– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle
9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge.
Tekst og foto: Lasse Jangås
Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3).
– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden.
Vil finne ut hvorfor
Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose.
– At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det.
– Unødvendig skepsis
Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv.
Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren».
– Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim.
– Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FORSKER: Betty Ann Bjerkreims forskning har vist at Liothyronin har virket bra for en del hypotyreoserammede som har restsymptomer når de går på Levaxin. Nå vil hun forske på hvorfor ikke alle kommer i mål med standardbehandling.
(Foto: Lasse Jangås)
– Lytt til pasienten
Mekanismene i kroppen og hormonenes «reise» fra T4 til T3, fra blod til celler er svært komplekst, og Bjerkreim sier at det er mye man ikke vet med sikkerhet ennå og som det trengs mer forskning på. Derfor advarer hun mot å bare basere seg på «TSH innenfor normalområdet» når pasienten vurderes som frisk.
– Å ikke anerkjenne at det er mye vi ikke vet, vil jeg si er veldig arrogant, sier hun.
– Har du mest tro på kombinasjonsbehandling eller på ren Liothyronin-behandling for de som ikke blir friske av Levaxin?
– Det synes jeg det er veldig vanskelig å svare på. Jeg tror heller jeg vil svare slik: Jeg har tro på at det som fungerer for pasienten er det som best fungerer for pasienten.
Bjerkreim forstår at det kan være komplisert for en fastlege å sette seg inn i kombinasjonsbehandling og tilby dette til pasientene sine.
– Absolutt. Fastlegene skal kunne mye om mange ulike sykdommer. Men jeg håper de er nysgjerrige på dette. Som behandler er jo det å være nysgjerrig noe av det viktigste i medisinen.
Vil finne biomarkører
I forskningsprosjektet hun har søkt om midler til nå, handler det om å finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3-hormon.
– I resultatene fra prosjektet vårt så langt har vi funnet at flere kvinner med restsymptomer på T4-behandling fikk bedre livskvalitet, mindre kuldesensitivitet, lavere nivå av inaktivert stoffskiftehormon og gunstigere fettprofil på alternativ behandling med T3-hormon. Formålet med neste del av prosjektet er å kombinere avanserte biologiske analyser med pasientenes egne subjektive symptomer og objektive kliniske funn, for å finne ut hvilke signaler i kroppen som henger sammen med god effekt av T3-behandling, skriver hun i søknaden.
– Vi vil altså finne biomarkører som kan forutsi hvem som har nytte av T3 hormon, og dermed bidra til mer presis og individuelt tilpasset behandling.
Fokus på brunt fettvev
I prosjektet vil Bjerkreim og kollegene analysere biologiske prøver fra doktorgradstudiet hennes med 59 kvinner, hvor alle deltakerne fikk behandling med hver av de to stoffskiftehormonene, T3 og T4, i to ulike behandlingsperioder på 12 uker.
Ved hjelp av moderne analyser, såkalt multi-omics, som inkluderer proteomikk, genekspresjonsdata og metabolomikk, skal de lete etter mønstre i kroppen som kan knyttes til behandlingsrespons og symptomer.
– Vi vil ha et spesielt fokus rettet mot brunt fettvev, som spiller en viktig rolle i kroppens evne til å produsere varme og forbruke energi. Et klinisk relevant, men ofte neglisjert symptom på hypotyreose, er kuldesensitivitet, samtidig som vektproblematikk ofte er et fokus hos pasienter selv. Vi ønsker å undersøke om mangelfull aktivering av brunt fettvev kan forklare hvorfor noen pasienter har vedvarende frysing og ustabil vektkontroll på T4-behandling.
Ny innsikt
Dersom de lykkes, kan resultatene brukes til å utvikle en enkel blodprøve som hjelper legen å velge riktig behandling for den enkelte pasient.
– Samtidig kan man unngå unødvendig eksponering for T3 hos pasienter som ikke vil ha nytte av det. Dette prosjektet kan føre til en ny forståelse for hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer på standardbehandling, og bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. Ved å koble biologisk innsikt til pasientens egne symptomer, ønsker vi å flytte fokus fra «normale blodprøver» til hva som faktisk hjelper pasienten i hverdagen.
Trangt nåløye
Nå gjenstår det å se om hun får penger til å gjennomføre forskningen.
– Jeg har søkt Helse Sørøst om forskningsmidler, og får svar fra dem i løpet av desember, sier hun.
– Det viser seg vanskelig å få midler til forskning på lavt stoffskifte, hvorfor er det slik, tror du?
– Det kan være flere forklaringer på det. Èn er at hypotyreose ikke er noe akutt. Det noe man «lever med» og da taper det kanskje i kampen om midler mot mer «dramatiske» tilstander. Det har nok tidligere også handlet om at stoffskiftesykdommer rammer mest kvinner, men nå har det jo heldigvis blitt mer fokus på kvinnehelse de siste årene, sier Bjerkreim.
Kan hjelpe mange
– Så handler det også om hvem som søker. Er du en person som har gjennomført mye forskning tidligere og som tilhører et større forskningsmiljø, er det lettere å få midler til mer forskning. Det er nok enklere for en professor med lang forskningserfaring enn for en yngre lege uten mye forskning å vise til.
Hun håper likevel at Helse Sørøst ser verdien i forskningsprosjektet, i og med at stoffskiftesykdom rammer så mange, og at tallet på de som ikke blir friske av standardbehandling derfor også blir høyt.
– Basert på våre tidligere kliniske funn, hvor 60 prosent av pasientene rapporterte å foretrekke T3-behandling, forventer vi at målrettet bruk av T3 hos utvalgte pasienter vil kunne føre til symptomreduksjon og økt livskvalitet hos opptil 50 prosent av pasientene som i dag har vedvarende plager til tross for standard T4-behandling.
Andre innlegg
