Gode råd til fastlegen om referanseverdier for stoffskifteprøver

29. august 2019

Hva bør fastlegen kunne om referanseverdier for stoffskifteprøver? En referanseverdi for en person, betyr ikke akkurat det samme for en annen. Leder av faglig råd, endokrinolog Sara Hammerstad mener hver enkelt person bør vurderes individuelt basert på symptomer og alder.


245.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, ifølge Reseptregisteret, og rammer mennesker i alle aldre og kjønn. For å avklare om man har lavt eller høyt stoffskifte, tas en blodprøve hvor man leser verdien av TSH eller FT4 (fritt T4). Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Referanseverdier for TSH og FT4 er beregnet for friske mennesker – uten behandling for stoffskiftesykdom.

Stoffskifteforbundet har vært i kontakt med både fastleger og personer med stoffskiftesykdom som har spørsmål om hvordan man skal tolke blodprøvesvarene. Endokrinolog Sara Hammerstad, leder av Stoffskifteforbundets faglige råd gir i denne artikkelen råd til fastlegene om referanseverdier for stoffskifteprøver.

Forskjellige prøvesvar

Den mest utbredte stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte og rammer 210.000 nordmenn. Lavt stoffskifte får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin (T4). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt.

Hvilken analysemetode laboratoriet bruker vil ha betydning for referanseverdiene, ifølge Hammerstad.

– Hvert laboratorium gir ut sin egen referanse for hver enkelt prøve. Resultatene kan derfor i en liten grad være forskjellig fra et laboratorium til en annen, og prøvesvarene er forskjellige, forklarer Hammerstad.

– Direkte sammenlikning av prøver tatt ved forskjellige laboratorier er ikke anbefalt, understreker endokrinologen.

Individuelt tilpasset behandling

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.


Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.


Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Målet for behandling med tyroksin (T4) (Levaxin eller Euthyrox) for lavt stoffskifte er at personen skal føle seg frisk. Anbefalt referanseverdi for TSH hos personer som behandles for lavt stoffskifte er lavere enn den generelle referanseverdien, TSH: 0,5–1,5 mlE/L

Hammerstad forklarer at den generelle referanseverdien ikke er absolutt.

– Hver enkelt person bør vurderes individuelt utfra symptomer og alder, sier hun.

Referanseverdiene som gis ut er beregnet utfra en gruppe uavhengig av alder.

– Man vet at det er variasjoner innen det referanseområdet. For eksempel har eldre personer høyere TSH. Ved vurdering av oppstart av behandling, bør dette tas i betraktning slik at eldre ikke overbehandles, anbefaler Hammerstad.

Økte referanseverdier hos gravide

Hos gravide øker stoffskiftet, og samtidig referanseverdiene. Med andre ord er ikke referanseverdiene hos gravide de samme som hos ikke-gravide. Hammerstad råder til at hvis en kvinne bruker tyroksin for lavt stoffskifte, er det viktig at stoffskiftet er vel regulert før graviditet.

– Behovet for tyroksin øker under graviditet, og derfor bør prøvene måles regelmessig og dosen justeres, forklarer hun.

Unngå overbehandling av høyt stoffskifte

Veldig forenklet har man høyt stoffskifte når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, og TSH-verdien er lav. Blant yngre er Graves sykdom den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner TSH, som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene T3 og T4. Mengden av T3 og T4 øker, og dermed stoffskiftet. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Akutt betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og hormon-aktive knuter som produserer tyroksin kan gi høyt stoffskifte hos eldre.

2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av voksne menn har høyt stoffskifte, og inntreffer som oftest i 20-40-årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

– Ved høyt stoffskifte er det først og fremst TSH som blir lav. Da er det viktig å unngå overbehandling ved å oppnå et TSH-nivå innen referanseområdet, fordi dette kan innebære symptomer på lavt stoffskifte, sier Hammerstad.

Det kan også være snakk om såkalt utslokket TSH:

– Ved utslukket TSH mener man at TSH ikke er målbar. Dette skjer når kjertelen lager for mye tyroksin (som ved høyt stoffskifte) eller at man bruker for mye T3 eller T4 ved lavt stoffskifte. Noen pasienter bruker T3, og T3 gir ofte lav TSH, forklarer Hammerstad.

LES MER:

Vil du vite mer om stoffskiftesykdom?

Som medlem får du tilgang til vår eksklusive kunnskapsbase.

Meld deg inn her

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 12. mars 2026
En fersk studie fra Tyrkia viser at stoffskiftepasienter som bruker en mobil-app for å minne dem på å ta medisinene, blir flinkere til å ta dem. Studien ble gjort på 63 pasienter som hadde gjennomgått kirurgiske inngrep og fjernet skjoldbruskkjertelen. 31 pasienter brukte mobil-appen for å bli minnet på å ta sin medisin, mens 32 skulle klare seg uten. Pedagogiske moduler i appen De pedagogiske modulene som var inkludert i appen ga pasientene tilgjengelig og forståelig informasjon om tilstanden deres, riktig tidspunkt for bruk av medisiner og mulige konsekvenser av manglende etterlevelse. Dette skulle bidra til å øke pasientenes aktive deltakelse i behandlingsprosessen og styrket deres evne til egenmestring. Etter den første uka viste resultatene at de som ikke brukte appen var marginalt flinkere enn de som brukte appen, noe forskerne forklarer med at de fleste har helsepersonell eller familiemedlemmer som passer på at de tar medisinene de første dagene etter en operasjon. Signifikant forskjell Ved målepunktene etter fire og åtte uker viste imidlertid at klart flere av de som brukte appen tok medisinene sine enn de som ikke hadde et slikt hjelpemiddel. Etter fire uker oppnådde 7 i «app-gruppen» høy måloppnåelse, 18 middels og 6 lav oppnåelse, mens kontrollgruppens resultater var 4 høy, 15 middels og 13 lav. Etter åtte uker oppnådde 12 i i «app-gruppen» høy score, 9 middels og 10 lav, mens resultatene for kontrollgruppen (uten app) var 2 høy, 14 middels og 16 lav. Studien ble gjennomført ved hjelp av selvrapporteringsskjemaer (MMAS-8), noe som kan ha ført til upresise resultater. Forskerne bak studien konkluderer likevel med at: «Våre funn støtter hypotesen om at bruk av mobilapplikasjoner med påminnelser effektivt fremmer etterlevelse av medisinering. Applikasjonens påminnelses- og opplæringsfunksjoner ser ut til å være nyttige for håndtering av medisinbruk. Det er imidlertid behov for ytterligere strategier for å opprettholde langvarig bruk av mobilapplikasjoner. I tillegg er det behov for flere studier som inkluderer objektive biokjemiske utfallsmål for å fastslå den kliniske effekten av forbedret etterlevelse.»
Av Lasse Jangaas 6. mars 2026
Kvinner som er rammet av endometriose har større langtidsrisiko for å utvikle en stoffskiftesykdom enn de som ikke er det, ifølge en fersk studie fra Taiwan publisert i det internasjonale tidsskriftet Maturitas. I den retrospektive kohortstudien sammenliknet forskerne TriNetX-data fra 59.180 personer med endometriose med like mange uten gjennom 20 år. Endometriosegruppen besto av pasienter mellom 21 og 60 år som enten hadde fått kirurgisk eller medisinsk behandling, mens alle i kontrollgruppen hadde gjennomført gynekologiske undersøkelser og ultralyd av bekken/underliv. Pasienter med metabolske-, kardiovaskulære-, autoimmune- eller stoffskiftelidelser var utelatt fra studien. Resultatene I oppfølgingsperioden viste resultatene at endometriosepasientene hadde økt risiko for å utvikle ulike stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte): 19 prosent økt risiko. Hypertyreose (høyt stoffskifte): 21 prosent økt risiko. Graves´ sykdom: 27 prosent økt risiko. Hashimotos: 32 prosent økt risiko. Atoksisk struma: 31 prosent økt risiko. Subakutt tyreoiditt: 99 prosent økt risiko. Akutt tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen): 138 prosent økt risiko. Ondartede svulster/knuter i kjertelen: 55 prosent økt risiko. Godartede svulster/knuter i kjertelen: 147 prosent økt risiko. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på risikoen mellom de opererte eller medisinsk behandle. Svakheter Forskerne skriver i sin artikkel at svakhetene ved studien er at den bygger på samlede data og ikke på opplysninger om enkeltpersoner. De hadde heller ikke tilgang til detaljert klinisk informasjon, som hvor alvorlig endometriosen var hos den enkelte, eller resultater fra stoffskifteprøver. I sin konklusjon skriver de likevel: – Disse funnene understreker betydningen av jevnlig oppfølging av stoffskiftefunksjonen og økt klinisk oppmerksomhet hos kvinner med endometriose. Hva er endometriose? HelseNorge beskriver endometriose slik: Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk rundt eggstokkene og egglederne på utsiden av livmoren på toppen av skjeden på bukhinnen over blære og bekkenveggene Endometriose rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder, og typiske symptomer er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. De rammede kan få verre menstruasjonssmerter, eggløsningssmerter, smerte ved samleie og/eller plager fra andre organer. En del plages også av en generell følelse av utmattelse (fatigue). Ifølge Endometrioseforeningen er mange av symptomene på endometriose typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.
Av Ina Hebnes 5. mars 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg