Drømmen som gikk i oppfyllelse

Lasse Jangaas • 29. april 2026

Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den.

 

Tekst: Lasse Jangås

Foto: Trondar Lien

 

– Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak.

– Ok. Du har det altså bra nå?

– Jeg har jo fått et liv igjen!

 

Syk under pandemien

På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag.

– Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten.

Men i januar 2020 ble hun veldig syk.

– Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun.

– Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist.

Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.

 

Grete Anita Nilsen opererte bort skjoldbruskkjertelen i 2020, og verken hun eller legene trodde at hun skulle få oppfylt drømmen om å synge i kor. Men det fikk hun.



Hasteinnkalt

CT-undersøkelsen tok hun i juli det året, og etterpå kjørte hun sammen med familien rundt omkring i Norge i ferien, som så mange andre i 2020. Mot slutten av ferien fikk hun den brutale beskjeden:

– Den siste feriedagen min i august ringte legen min og sa at «dette ser ikke bra ut. Ta kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge umiddelbart.»

På Brystdiagnostisk senter var imidlertid den som skulle vurdere røntgenbildene borte, men Grete fikk beskjed om at de skulle kontakte henne dersom det var noe.

– Da de ringte halvannen uke senere, fikk jeg beskjed om at jeg måtte være der i løpet av et kvarter.

 

Brutal beskjed

Da hun kom på sykehuset i hjembyen Tromsø, fikk hun en brutal beskjed:

– Dette er en stor svulst som har tatt skjoldbruskkjertelen din og deler av stemmebåndsnerven, og vi må operere.

Svulsten var 2,3 cm i størrelse. Og ondartet. Grete ble derfor kreftoperert i september 2020 og fikk også jodbehandling etter operasjonen. Deler av nerven til stemmebåndene ble kappet, og beskjeden fra legene var klar:

«Dette vil gå utover stemmen din.»

Parallelt med dette, startet også tilpasningen av medisindoser da stoffskiftet naturlig nok ble lavt etter fjerningen av skjoldbruskkjertelen.

– Gikk tilpasningen av Levaxin greit for deg?

– Jeg har virkelig ikke noe å klage på. Det går litt opp og ned, kroppen endrer seg jo med alderen, mens medisinen statisk. Jeg har det greit, og er veldig takknemlig for at jeg har kommet dit jeg er i dag. Jeg har, som sagt, fått et liv igjen.

 

Spredning

Hun forteller at legene forsøkte å sy sammen stemmebåndsnerven under operasjonen, men at det ikke gikk. Derfor er bare det ene stemmebåndet hennes i bevegelse, resten er satt ut av funksjon.

– Det tok et års tid, så kom stemmen sakte tilbake. Og siden har den blitt sterkere og sterkere.

Dessverre fant legene spredning av kreften til lymfeknutene, og hun har blitt operert to ganger til, siste gang høsten 2025.

 

Drømmen oppfylt

Til tross for at hun ikke er erklært kreftfri, er hun tilbake i full jobb. For Grete har det også vært en stor lettelse at stemmen har blitt bedre og bedre.

Ikke minst har hun fått oppfylt drømmen om å synge igjen.

– Jeg sang i kor for veldig mange år siden, men sluttet da tida ikke lenger strakk til med barn, full jobb og livet for øvrig. Jeg har alltid hatt en drøm om å begynne igjen, men trodde ikke det skulle bli mulig etter sykdommen og operasjonen, sier hun.

– Gleden er derfor enorm over at jeg nå er med i koret Samklang i Tromsø.

– Og det går bra?

– Ja, det føler jeg virkelig! I begynnelsen ble jeg fort sliten i stemmen, men det går bedre og bedre. Jeg har en utrent stemme, som kan trenes opp. Trening gjør susen

 

Livskvalitet

Syngingen hever livskvaliteten betraktelig.

– Det er fantastisk morsomt. Vi hadde to julekonserter i desember – og nå jobber vi med musikalsanger som vi skal framføre under konserter til våren.

– Du har fått stemmen tilbake, men hvilken stemme har du egentlig?

– Alt. Jeg synger alt.


Kirurgen:

– Helt utrolig!

Vegard Brun var kirurgen som opererte Grete Anita Nilsen ve Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han er veldig glad for at det har gått så bra med henne i ettertid.

– En mye fryktet komplikasjon etter skjoldbruskkjerteloperasjoner er lammelse av stemmebåndene. Det fører ikke bare til dårlig stemme, men også at det kan bli tyngre å puste fordi åpningen mellom stemmebåndene blir trangere, sier han.


– Under operasjonen brukte vi utstyr for kontinuerlig overvåkning av stemmebåndsnerven på den friske siden. Denne typen utstyr bidrar til en mer skånsom operasjon og at vi som kirurger føler oss sikrere på å bevare god stemmekvalitet.



Likevel var det slett ikke gitt at Grete skulle bli så bra etter operasjonen som hun faktisk ble.


– I Gretes tilfelle hadde sykdommen allerede ødelagt den ene stemmebåndsnerven, og vi ble nødt til å dele nerven og sy den sammen på nytt, sier han.

– At hun kan synge i kor etter en slik operasjon er jo helt utrolig, og veldig gledelig å høre!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg