Vil ha aldersbaserte referanseområder

En ny studie som viser hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder for behandling av stoffskiftesykdom, blir ansett som en av årets viktigste på fagfeltet.

Referanseområdene for tyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt tyroksin (FT4), som er kjent for å variere mellom barn og voksne, endrer seg også betydelig med økende alder.

Viktigheten av alderstilpasning

En ny storskala-analyse viser at bruk av standardreferanseområder for eldre pasienter uten aldersjustering fører til betydelig overdiagnostisering og unødvendig behandling av subklinisk eller åpenbar hypotyreose, skriver Medscape, det ledende globale nettstedet for leger og helsearbeidere i verden, i en fersk artikkel.

«Ifølge våre resultater kan vi konkludere med at implementering av aldersspesifikke referanseområder for kvinner over 50 år og menn over 60 år vil føre til færre diagnoser av subklinisk hypotyreose og mindre unødvendig forskrivning av levotyroksin,» rapporterte forfatterne i en studie publisert i Thyroid.

Lite brukt

Til tross for dokumentasjon på at TSH- og FT4-områdene varierer med alderen, rapporterer forfatterne at få laboratorier bruker aldersspesifikke referanseområder annet enn for barn.

For å undersøke dette mer grundig og fastslå aldersspesifikke referanseområder for TSH og FT4 samt hvordan bruken av disse kan påvirke diagnostisering av tyreoideasykdom, gjennomførte førsteforfatter Heleen I. Jansen, PhD, fra Amsterdam UMC, og kolleger en stor, multisenterstudie.

De analyserte 7,6 millioner TSH- og 2,2 millioner FT4-prøver fra 13 laboratorier i Nederland mellom 2008 og 2022.

Hovedfunn i analysen

Prøvene ble tatt fra både innlagte og polikliniske pasienter via allmennleger og lokale sykehus. Fire ulike immunoassay-plattformer (Roche, Abbott, Siemens og Beckman Coulter) ble brukt og analysert som separate datasett.

  • Barn (2–18 år): TSH-nivåene var betydelig høyere mellom 2 og 12 år enn hos voksne, men begynte å avta etter fylte 12 år og ble mer lik voksennivåer mellom 14 og 18 år. FT4-verdiene var mer stabile, med en liten nedgang mellom 12 og 14 år.
  • Voksne (20–100 år): Fra 60 år begynte TSHs øvre referansegrense å øke betydelig, mens de nedre grensene holdt seg stabile frem til 80 år. For kvinner startet endringene tidligere, rundt 50 år, mens de for menn startet rundt 60 år. Øvre FT4-grenser begynte å øke først etter 70 år.

Effekt på diagnostisering

For å evaluere hvordan aldersspesifikke referanseområder kan endre diagnoser sammenlignet med vanlige voksenreferanser, ble disse områdene brukt på Roche-datasettet (194 856 kvinner og 85 215 menn):

  • Diagnoser av subklinisk hypotyreose falt fra 13,1 prosent til 8,6 prosent hos kvinner mellom 50–60 år og fra 22,7 prosent til 8,1 prosent hos kvinner mellom 90–100 år.
  • For menn falt diagnoser fra 10,9 prosent til 7,7 prosent i alderen 60–70 år og fra 27,4 prosent til 9,6 prosent i alderen 90–100 år.
  • Endringer i diagnoser av åpenbar hypotyreose var mindre signifikante, med en reduksjon fra 3,0 prosent til 2,2 prosent blant kvinner mellom 50–60 år og fra 1,7 prosent til 1,4 prosent for menn i samme aldersgruppe.

Implikasjoner for behandling av eldre

Til tross for en økning i subklinisk hypotyreose med alderen, har studier, inkludert store randomiserte kliniske studier, vist at levotyroksin-behandling ikke gir betydelig fordel for pasienter over 65 år med subklinisk hypotyreose, skriver Medscape.

Europeiske retningslinjer anbefaler levotyroksin kun til voksne over 70 år dersom TSH-nivåene overstiger 10 mU/L, eller ved klare symptomer på hypotyreose eller høy risiko for vaskulær sykdom.

Likevel foreskrives levotyroksin fortsatt ofte til eldre uten at disse kriteriene er oppfylt.

Studien fant at behandling med levotyroksin kunne avsluttes hos nesten en tredjedel av eldre pasienter uten konsekvenser for TSH- og FT4-nivåene, særlig hos dem diagnostisert med subklinisk hypotyreose.

Kan redusere antallet

Førsteforfatter Annemieke C. Heijboer understreket at implementering av aldersspesifikke referanseområder kan redusere antallet eldre med subklinisk hypotyreose, noe som vil redusere både stress for pasientene og arbeidsmengden for leger, uten ekstra helserisiko.

– Litt høyere TSH ser faktisk ut til å være en fordel hos eldre personer, sa hun.

Skaper utfordringer

Heijboer påpekte at en nøkkelutfordring ved å diagnostisere hypotyreose nøyaktig, selv med aldersspesifikke referanseområder, er at områdene kan variere avhengig av hvilken metode som brukes.

– De amerikanske retningslinjene anbefaler en høyere øvre grense for normalt TSH hos eldre, sa hun.

– Dessverre angir de også eksakte konsentrasjoner, noe som er problematisk fordi de ulike metodene som brukes i kliniske laboratorier ikke er standardisert. Så i tillegg til aldersspesifikke referanseområder, er det svært viktig med metodespesifikke referanseområder, understreket Heijboer.

Selv om studien gir aldersspesifikke referanseområder for flere av de mest brukte metodene, la hun til:

– Jeg håper at nye retningslinjer ikke lenger vil gi disse absolutte konsentrasjonene."

En av årets viktigste studier

Studien ble ansett som en av årets viktigste i klinisk tyreoideologi og ble presentert i en plenumsøkt på det American Thyroid Assosiations (ATA) møte i 2024.

– Funnene viser virkelig hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder, fordi uten de aldersjusterte grensene kan mange pasienter risikere å bli merket som om de har subklinisk tyreoideadysfunksjon, når det i realiteten sannsynligvis er et normalt nivå for dem, sa Jennifer A. Sipos, MD, professor i medisin ved avdelingen for endokrinologi ved Ohio State University, Columbus, Ohio.


Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg