Ny forskning: Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet

LIVSKVALITET: Ved behandling av lavt stoffskifte som rammer 190.000 kvinner i Norge har doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ved Oslo Universitetssykehus (OUS) kommet frem til at ren Liothyronin-behandling har positiv effekt på livskvaliteten. ILLUSTRASJONSFOTO: Free Images

Kvinner med lavt stoffskifte som kun får Liothyronin-behandling er mindre trøtte og har mindre kognitive plager enn de som kun går på Levaxin, viser nye funn i doktorgradsprosjektet til Betty Ann Bjerkreim. Hun oppfordrer norske leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin.


– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor. Gjennomgående funn var at Liothyronin (T3) ga bedre effekt enn Levaxin (T4), sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus til Stoffskifteforbundet.

I sitt doktorgradsarbeid forsker Bjerkreim på kvinner med hypotyreose (lavt stoffskifte) og vedvarende symptomer til tross for Levaxin-behandling med normale nivåer av TSH (tyroideastimulerende hormon) i blodet, som initierer produksjon av T3- og T4-hormoner i skjoldkjertelen.

I studien deltar 59 kvinner i alderen 18-65 år med hypotyreose som ikke har respondert tilfredsstillende på ren Levaxin-behandling.

Resultatene fra arbeidet har så langt ført til to publikasjoner i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Frontiers in Endocrinology, og omhandler ulik effekt av Liothyronin (T3) og Levaxin (T4) på henholdsvis varmeproduksjon og livskvalitet hos kvinner med hypotyreose. Tidligere har hun kommet frem til at tilførsel av Liothyronin bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte.

Skjoldkjertelen produserer hormonene T3 og T4, og ved stoffskiftesykdom produserer skjoldkjertelen enten for lave mengder (lavt stoffskifte) eller for høye. 220.000 nordmenn bruker Levaxin og 11.000 Liothyronin, i behandling av lavt stoffskifte, ifølge Reseptregisteret.

190.000 norske kvinner har lavt stoffskifte.

Mindre trøtthet, mindre kognitive plager

Nå foreligger resultatene om hvilken effekt Liothyronin-behandling har på livskvalitet. Kvinnene som kun fikk Liothyronin ble testet opp mot dem som kun fikk Levaxin, begge grupper i 12 uker.

Bjerkreim har sett på hvilken effekt ren Liothyronin-behandling har på livskvalitet, fatigue og spesifikke stoffskiftesymptomer i forhold til ren Levaxin-behandling. Ren T3-behandling hadde en bedre score i forhold til ren T4-behandling, både på mentale, fysiske og sosiale aspekter ved livskvalitet, fysisk og mental fatigue, i tillegg til typiske stoffskiftesymptomer. De mest uttalte funnene på kjente stoffskiftesymptomer var mindre trøtthet og mindre kognitive plager ved T3-behandling.

Fatigue er definert som en subjektiv opplevelse av total utmattelse. Kriteriet for å delta i studien var at kvinnene skulle oppleve vedvarende manglende effekt på T4-behandling, og at de derfor skulle få T3 direkte.

– Bedre livskvalitet, hva kan være forklaringen på det?

– Det kan tenkes at noen pasienter er avhengig av T3 direkte, og at de ikke har samme effekt av ren T4, fordi T3-nivået i cellene da ikke blir høyt nok, sier Bjerkreim, som setter det i sammenheng med at 20 prosent av T3 produseres i skjoldkjertelen, mens resten omformes fra T4 til T3 ute i kroppen.

– Om man gir T3 direkte, må ikke kroppen omforme T4 til T3, legger hun til.

OPPFORDRING: Doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim (bildet) oppfordrer norske leger til en åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin. FOTO: Privat

Åpen for ren T3-behandling

– Hva forteller dine funn om forståelsen av stoffskiftebehandling?

– Den betydningen disse funnene kan ha, er at flere leger anerkjenner at det finnes mer i dette enn det de fleste har forholdt seg til så langt. I dag ser man som oftest kun på TSH-verdien, og behandler ut fra det. Det mange pasienter blir møtt med, er at hvis TSH-verdiene ved blodprøve er innenfor normalområdet, har du optimal behandling, men det er naivt, svarer Bjerkreim.

Hun forklarer det med:

– T3 og T4 binder seg til reseptor inne i cellene der de virker, og en blodprøve gir kun et indirekte mål på hva nivået av T3 og T4 er i de cellene der hormonene skal fungere. Det er nivået i cellene som har reell betydning, ikke nivået i blodet. Man bør kanskje ikke være like bastant på at normale blodprøver betyr normale nivåer av stoffskiftehormoner inne i cellene, mener hun.

Bjerkreim oppfordrer leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av T4 (Levaxin).

– Man kan forsøke om T3 kan hjelpe noen av de pasientene som opplever at livet deres er i en bølgedal, at de har mistet noe av sitt tidligere jeg. I dag er det kun noen få som forsøker med bare Liothyronin.

– Det er en kombinasjonsbehandling som gjelder som et alternativ til Levaxin i dag, men flere kunne ha hatt en fordel av å forsøke Liothyronin som eneste behandling, avslutter hun.

Prosjektet til Betty Ann Bjerkreim er støttet av Thyra-fondet.

Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg