Vil ha aldersbaserte referanseområder

25. mars 2025

En ny studie som viser hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder for behandling av stoffskiftesykdom, blir ansett som en av årets viktigste på fagfeltet.

Referanseområdene for tyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt tyroksin (FT4), som er kjent for å variere mellom barn og voksne, endrer seg også betydelig med økende alder.

Viktigheten av alderstilpasning

En ny storskala-analyse viser at bruk av standardreferanseområder for eldre pasienter uten aldersjustering fører til betydelig overdiagnostisering og unødvendig behandling av subklinisk eller åpenbar hypotyreose, skriver Medscape, det ledende globale nettstedet for leger og helsearbeidere i verden, i en fersk artikkel.

«Ifølge våre resultater kan vi konkludere med at implementering av aldersspesifikke referanseområder for kvinner over 50 år og menn over 60 år vil føre til færre diagnoser av subklinisk hypotyreose og mindre unødvendig forskrivning av levotyroksin,» rapporterte forfatterne i en studie publisert i Thyroid.

Lite brukt

Til tross for dokumentasjon på at TSH- og FT4-områdene varierer med alderen, rapporterer forfatterne at få laboratorier bruker aldersspesifikke referanseområder annet enn for barn.

For å undersøke dette mer grundig og fastslå aldersspesifikke referanseområder for TSH og FT4 samt hvordan bruken av disse kan påvirke diagnostisering av tyreoideasykdom, gjennomførte førsteforfatter Heleen I. Jansen, PhD, fra Amsterdam UMC, og kolleger en stor, multisenterstudie.

De analyserte 7,6 millioner TSH- og 2,2 millioner FT4-prøver fra 13 laboratorier i Nederland mellom 2008 og 2022.

Hovedfunn i analysen

Prøvene ble tatt fra både innlagte og polikliniske pasienter via allmennleger og lokale sykehus. Fire ulike immunoassay-plattformer (Roche, Abbott, Siemens og Beckman Coulter) ble brukt og analysert som separate datasett.

  • Barn (2–18 år): TSH-nivåene var betydelig høyere mellom 2 og 12 år enn hos voksne, men begynte å avta etter fylte 12 år og ble mer lik voksennivåer mellom 14 og 18 år. FT4-verdiene var mer stabile, med en liten nedgang mellom 12 og 14 år.
  • Voksne (20–100 år): Fra 60 år begynte TSHs øvre referansegrense å øke betydelig, mens de nedre grensene holdt seg stabile frem til 80 år. For kvinner startet endringene tidligere, rundt 50 år, mens de for menn startet rundt 60 år. Øvre FT4-grenser begynte å øke først etter 70 år.

Effekt på diagnostisering

For å evaluere hvordan aldersspesifikke referanseområder kan endre diagnoser sammenlignet med vanlige voksenreferanser, ble disse områdene brukt på Roche-datasettet (194 856 kvinner og 85 215 menn):

  • Diagnoser av subklinisk hypotyreose falt fra 13,1 prosent til 8,6 prosent hos kvinner mellom 50–60 år og fra 22,7 prosent til 8,1 prosent hos kvinner mellom 90–100 år.
  • For menn falt diagnoser fra 10,9 prosent til 7,7 prosent i alderen 60–70 år og fra 27,4 prosent til 9,6 prosent i alderen 90–100 år.
  • Endringer i diagnoser av åpenbar hypotyreose var mindre signifikante, med en reduksjon fra 3,0 prosent til 2,2 prosent blant kvinner mellom 50–60 år og fra 1,7 prosent til 1,4 prosent for menn i samme aldersgruppe.

Implikasjoner for behandling av eldre

Til tross for en økning i subklinisk hypotyreose med alderen, har studier, inkludert store randomiserte kliniske studier, vist at levotyroksin-behandling ikke gir betydelig fordel for pasienter over 65 år med subklinisk hypotyreose, skriver Medscape.

Europeiske retningslinjer anbefaler levotyroksin kun til voksne over 70 år dersom TSH-nivåene overstiger 10 mU/L, eller ved klare symptomer på hypotyreose eller høy risiko for vaskulær sykdom.

Likevel foreskrives levotyroksin fortsatt ofte til eldre uten at disse kriteriene er oppfylt.

Studien fant at behandling med levotyroksin kunne avsluttes hos nesten en tredjedel av eldre pasienter uten konsekvenser for TSH- og FT4-nivåene, særlig hos dem diagnostisert med subklinisk hypotyreose.

Kan redusere antallet

Førsteforfatter Annemieke C. Heijboer understreket at implementering av aldersspesifikke referanseområder kan redusere antallet eldre med subklinisk hypotyreose, noe som vil redusere både stress for pasientene og arbeidsmengden for leger, uten ekstra helserisiko.

– Litt høyere TSH ser faktisk ut til å være en fordel hos eldre personer, sa hun.

Skaper utfordringer

Heijboer påpekte at en nøkkelutfordring ved å diagnostisere hypotyreose nøyaktig, selv med aldersspesifikke referanseområder, er at områdene kan variere avhengig av hvilken metode som brukes.

– De amerikanske retningslinjene anbefaler en høyere øvre grense for normalt TSH hos eldre, sa hun.

– Dessverre angir de også eksakte konsentrasjoner, noe som er problematisk fordi de ulike metodene som brukes i kliniske laboratorier ikke er standardisert. Så i tillegg til aldersspesifikke referanseområder, er det svært viktig med metodespesifikke referanseområder, understreket Heijboer.

Selv om studien gir aldersspesifikke referanseområder for flere av de mest brukte metodene, la hun til:

– Jeg håper at nye retningslinjer ikke lenger vil gi disse absolutte konsentrasjonene."

En av årets viktigste studier

Studien ble ansett som en av årets viktigste i klinisk tyreoideologi og ble presentert i en plenumsøkt på det American Thyroid Assosiations (ATA) møte i 2024.

– Funnene viser virkelig hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder, fordi uten de aldersjusterte grensene kan mange pasienter risikere å bli merket som om de har subklinisk tyreoideadysfunksjon, når det i realiteten sannsynligvis er et normalt nivå for dem, sa Jennifer A. Sipos, MD, professor i medisin ved avdelingen for endokrinologi ved Ohio State University, Columbus, Ohio.


Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg