Gode råd til fastlegen om referanseverdier for stoffskifteprøver

Hva bør fastlegen kunne om referanseverdier for stoffskifteprøver? En referanseverdi for en person, betyr ikke akkurat det samme for en annen. Leder av faglig råd, endokrinolog Sara Hammerstad mener hver enkelt person bør vurderes individuelt basert på symptomer og alder.


245.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, ifølge Reseptregisteret, og rammer mennesker i alle aldre og kjønn. For å avklare om man har lavt eller høyt stoffskifte, tas en blodprøve hvor man leser verdien av TSH eller FT4 (fritt T4). Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Referanseverdier for TSH og FT4 er beregnet for friske mennesker – uten behandling for stoffskiftesykdom.

Stoffskifteforbundet har vært i kontakt med både fastleger og personer med stoffskiftesykdom som har spørsmål om hvordan man skal tolke blodprøvesvarene. Endokrinolog Sara Hammerstad, leder av Stoffskifteforbundets faglige råd gir i denne artikkelen råd til fastlegene om referanseverdier for stoffskifteprøver.

Forskjellige prøvesvar

Den mest utbredte stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte og rammer 210.000 nordmenn. Lavt stoffskifte får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin (T4). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt.

Hvilken analysemetode laboratoriet bruker vil ha betydning for referanseverdiene, ifølge Hammerstad.

– Hvert laboratorium gir ut sin egen referanse for hver enkelt prøve. Resultatene kan derfor i en liten grad være forskjellig fra et laboratorium til en annen, og prøvesvarene er forskjellige, forklarer Hammerstad.

– Direkte sammenlikning av prøver tatt ved forskjellige laboratorier er ikke anbefalt, understreker endokrinologen.

Individuelt tilpasset behandling

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.


Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.


Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Målet for behandling med tyroksin (T4) (Levaxin eller Euthyrox) for lavt stoffskifte er at personen skal føle seg frisk. Anbefalt referanseverdi for TSH hos personer som behandles for lavt stoffskifte er lavere enn den generelle referanseverdien, TSH: 0,5–1,5 mlE/L

Hammerstad forklarer at den generelle referanseverdien ikke er absolutt.

– Hver enkelt person bør vurderes individuelt utfra symptomer og alder, sier hun.

Referanseverdiene som gis ut er beregnet utfra en gruppe uavhengig av alder.

– Man vet at det er variasjoner innen det referanseområdet. For eksempel har eldre personer høyere TSH. Ved vurdering av oppstart av behandling, bør dette tas i betraktning slik at eldre ikke overbehandles, anbefaler Hammerstad.

Økte referanseverdier hos gravide

Hos gravide øker stoffskiftet, og samtidig referanseverdiene. Med andre ord er ikke referanseverdiene hos gravide de samme som hos ikke-gravide. Hammerstad råder til at hvis en kvinne bruker tyroksin for lavt stoffskifte, er det viktig at stoffskiftet er vel regulert før graviditet.

– Behovet for tyroksin øker under graviditet, og derfor bør prøvene måles regelmessig og dosen justeres, forklarer hun.

Unngå overbehandling av høyt stoffskifte

Veldig forenklet har man høyt stoffskifte når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, og TSH-verdien er lav. Blant yngre er Graves sykdom den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner TSH, som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene T3 og T4. Mengden av T3 og T4 øker, og dermed stoffskiftet. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Akutt betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og hormon-aktive knuter som produserer tyroksin kan gi høyt stoffskifte hos eldre.

2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av voksne menn har høyt stoffskifte, og inntreffer som oftest i 20-40-årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

– Ved høyt stoffskifte er det først og fremst TSH som blir lav. Da er det viktig å unngå overbehandling ved å oppnå et TSH-nivå innen referanseområdet, fordi dette kan innebære symptomer på lavt stoffskifte, sier Hammerstad.

Det kan også være snakk om såkalt utslokket TSH:

– Ved utslukket TSH mener man at TSH ikke er målbar. Dette skjer når kjertelen lager for mye tyroksin (som ved høyt stoffskifte) eller at man bruker for mye T3 eller T4 ved lavt stoffskifte. Noen pasienter bruker T3, og T3 gir ofte lav TSH, forklarer Hammerstad.

LES MER:

Vil du vite mer om stoffskiftesykdom?

Som medlem får du tilgang til vår eksklusive kunnskapsbase.

Meld deg inn her

Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg