– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

9. februar 2026

– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge.


Tekst og foto: Lasse Jangås

 

Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3).

– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden.

 

Vil finne ut hvorfor

Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose.

– At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det.

 

– Unødvendig skepsis

Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv.

Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren».

– Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim.

– Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FORSKER: Betty Ann Bjerkreims forskning har vist at Liothyronin har virket bra for en del hypotyreoserammede som har restsymptomer når de går på Levaxin. Nå vil hun forske på hvorfor ikke alle kommer i mål med standardbehandling.

(Foto: Lasse Jangås)


– Lytt til pasienten

Mekanismene i kroppen og hormonenes «reise» fra T4 til T3, fra blod til celler er svært komplekst, og Bjerkreim sier at det er mye man ikke vet med sikkerhet ennå og som det trengs mer forskning på. Derfor advarer hun mot å bare basere seg på «TSH innenfor normalområdet» når pasienten vurderes som frisk.

– Å ikke anerkjenne at det er mye vi ikke vet, vil jeg si er veldig arrogant, sier hun.

– Har du mest tro på kombinasjonsbehandling eller på ren Liothyronin-behandling for de som ikke blir friske av Levaxin?

– Det synes jeg det er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror heller jeg vil svare slik: Jeg har tro på at det som fungerer for pasienten er det som best fungerer for pasienten.

Bjerkreim forstår at det kan være komplisert for en fastlege å sette seg inn i kombinasjonsbehandling og tilby dette til pasientene sine.

– Absolutt. Fastlegene skal kunne mye om mange ulike sykdommer. Men jeg håper de er nysgjerrige på dette. Som behandler er jo det å være nysgjerrig noe av det viktigste i medisinen.

 

Vil finne biomarkører

I forskningsprosjektet hun har søkt om midler til nå, handler det om å finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3-hormon.

– I resultatene fra prosjektet vårt så langt har vi funnet at flere kvinner med restsymptomer på T4-behandling fikk bedre livskvalitet, mindre kuldesensitivitet, lavere nivå av inaktivert stoffskiftehormon og gunstigere fettprofil på alternativ behandling med T3-hormon. Formålet med neste del av prosjektet er å kombinere avanserte biologiske analyser med pasientenes egne subjektive symptomer og objektive kliniske funn, for å finne ut hvilke signaler i kroppen som henger sammen med god effekt av T3-behandling, skriver hun i søknaden.

– Vi vil altså finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3 hormon, og dermed bidra til mer presis og individuelt tilpasset behandling.

 

Fokus på brunt fettvev

I prosjektet vil Bjerkreim og kollegene analysere biologiske prøver fra doktorgradstudiet hennes med 59 kvinner, hvor alle deltakerne fikk behandling med hver av de to stoffskiftehormonene, T3 og T4, i to ulike behandlingsperioder på 12 uker.

Ved hjelp av moderne analyser, såkalt multi-omics, som inkluderer proteomikk, genekspresjonsdata og metabolomikk, skal de lete etter mønstre i kroppen som kan knyttes til behandlingsrespons og symptomer.

– Vi vil ha et spesielt fokus rettet mot brunt fettvev, som spiller en viktig rolle i kroppens evne til å produsere varme og forbruke energi. Et klinisk relevant, men ofte neglisjert symptom på hypotyreose, er kuldesensitivitet, samtidig som vektproblematikk ofte er et fokus hos pasienter selv. Vi ønsker å undersøke om mangelfull aktivering av brunt fettvev kan forklare hvorfor noen pasienter har vedvarende frysing og ustabil vektkontroll på T4-behandling.

 

Ny innsikt

Dersom de lykkes, kan resultatene brukes til å utvikle en enkel blodprøve som hjelper legen å velge riktig behandling for den enkelte pasient.

– Samtidig kan man unngå unødvendig eksponering for T3 hos pasienter som ikke vil ha nytte av det. Dette prosjektet kan føre til en ny forståelse for hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer på standardbehandling, og bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. Ved å koble biologisk innsikt til pasientens egne symptomer, ønsker vi å flytte fokus fra «normale blodprøver» til hva som faktisk hjelper pasienten i hverdagen.

 

Trangt nåløye

Nå gjenstår det å se om hun får penger til å gjennomføre forskningen.

– Jeg har søkt Helse Sørøst om forskningsmidler, og får svar fra dem i løpet av desember, sier hun.

– Det viser seg vanskelig å få midler til forskning på lavt stoffskifte, hvorfor er det slik, tror du?

– Det kan være flere forklaringer på det. Èn er at hypotyreose ikke er noe akutt. Det noe man «lever med» og da taper det kanskje i kampen om midler mot mer «dramatiske» tilstander. Det har nok tidligere også handlet om at stoffskiftesykdommer rammer mest kvinner, men nå har det jo heldigvis blitt mer fokus på kvinnehelse de siste årene, sier Bjerkreim.

 

Kan hjelpe mange

– Så handler det også om hvem som søker. Er du en person som har gjennomført mye forskning tidligere og som tilhører et større forskningsmiljø, er det lettere å få midler til mer forskning. Det er nok enklere for en professor med lang forskningserfaring enn for en yngre lege uten mye forskning å vise til.

Hun håper likevel at Helse Sørøst ser verdien i forskningsprosjektet, i og med at stoffskiftesykdom rammer så mange, og at tallet på de som ikke blir friske av standardbehandling derfor også blir høyt.

– Basert på våre tidligere kliniske funn, hvor 60 prosent av pasientene rapporterte å foretrekke T3-behandling, forventer vi at målrettet bruk av T3 hos utvalgte pasienter vil kunne føre til symptomreduksjon og økt livskvalitet hos opptil 50 prosent av pasientene som i dag har vedvarende plager til tross for standard T4-behandling.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg