Gode råd til fastlegen om referanseverdier for stoffskifteprøver

Hva bør fastlegen kunne om referanseverdier for stoffskifteprøver? En referanseverdi for en person, betyr ikke akkurat det samme for en annen. Leder av faglig råd, endokrinolog Sara Hammerstad mener hver enkelt person bør vurderes individuelt basert på symptomer og alder.


245.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, ifølge Reseptregisteret, og rammer mennesker i alle aldre og kjønn. For å avklare om man har lavt eller høyt stoffskifte, tas en blodprøve hvor man leser verdien av TSH eller FT4 (fritt T4). Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Referanseverdier for TSH og FT4 er beregnet for friske mennesker – uten behandling for stoffskiftesykdom.

Stoffskifteforbundet har vært i kontakt med både fastleger og personer med stoffskiftesykdom som har spørsmål om hvordan man skal tolke blodprøvesvarene. Endokrinolog Sara Hammerstad, leder av Stoffskifteforbundets faglige råd gir i denne artikkelen råd til fastlegene om referanseverdier for stoffskifteprøver.

Forskjellige prøvesvar

Den mest utbredte stoffskiftesykdommen er lavt stoffskifte og rammer 210.000 nordmenn. Lavt stoffskifte får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin (T4). Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt.

Hvilken analysemetode laboratoriet bruker vil ha betydning for referanseverdiene, ifølge Hammerstad.

– Hvert laboratorium gir ut sin egen referanse for hver enkelt prøve. Resultatene kan derfor i en liten grad være forskjellig fra et laboratorium til en annen, og prøvesvarene er forskjellige, forklarer Hammerstad.

– Direkte sammenlikning av prøver tatt ved forskjellige laboratorier er ikke anbefalt, understreker endokrinologen.

Individuelt tilpasset behandling

Husk at de optimale behandlingsverdiene vil være forskjellig fra person til person, og at det er mange ulike faktorer som spiller inn når riktig behandlingsområde skal vurderes.


Noen vil føle seg friske selv om det er utenfor det anbefalte behandlingsområdet, mens noen andre vil kunne føle at de ikke er friske selv om de er innenfor.


Man skal altså ikke bare ligge innenfor området for optimale behandlingsverdier - man skal også føle seg frisk.

Målet for behandling med tyroksin (T4) (Levaxin eller Euthyrox) for lavt stoffskifte er at personen skal føle seg frisk. Anbefalt referanseverdi for TSH hos personer som behandles for lavt stoffskifte er lavere enn den generelle referanseverdien, TSH: 0,5–1,5 mlE/L

Hammerstad forklarer at den generelle referanseverdien ikke er absolutt.

– Hver enkelt person bør vurderes individuelt utfra symptomer og alder, sier hun.

Referanseverdiene som gis ut er beregnet utfra en gruppe uavhengig av alder.

– Man vet at det er variasjoner innen det referanseområdet. For eksempel har eldre personer høyere TSH. Ved vurdering av oppstart av behandling, bør dette tas i betraktning slik at eldre ikke overbehandles, anbefaler Hammerstad.

Økte referanseverdier hos gravide

Hos gravide øker stoffskiftet, og samtidig referanseverdiene. Med andre ord er ikke referanseverdiene hos gravide de samme som hos ikke-gravide. Hammerstad råder til at hvis en kvinne bruker tyroksin for lavt stoffskifte, er det viktig at stoffskiftet er vel regulert før graviditet.

– Behovet for tyroksin øker under graviditet, og derfor bør prøvene måles regelmessig og dosen justeres, forklarer hun.

Unngå overbehandling av høyt stoffskifte

Veldig forenklet har man høyt stoffskifte når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, og TSH-verdien er lav. Blant yngre er Graves sykdom den hyppigste årsaken til høyt stoffskifte. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner TSH, som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere hormonene T3 og T4. Mengden av T3 og T4 øker, og dermed stoffskiftet. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Akutt betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og hormon-aktive knuter som produserer tyroksin kan gi høyt stoffskifte hos eldre.

2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av voksne menn har høyt stoffskifte, og inntreffer som oftest i 20-40-årsalderen. 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

– Ved høyt stoffskifte er det først og fremst TSH som blir lav. Da er det viktig å unngå overbehandling ved å oppnå et TSH-nivå innen referanseområdet, fordi dette kan innebære symptomer på lavt stoffskifte, sier Hammerstad.

Det kan også være snakk om såkalt utslokket TSH:

– Ved utslukket TSH mener man at TSH ikke er målbar. Dette skjer når kjertelen lager for mye tyroksin (som ved høyt stoffskifte) eller at man bruker for mye T3 eller T4 ved lavt stoffskifte. Noen pasienter bruker T3, og T3 gir ofte lav TSH, forklarer Hammerstad.

LES MER:

Vil du vite mer om stoffskiftesykdom?

Som medlem får du tilgang til vår eksklusive kunnskapsbase.

Meld deg inn her

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg