Drømmen som gikk i oppfyllelse

Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den.

 

Tekst: Lasse Jangås

Foto: Trondar Lien

 

– Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak.

– Ok. Du har det altså bra nå?

– Jeg har jo fått et liv igjen!

 

Syk under pandemien

På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag.

– Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten.

Men i januar 2020 ble hun veldig syk.

– Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun.

– Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist.

Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.

 

Grete Anita Nilsen opererte bort skjoldbruskkjertelen i 2020, og verken hun eller legene trodde at hun skulle få oppfylt drømmen om å synge i kor. Men det fikk hun.



Hasteinnkalt

CT-undersøkelsen tok hun i juli det året, og etterpå kjørte hun sammen med familien rundt omkring i Norge i ferien, som så mange andre i 2020. Mot slutten av ferien fikk hun den brutale beskjeden:

– Den siste feriedagen min i august ringte legen min og sa at «dette ser ikke bra ut. Ta kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge umiddelbart.»

På Brystdiagnostisk senter var imidlertid den som skulle vurdere røntgenbildene borte, men Grete fikk beskjed om at de skulle kontakte henne dersom det var noe.

– Da de ringte halvannen uke senere, fikk jeg beskjed om at jeg måtte være der i løpet av et kvarter.

 

Brutal beskjed

Da hun kom på sykehuset i hjembyen Tromsø, fikk hun en brutal beskjed:

– Dette er en stor svulst som har tatt skjoldbruskkjertelen din og deler av stemmebåndsnerven, og vi må operere.

Svulsten var 2,3 cm i størrelse. Og ondartet. Grete ble derfor kreftoperert i september 2020 og fikk også jodbehandling etter operasjonen. Deler av nerven til stemmebåndene ble kappet, og beskjeden fra legene var klar:

«Dette vil gå utover stemmen din.»

Parallelt med dette, startet også tilpasningen av medisindoser da stoffskiftet naturlig nok ble lavt etter fjerningen av skjoldbruskkjertelen.

– Gikk tilpasningen av Levaxin greit for deg?

– Jeg har virkelig ikke noe å klage på. Det går litt opp og ned, kroppen endrer seg jo med alderen, mens medisinen statisk. Jeg har det greit, og er veldig takknemlig for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg har, som sagt, fått et liv igjen.

 

Spredning

Hun forteller at legene forsøkte å sy sammen stemmebåndsnerven under operasjonen, men at det ikke gikk. Derfor er bare det ene stemmebåndet hennes i bevegelse, resten er satt ut av funksjon.

– Det tok et års tid, så kom stemmen sakte tilbake. Og siden har den blitt sterkere og sterkere.

Dessverre fant legene spredning av kreften til lymfeknutene, og hun har blitt operert to ganger til, siste gang høsten 2025.

 

Drømmen oppfylt

Til tross for at hun ikke er erklært kreftfri, er hun tilbake i full jobb. For Grete har det også vært en stor lettelse at stemmen har blitt bedre og bedre.

Ikke minst har hun fått oppfylt drømmen om å synge igjen.

– Jeg sang i kor for veldig mange år siden, men sluttet da tida ikke lenger strakk til med barn, full jobb og livet for øvrig. Jeg har alltid hatt en drøm om å begynne igjen, men trodde ikke det skulle bli mulig etter sykdommen og operasjonen, sier hun.

– Gleden er derfor enorm over at jeg nå er med i koret Samklang i Tromsø.

– Og det går bra?

– Ja, det føler jeg virkelig! I begynnelsen ble jeg fort sliten i stemmen, men det går bedre og bedre. Jeg har en utrent stemme, som kan trenes opp. Trening gjør susen

 

Livskvalitet

Syngingen hever livskvaliteten betraktelig.

– Det er fantastisk morsomt. Vi hadde to julekonserter i desember – og nå jobber vi med musikalsanger som vi skal framføre under konserter til våren.

– Du har fått stemmen tilbake, men hvilken stemme har du egentlig?

– Alt. Jeg synger alt.


Kirurgen:

– Helt utrolig!

Vegard Brun var kirurgen som opererte Grete Anita Nilsen ve Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han er veldig glad for at det har gått så bra med henne i ettertid.

– En mye fryktet komplikasjon etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er lammelse av stemmebåndene. Det fører ikke bare til dårlig stemme, men også at det kan bli tyngre å puste fordi åpningen mellom stemmebåndene blir trangere, sier han.


– Under operasjonen brukte vi utstyr for kontinuerlig overvåkning av stemmebåndsnerven på den friske siden. Denne typen utstyr bidrar til en mer skånsom operasjon og at vi som kirurger føler oss sikrere på å bevare god stemmekvalitet.



Likevel var det slett ikke gitt at Grete skulle bli så bra etter operasjonen som hun faktisk ble.


– I Gretes tilfelle hadde sykdommen allerede ødelagt den ene stemmebåndsnerven, og vi ble nødt til å dele nerven og sy den sammen på nytt, sier han.

– At hun kan synge i kor etter en slik operasjon er jo helt utrolig, og veldig gledelig å høre!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi
Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.
Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg