legen å velge riktig behandling for den enkelte pasient.

– Samtidig kan man unngå unødvendig eksponering for T3 hos pasienter som ikke vil ha nytte av det. Dette prosjektet kan føre til en ny forståelse for hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer på standardbehandling, og bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. Ved å koble biologisk innsikt til pasientens egne symptomer, ønsker vi å flytte fokus fra «normale blodprøver» til hva som faktisk hjelper pasienten i hverdagen.

 

Trangt nåløye

Nå gjenstår det å se om hun får penger til å gjennomføre forskningen.

– Jeg har søkt Helse Sørøst om forskningsmidler, og får svar fra dem i løpet av desember, sier hun.

– Det viser seg vanskelig å få midler til forskning på lavt stoffskifte, hvorfor er det slik, tror du?

– Det kan være flere forklaringer på det. Èn er at hypotyreose ikke er noe akutt. Det noe man «lever med» og da taper det kanskje i kampen om midler mot mer «dramatiske» tilstander. Det har nok tidligere også handlet om at stoffskiftesykdommer rammer mest kvinner, men nå har det jo heldigvis blitt mer fokus på kvinnehelse de siste årene, sier Bjerkreim.

 

Kan hjelpe mange

– Så handler det også om hvem som søker. Er du en person som har gjennomført mye forskning tidligere og som tilhører et større forskningsmiljø, er det lettere å få midler til mer forskning. Det er nok enklere for en professor med lang forskningserfaring enn for en yngre lege uten mye forskning å vise til.

Hun håper likevel at Helse Sørøst ser verdien i forskningsprosjektet, i og med at stoffskiftesykdom rammer så mange, og at tallet på de som ikke blir friske av standardbehandling derfor også blir høyt.

– Basert på våre tidligere kliniske funn, hvor 60 prosent av pasientene rapporterte å foretrekke T3-behandling, forventer vi at målrettet bruk av T3 hos utvalgte pasienter vil kunne føre til symptomreduksjon og økt livskvalitet hos opptil 50 prosent av pasientene som i dag har vedvarende plager til tross for standard T4-behandling.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.
Av Lasse Jangaas 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Av Kristine Lone 19. januar 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg