Kan maten påvirke stoffskiftesykdom?

Ja, mener fersk studie fra Italia

Hvilke matvarer og næringsstoffer påvirker skjoldbruskkjertelen og hormonproduksjonen? Og hvilken diett er best for stoffskiftesyke?

Dette belyser en fersk studie fra Italia.

 

I studien har forskerne samlet relevant forskning på feltet fra hele verden, for å komme nærmere en sannhet på hva som virker og hva som ikke virker inn på stoffskiftehelsen.

Forskningsartikkelen, som denne måneden ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Springer, gir flere interessante svar.

 

Middelhavsdiett

Jod har lenge vært anerkjent som en av de viktigste elementene for produksjon av stoffskiftehormoner, og betydningen av selen, sink, jern, B12 og D-vitaminer er kjent. De to siste spesielt for de med autoimmune stoffskiftesykdommer.

Stadig flere forskningsresultater peker imidlertid på at også andre aspekter ved ernæring spiller en større rolle enn tidligere antatt.

For eksempel viser den italienske studien at middelhavsdietten har mange fordeler også for stoffskiftet. Mer frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk og ekstra virgin olivenolje er mer fordelaktig for stoffskiftet, for lavere betennelsesbyrde og reduserte nivåer av autoantistoffer, fordi kroppen tilføres mer antioksidanter, omega-3 og autoinflammatorisk materiale.

 

Vestlig diett

På den annen side viser studien at for mye mettet fett, rødt kjøtt, raffinert sukker og prosessert mat i den vestlige dietten kan bidra til kroniske betennelser, ubalanse i tarmfloraen og en høyere prevalens av autoimmune stoffskiftesykdommer. Denne dietten, sier studien, kan føre til oksidativt stress i tarmen og forstyrre immunreguleringen (hvordan kroppen styrer immunforsvaret), noe som potensielt kan legge til rette for sykdom.

 

Gluten og laktose

Studien finner ikke holdepunkter for at dietter som fjerner gluten og laktose fra menyen har noen klar effekt på stoffskiftehelsen hos mennesker som ikke har intoleranse. I noen tilfeller førte avholdenhet fra gluten og/eller laktose hos de som ikke har intoleranse tvert imot til ernæringsmangler.

 

– Avgjørende rolle

Forskerne bak studien konkluderer med at ernæring spiller en avgjørende rolle i stoffskiftehelsen, og at dette dreier seg om langt mer enn riktig jodinntak.

– Det er derfor essensielt å følge et variert kosthold for å optimalisere skjoldbruskkjertelens balanse, og minimere risikoen for å utvikle immunologiske forandringer og dysfunksjoner i skjoldbruskkjertelen, skriver de i sin artikkel.

– På den annen side; usunne spisevaner kan øke betennelse, som igjen kan bidra til progresjon av sykdom. I tillegg er det en mulighet for at mange pasienter med restriktive dietter uten medisinsk evidens eller årsak faktisk kan gjøre mer skade enn godt for seg selv.

De understreker at det trengs mer evidensbasert kunnskap om ernæringsråd i klinisk praksis.

– Å forstå påvirkningen ernæring og dietter har på autoimmune sykdommer er har økt i betydning, ettersom flere og flere rammes globalt og behandlingsmetodene fortsatt er begrensede.

– Å promotere bærekraftige, næringsrike spisevaner, som middelhavsdietten, kan forbedre individuelle helseresultater og støtte stoffskiftehelsen samtidig som den kan redusere den globale byrden av stoffskiftesykdommer.

 

Andre innlegg

Søvn og hukommelse kan påvirkes

Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi

Kirurgi er ikke eneste alternativ mot knuter

Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg