Hun kjemper som en skjoldmøy

Lasse Jangaas • 17. februar 2026

– mot kroppen og systemet 

Christel Meyer (36) lever med tre diagnoser som kolliderer med hverandre – og med et helsevesen hun ikke lenger stoler på. Stoffskiftet hennes kollapser én uke i måneden.


Christel vokste opp i Tromsø. Nå bor hun i en liten bygd, langt unna både byliv og spesialister. Hun er utdannet førskolelærer, har en bachelor i ledelse og teamarbeid – og en master i spesialpedagogikk.

– Jeg har mer enn nok kompetanse. Men med helsa mi har utdanningen vært mer til hinder enn hjelp. Jeg vet hva de burde ha spurt om, hva de burde teste, og jeg blir likevel ikke trodd, sier hun.


Til legen en gang i måneden

Christel ble syk som tenåring.

– Jeg var 17 da det begynte. Jeg trodde jeg hadde influensa én uke i måneden. Jeg var sengeliggende, hadde sår hals, var tett i hodet og kunne sove i 18 timer før jeg klarte å kvikne litt til. Jeg skjønte etter hvert at dette ikke kunne være tilfeldig.

Men ingen hørte etter, sier hun.

– Jeg har gått til legen minst én gang i måneden i 19 år. Jeg fikk høre at det var fordi jeg jobbet i barnehage og gikk mye. «Det kan være hva som helst», sa de. Men det var det ikke.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

HELT VANLIG – PÅ UTSIDEN: Christel Meyer – her i «sivil» – bor i en liten bygd og lever et stille liv, men har hatt helseplager i mange år. Foto: Privat


Fra bueskyting til håndsydde drakter

For noen år siden, midt i denne evige runddansen med legekontorer og ventelister, fant historieinteresserte Christel noe som ga livet mening.

– Jeg begynte litt tilfeldig på et bueskytingskurs i Tromsø, som var knyttet til et lokalt vikinglag. Det fantes ikke så mye annet enn viking-reenactment i Nord-Norge. Etter hvert ble det utvidet til middelalder og senere perioder.

Hun beskriver miljøet som inkluderende, levende og dypt menneskelig.

– Det folk flest vet om vikinger, kommer fra filmer, men det vi driver med, er basert på arkeologi. Vi formidler håndverk og historie, og vi skiller klart mellom hva vi faktisk vet, og hva vi antar om hvordan folk levde i vikingtiden.

Det ble en livsstil og et fristed.

– Når arrangementene stenger for publikum, er det bare oss igjen – vi som har den samme lidenskapen. Da blir det mye sang, musikk og et fellesskap som gir ro og mening.

For Christel ble det en måte å overleve på.

– Vi lever ute i historiske telt, med rekonstruerte, funnbaserte gjenstander, gjerne uten moderne utstyr. Det blir primitivt, men også befriende. Du fokuserer på å spise, holde deg varm og ta vare på folk rundt deg. Det er sunt for hodet.


«For veltalende til å ha ADHD»

Samtidig som hun levde et aktivt friluftsliv, raste kroppen innvendig.

– Det eneste jeg kan sammenligne det med, er narkolepsi. Jeg klarer ikke å holde meg våken. Jeg føler meg av og til dement. Hadde noen bare tatt blodprøvene på riktig tidspunkt, kunne nok mye vært annerledes.

I januar 2021 ble det endelig påvist subklinisk lavt stoffskifte. Da hadde hun hatt fem fastleger på fire år og skulle snart få sin sjette. Denne fastlegen henviste Christel til gynekolog.

– Det var gynekologen som til slutt tok stoffskifteprøver, egentlig på grunn av barnløshet, forteller hun.

Senere ble diagnosen endret til hypotyreose. Så kom ADHD-diagnosen i 2022. I august 2025 fikk hun påvist mastcelleaktiveringssyndrom. Det er en sjelden tilstand som gjør at kroppen reagerer allergisk på mat, drikke, lukt, stress, varme og kulde, uten at man egentlig er allergisk.

– Ved første ADHD-utredning fikk jeg høre at jeg ikke kunne ha ADHD, fordi jeg er for veltalende, har høy utdanning, jobb og venner. Da måtte det være det lave stoffskiftet som gjorde meg hyperaktiv i tre uker og sengeliggende i én.

Christel mente den medisinske begrunnelsen ikke hang på greip.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIKINGSJEL I HELSEKRIG: Som viking er Christel langt unna ventelister og avvisninger. Foto: Saltr vikingmarked


«Dette holder på å ta livet av meg»

For Christel ble møtet med spesialistene et medisinsk kaos.

– Jeg har seks ganger lavere stoffskifte én uke i måneden og første dag av mensen. Likevel vil alle sette én fast Levaxin-dose, som om jeg har en vanlig stoffskiftesykdom. Det førte til at jeg var overmedisinert i tre uker og kraftig undermedisinert i én. I tillegg måtte jeg utredes for blødninger fra endetarmen, der det ble konkludert med at Levaxin måtte være årsaken.

Hun opplever å ha fått mange motstridende råd.

– Den ene spesialisten sier jeg ikke har stoffskifteproblemer. Den andre sier jeg må stå på én dose, en dose som gjør meg alvorlig syk. Til slutt sa jeg: «Dette holder på å ta livet av meg.»

Først da hun selv begynte å tilpasse dosen etter syklusen, merket hun noe bedring.

– Men fortsatt er det ingen som vil teste den uka jeg faktisk er dårlig. De tar prøver tre uker etter og sier alt er normalt. 


Fra skjoldmøy til sengeliggende

For noen år siden kollapset hun helt.

– To uker før vi skulle arrangere vikingmarked i Bodø, måtte jeg i begravelse i Tromsø. Da sluttet skjoldbruskkjertelen min å fungere.

Hun har vært primus motor for festivaler og arrangementer, og hun har brukt vikingmiljøet til integrering og inkludering.

– Vi samarbeidet med det lokale flyktningmottaket og ulike hjelpeorganisasjoner i Bodø, slik at sårbare familier fikk et inkluderende møte med norsk kulturarv. Det har vært noe av det mest givende jeg har gjort.

Men helsen har tvunget Christel til å bremse.

– Et år falt alle arrangementene på den uka jeg er helt nede. Og så har jeg ADHD og går skyhøyt oppe de andre ukene. Du må ha kontroll på syklusen for å fungere. Kroppen overstyrer både p-piller og spiral, som er de eneste løsningene spesialistene har hatt – til tross for at det ikke hadde noen effekt i over ti år før diagnosen ble satt.  

Foto: Saltr vikingmarked


«Hva i Guds navn skal til?»

Christel opplever at leger har trukket på skuldrene og skjøvet henne videre. 

– Jeg sto på blodstoppende medisiner fordi jeg ikke sluttet å blø. Jeg spurte rett ut: «Hva i Guds navn skal til for at man blir trodd og undersøkt? Jeg holder på å blø i hjel hver måned.»

Christels nåværende fastlege henviste henne til to offentlige endokrinologer.

– Den ene sa jeg ikke hadde et stoffskifteproblem og måtte tas av medisiner umiddelbart. Den andre sa jeg måtte stå på fast dose. Ingen av dem tok meg inn til undersøkelse, til tross for nye blodprøver som bekreftet lavt stoffskifte enda en gang. Ingen ville undersøke hormonene ordentlig, sier hun.

Mastcelleaktiveringsyndrom, ADHD og lavt stoffskifte påvirker hele kroppen hennes: hormoner, nervesystem og immunforsvar.

– Men legene sier bare: «Kroppen skal ikke reagere sånn, så da kan det ikke være sånn.»


Fastlege i en annen landsel

Christel beskriver hvordan det endelig føles å bli møtt – etter nesten to tiår med mistro, som hun selv kaller det.

– Da jeg hadde oppstartssamtale med en mastcellespesialist som faktisk trodde på meg, begynte jeg å gråte. Jeg var så vant til å bli overkjørt.

Hun sier alle opplevelsene har satt dype spor. 

– Jeg har utviklet angst for å møte helsepersonell. Jeg har blitt behandlet ganske stygt mange ganger. Det har gjort noe med meg.

Christel har beholdt fastlegen sin, selv om kontoret ligger tolv timer unna.

– Hun er den eneste som har prøvd å hjelpe meg. Men selv hun møter veggen når hun prøver å få meg videre i systemet.


Hvordan kunne livet sett ut?

Christel er i dag helt ute av jobb.

– Selv med hver av de tre diagnosene jeg har, er det et under at jeg har fått til det jeg har gjort.

Hun tenker på alt hun har mistet.

– Skolegangen min ble preget av sykdommen. Jeg begynte å streve allerede da. De siste 20 årene har jeg levd på siste sparebluss – både fysisk og psykisk.

– Hvis jeg hadde fått hjelp da det startet, hadde kanskje livet mitt sett helt annerledes ut. Det er litt utilgivelig at ikke én av disse livsomveltende diagnosene ble avdekket av de nærmere 20 legene jeg har vært i kontakt med før fylte 30 år. 

Hun håper historien hennes kan gjøre en forskjell.

– Du skal ikke måtte ha flaks for å bli tatt på alvor. Det handler om holdninger. Om å lytte. Om å stille de riktige spørsmålene og gjøre noe med svarene.

– Jeg trenger en endokrinolog som faktisk undersøker meg den uka stoffskiftet er lavt. Ikke tre uker etter. Jeg trenger en som ikke bare antar. Som ikke bare sier at det er en følelse jeg har, som om det hele er noe jeg innbiller meg.


Galgenhumor

Til tross for alt har Christel beholdt humoren.

– Jeg er egentlig ganske rolig, men jeg har nådd punktet der jeg ikke finner meg i mer. Jeg sier ifra. Galgenhumoren er det eneste man har igjen når alt annet raser.

Hun har sett hvordan dårlig helse og dårlig hjelp rammer andre.

– Jeg har jobbet i Røde Kors og utdanningssektoren og møtt mennesker i alle aldre og i vanskelige livssituasjoner. Helse spiller inn overalt. Hvis de som ikke har mine ressurser, blir møtt på samme måte som meg, hvordan går det da med dem? spør Christel.

Stoffskiftelege:

– Christels historie viser hvor lite vi leger forstår av kvinnehelse

Allmennlege Lars Omdal mener Christels historie rommer mange av utfordringene kvinner møter i helsevesenet. Han sier bildet er komplekst og krever grundig medisinsk utredning.

Omdal er allmennlege med over 25 års klinisk erfaring, med spesiell interesse for hormoner. Han er kjent for arbeidet sitt på stoffskiftefeltet.


Høna og egget

Omdal understreker at han ikke har hatt Christel som pasient og kun bygger vurderingen sin på det hun selv forteller i Thyra. Likevel mener legen at symptomene peker mot et «nevroimmunologisk mønster», som samsvarer med flere syklusrelaterte lidelser:

– Hun beskriver en veldig tydelig syklisitet i de nevroimmune symptomene – én uke per syklus. Det gir en klar mistanke om hormonrelaterte, inflammatoriske prosesser, sier han.

Omdal sier en rekke spørsmål må stilles for å avklare hvilke mekanismer som kan ligge bak: 

– Hva er hva bak symptomene hennes? Hva betyr immunsystemet, betennelsesprosesser, hormonsvingninger og stoffskifte – og hva er høna og egget? spør han.

Og fortsetter:

– Hun beskriver utmattelse, hjernetåke og en influensalignende følelse, som er typiske nevroimmune symptomer. Det er en lur beskjed fra immunsystemet til hjernen om å ta det med ro ved en infeksjon. Men når denne responsen ikke slår seg av, blir den en kronisk plage.


Flere stoffskiftespørsmål

Omdal spør seg om Christel noen gang er blitt utredet for endometriose.

– Det er en vanlig tilstand, men altfor ofte oversett. Mange kvinner med endometriose har syklisk utmattelse og psykiske symptomer, og det er en kjent årsak til barnløshet.

Han har også flere spørsmål knyttet til stoffskiftediagnosen: 

– Er det påvist anti-TPO-antistoffer? Hvordan har T4-behandling påvirket henne? Hormonene varierer gjennom syklus, men det er ikke vanlig å dosejustere T4 etter hormonsvingningene – selv om Christels erfaring kan peke på at det kanskje burde vurderes hos noen.


Kvinnehelse og kompleksitet

Avslutningsvis løfter Omdal blikket: 

– Christels historie illustrerer kompleksiteten i mange kvinners helseutfordringer. Og hvor dårlig vi leger ofte forstår det. Medisinen er etter min mening fortsatt underutviklet på sentrale kvinnefelt.

Han etterlyser «enorme løft» innen forskning på tilstander som premenstruelt syndom (PMS), premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), endometriose, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), fibromyalgi, stoffskiftesykdommer og nevroimmune lidelser som ME, som er vanligere hos kvinner. 

– Vi må forstå kvinners fantastiske og komplekse biologi, hva som får systemet til å bikke ut av balanse, og hva som bidrar til å gjenopprette den.

Andre innlegg

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.

Psykisk helse og stressmestring

Av Kristine Lone • 12. mai 2026
Medlemswebinar 

Høyt inntak av tang og tare endret TSH

Av Lasse Jangaas • 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Se flere innlegg