Vi kjemper for at alle kan leve gode liv med sin stoffskiftesykdom

En stor populasjonsstudie fra Kina viser at personer med høyt og lavt stoffskifte har en signifikant økt risiko for å utvikle høyt blodsukker og diabetes. Hele 339.259 kvinner i alderen 20 til 49 år deltok i studien, hvor forskerne ønsket å se på utbredelsen av hyperglykemi (høyt blodsukker) og sammenhengen mellom hyperglykemi og tyreoideastimulerende hormon (TSH). Stor risiko Funnene er i studien er oppsiktsvekkende: Både forhøyede og for lave TSH-nivåer linkes til økt risiko for å utvikle hyperglykemi. Kvinner med TSH-nivå utenfor normalområdet var i betydelig grad mer rammet av høyt blodsukker og diabetes enn de som var innenfor normalområdet. Deltakere som opplevde at deres TSH-nivå endret seg fra normalt til utenfor normalområdet gjennom oppfølgingsperioden, hadde en 47 prosent større risiko for å utvikle høyt blodsukker. Disse hadde også en 82 prosent økt risiko for å utvikle diabetes sammenliknet med de som hadde normale TSH-nivåer gjennom hele perioden. Hyperglykemi betyr høyt blodsukker, og oppstår når kroppen ikke kan regulere blodsukkeret effektivt, enten fordi det er for lite insulin til å transportere glukose inn i cellene, eller fordi cellene ikke reagerer på insulinet . Bør innføre screening av gravide Forskerne analyserte data fra 339.259 kvinner som deltok i Chinese National Free Prepregnancy Checkups program, og forfatterne av artikkelen, som nylig ble publisert i Diabetes Research and Clinical Practice , understreker den kliniske relevansen av disse funnene, spesielt i sammenheng med reproduktiv helse og planlegging før graviditet. Ettersom stoffskifteforstyrrelser kan gjøre kvinner mer utsatt for glukoseintoleranse, kan tidlig identifisering og målrettet behandling bidra til å redusere risikoen for å utvikle diabetes og relaterte komplikasjoner. Studiens store omfang understreker behovet for integrerte screeningsstrategier som inkluderer testing av stoffskiftet hos kvinner i fertil alder. En slik tilnærming kan legge til rette for tidlige tiltak og danne grunnlag for mer effektive helsepolitiske beslutninger for å redusere den langsiktige byrden av diabetes i denne befolkningsgruppen.

Amerikanske helsemyndigheter har nå bestemt seg for å forby produksjon og salg av tyroider i USA, også kalt NDT-medisiner. Det vil også få konsekvenser for mange stoffskiftesyke i Norge. I et brev til amerikanske produsenter, importører og distributører skriver FDA (det amerikanske mattilsynet) at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Tyroider er naturlig framstilt ekstrakt fra dyrekjertel, og brukes av flere tusen nordmenn med lavt stoffskifte som ikke opplever god nok effekt av Levaxin alene. Tyroider inneholder også T3, i motsetning til levotyroksin, som bare innholder t4. Tyroider, som Armour Thyroid, brukes som regel som supplement til Levaxin i Norge, men noen ganger også som alternativ. Tyroider var den eneste brukte medisinen mot lavt stoffskifte inntil de syntetisk framstilte levotyroksin-medisinene (f.eks. Levaxin) kom for fullt på markedet på 1960-tallet. I Norge får man ikke tyroider på blå resept, fordi norske helsemyndigheter krever bedre dokumentasjon for virkning og sikkerhet. Det er imidlertid fullt mulig for leger å skrive ut ordinær resept på tyroider. Dramatisk for produsenten av Armour Thyroid Nå har altså amerikanske helsemyndigheter gått drastisk til verks, og forbyr denne typen stoffskiftemedisin. Amerikanske Armour Thyroid er blant de aller største på verdensbasis, og produsenten AbbVie Inc. mister nå hele sitt hjemmemarked. Det knyttes stor usikkerhet rundt framtiden for Armour Thyroid, og AbbVie Inc. har foreløpig ikke kommet med noen uttalelse i forbindelse med den ferske beslutningen av FDA. Begrunner med sikkerhet Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA gir nå leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. Konsekvenser for nordmenn Ettersom mange norske stoffskifterammede i dag bruker Armour Thyroid, vil FDAs dramatiske forbud trolig få konsekvenser for disse. Det finnes imidlertid flere alternativer til Armour Thyroid som ikke produseres i USA. Et samarbeid mellom Stoffskifteforbundet og Serviceproduksjon/Apotekforeningen sørget for oppstart av produksjon av Thyroid NAF i Norge (Kragerø tablettproduksjon) for et par år siden. Mange har gått over til denne varianten, også fordi den er vesentlig billigere enn utenlandske alternativer. I tillegg produseres Thyroid Searchlight (tidligere Thyroid Erfa) i Canada og Thyreoid Glostrup i Danmark.

Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet. Tekst: Lasse Jangås Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter. – Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)