Kan maten påvirke stoffskiftesykdom?

27. april 2026

Ja, mener fersk studie fra Italia

Hvilke matvarer og næringsstoffer påvirker skjoldbruskkjertelen og hormonproduksjonen? Og hvilken diett er best for stoffskiftesyke?

Dette belyser en fersk studie fra Italia.

 

I studien har forskerne samlet relevant forskning på feltet fra hele verden, for å komme nærmere en sannhet på hva som virker og hva som ikke virker inn på stoffskiftehelsen.

Forskningsartikkelen, som denne måneden ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Springer, gir flere interessante svar.

 

Middelhavsdiett

Jod har lenge vært anerkjent som en av de viktigste elementene for produksjon av stoffskiftehormoner, og betydningen av selen, sink, jern, B12 og D-vitaminer er kjent. De to siste spesielt for de med autoimmune stoffskiftesykdommer.

Stadig flere forskningsresultater peker imidlertid på at også andre aspekter ved ernæring spiller en større rolle enn tidligere antatt.

For eksempel viser den italienske studien at middelhavsdietten har mange fordeler også for stoffskiftet. Mer frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk og ekstra virgin olivenolje er mer fordelaktig for stoffskiftet, for lavere betennelsesbyrde og reduserte nivåer av autoantistoffer, fordi kroppen tilføres mer antioksidanter, omega-3 og autoinflammatorisk materiale.

 

Vestlig diett

På den annen side viser studien at for mye mettet fett, rødt kjøtt, raffinert sukker og prosessert mat i den vestlige dietten kan bidra til kroniske betennelser, ubalanse i tarmfloraen og en høyere prevalens av autoimmune stoffskiftesykdommer. Denne dietten, sier studien, kan føre til oksidativt stress i tarmen og forstyrre immunreguleringen (hvordan kroppen styrer immunforsvaret), noe som potensielt kan legge til rette for sykdom.

 

Gluten og laktose

Studien finner ikke holdepunkter for at dietter som fjerner gluten og laktose fra menyen har noen klar effekt på stoffskiftehelsen hos mennesker som ikke har intoleranse. I noen tilfeller førte avholdenhet fra gluten og/eller laktose hos de som ikke har intoleranse tvert imot til ernæringsmangler.

 

– Avgjørende rolle

Forskerne bak studien konkluderer med at ernæring spiller en avgjørende rolle i stoffskiftehelsen, og at dette dreier seg om langt mer enn riktig jodinntak.

Det er derfor essensielt å følge et variert kosthold for å optimalisere skjoldbruskkjertelens balanse, og minimere risikoen for å utvikle immunologiske forandringer og dysfunksjoner i skjoldbruskkjertelen, skriver de i sin artikkel.

– På den annen side; usunne spisevaner kan øke betennelse, som igjen kan bidra til progresjon av sykdom. I tillegg er det en mulighet for at mange pasienter med restriktive dietter uten medisinsk evidens eller årsak faktisk kan gjøre mer skade enn godt for seg selv.

De understreker at det trengs mer evidensbasert kunnskap om ernæringsråd i klinisk praksis.

– Å forstå påvirkningen ernæring og dietter har på autoimmune sykdommer er har økt i betydning, ettersom flere og flere rammes globalt og behandlingsmetodene fortsatt er begrensede.

– Å promotere bærekraftige, næringsrike spisevaner, som middelhavsdietten, kan forbedre individuelle helseresultater og støtte stoffskiftehelsen samtidig som den kan redusere den globale byrden av stoffskiftesykdommer.

 

Andre innlegg

Av Carita Teien 27. april 2026
7. mai inviterer vi til et miniseminar på Litteraturhuset i Oslo, der vi skal snakke om det friske og det syke i det høye sykefraværet, og hva som må til for at flere kronisk syke kan bidra i arbeidslivet.
Av Lasse Jangaas 20. april 2026
Forskere i Tyrkia undersøkte om rødlysterapi kan hjelpe Hashimotos-pasienter som ikke opplever god nok effekt av standardbehandling. Resultatene var interessante, men studien var liten. Studien , som nylig ble publisert i det velrennomerte tidsskriftet Springer, har riktignok noen svakheter. Det var et relativt lite utvalg pasienter med i studien, og den undersøkte virkning bare etter tre måneder. Stor forbedring Funnene var likevel interessante. Når pasientene fikk en kombinasjon av standardmedisin (T4) og rødlys, opplevde de en markant forbedring på områdene utmattelse (fatigue), søvnkvalitet, søvnighet på dagtid, angst og depresjoner. I studien ble 60 pasienter delt inn i to like store grupper, der den ene fikk reell rødlysterapi, mens den andre fikk falsk rødlysterapi to ganger i uken, i tillegg til sin vanlige T4-medisin. Også «placebo-gruppen» rapporterte om bedring, men den var liten sammenliknet med gruppen som fikk ekte rødlysterapi. Den kliniske evalueringen av deltakerne ble gjort før de startet behandlingen, og deretter den tredje måneden etter oppstart. – Mer forskning trengs Forskerne konkluderer med at rødlysbehandling er en effektiv metode for å redusere kliniske symptomer hos pasienter med Hashimotos som et tillegg til T4, men understreker også at det trengs større studier som måler langtidsvirkninger som kan bekrefte funnene de har gjort. Mye rødlysforskning De senere årene er det forsket svært mye på fotobiomodulasjon, også kalt rødlysterapi. Det er publisert flere tusen vitenskapelige studier, og noen metastudier tyder på at denne formen for terapi kan ha effekt på områder som bedre muskelrestitusjon, mot begynnende hårtap og på smerter og betennelse. Det er imidlertid viktig å understreke at tunge fagmiljøer understreker at det fremdeles er få store, høykvalitetsstudier tilgjengelig, og at det foreløpig mangler klar evidens for påstandene om virkning.
Av Lasse Jangaas 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte
Se flere innlegg