Ny forskning: Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet

LIVSKVALITET: Ved behandling av lavt stoffskifte som rammer 190.000 kvinner i Norge har doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ved Oslo Universitetssykehus (OUS) kommet frem til at ren Liothyronin-behandling har positiv effekt på livskvaliteten. ILLUSTRASJONSFOTO: Free Images

Kvinner med lavt stoffskifte som kun får Liothyronin-behandling er mindre trøtte og har mindre kognitive plager enn de som kun går på Levaxin, viser nye funn i doktorgradsprosjektet til Betty Ann Bjerkreim. Hun oppfordrer norske leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin.


– Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor. Gjennomgående funn var at Liothyronin (T3) ga bedre effekt enn Levaxin (T4), sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus til Stoffskifteforbundet.

I sitt doktorgradsarbeid forsker Bjerkreim på kvinner med hypotyreose (lavt stoffskifte) og vedvarende symptomer til tross for Levaxin-behandling med normale nivåer av TSH (tyroideastimulerende hormon) i blodet, som initierer produksjon av T3- og T4-hormoner i skjoldkjertelen.

I studien deltar 59 kvinner i alderen 18-65 år med hypotyreose som ikke har respondert tilfredsstillende på ren Levaxin-behandling.

Resultatene fra arbeidet har så langt ført til to publikasjoner i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Frontiers in Endocrinology, og omhandler ulik effekt av Liothyronin (T3) og Levaxin (T4) på henholdsvis varmeproduksjon og livskvalitet hos kvinner med hypotyreose. Tidligere har hun kommet frem til at tilførsel av Liothyronin bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte.

Skjoldkjertelen produserer hormonene T3 og T4, og ved stoffskiftesykdom produserer skjoldkjertelen enten for lave mengder (lavt stoffskifte) eller for høye. 220.000 nordmenn bruker Levaxin og 11.000 Liothyronin, i behandling av lavt stoffskifte, ifølge Reseptregisteret.

190.000 norske kvinner har lavt stoffskifte.

Mindre trøtthet, mindre kognitive plager

Nå foreligger resultatene om hvilken effekt Liothyronin-behandling har på livskvalitet. Kvinnene som kun fikk Liothyronin ble testet opp mot dem som kun fikk Levaxin, begge grupper i 12 uker.

Bjerkreim har sett på hvilken effekt ren Liothyronin-behandling har på livskvalitet, fatigue og spesifikke stoffskiftesymptomer i forhold til ren Levaxin-behandling. Ren T3-behandling hadde en bedre score i forhold til ren T4-behandling, både på mentale, fysiske og sosiale aspekter ved livskvalitet, fysisk og mental fatigue, i tillegg til typiske stoffskiftesymptomer. De mest uttalte funnene på kjente stoffskiftesymptomer var mindre trøtthet og mindre kognitive plager ved T3-behandling.

Fatigue er definert som en subjektiv opplevelse av total utmattelse. Kriteriet for å delta i studien var at kvinnene skulle oppleve vedvarende manglende effekt på T4-behandling, og at de derfor skulle få T3 direkte.

Bedre livskvalitet, hva kan være forklaringen på det?

– Det kan tenkes at noen pasienter er avhengig av T3 direkte, og at de ikke har samme effekt av ren T4, fordi T3-nivået i cellene da ikke blir høyt nok, sier Bjerkreim, som setter det i sammenheng med at 20 prosent av T3 produseres i skjoldkjertelen, mens resten omformes fra T4 til T3 ute i kroppen.

– Om man gir T3 direkte, må ikke kroppen omforme T4 til T3, legger hun til.

OPPFORDRING: Doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim (bildet) oppfordrer norske leger til en åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av Levaxin. FOTO: Privat

Åpen for ren T3-behandling

Hva forteller dine funn om forståelsen av stoffskiftebehandling?

– Den betydningen disse funnene kan ha, er at flere leger anerkjenner at det finnes mer i dette enn det de fleste har forholdt seg til så langt. I dag ser man som oftest kun på TSH-verdien, og behandler ut fra det. Det mange pasienter blir møtt med, er at hvis TSH-verdiene ved blodprøve er innenfor normalområdet, har du optimal behandling, men det er naivt, svarer Bjerkreim.

Hun forklarer det med:

– T3 og T4 binder seg til reseptor inne i cellene der de virker, og en blodprøve gir kun et indirekte mål på hva nivået av T3 og T4 er i de cellene der hormonene skal fungere. Det er nivået i cellene som har reell betydning, ikke nivået i blodet. Man bør kanskje ikke være like bastant på at normale blodprøver betyr normale nivåer av stoffskiftehormoner inne i cellene, mener hun.

Bjerkreim oppfordrer leger til en mer åpen tilnærming til pasienter som ikke opplever en god nok effekt av T4 (Levaxin).

– Man kan forsøke om T3 kan hjelpe noen av de pasientene som opplever at livet deres er i en bølgedal, at de har mistet noe av sitt tidligere jeg. I dag er det kun noen få som forsøker med bare Liothyronin.

– Det er en kombinasjonsbehandling som gjelder som et alternativ til Levaxin i dag, men flere kunne ha hatt en fordel av å forsøke Liothyronin som eneste behandling, avslutter hun.

Prosjektet til Betty Ann Bjerkreim er støttet av Thyra-fondet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg