Vil ha aldersbaserte referanseområder

25. mars 2025

En ny studie som viser hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder for behandling av stoffskiftesykdom, blir ansett som en av årets viktigste på fagfeltet.

Referanseområdene for tyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt tyroksin (FT4), som er kjent for å variere mellom barn og voksne, endrer seg også betydelig med økende alder.

Viktigheten av alderstilpasning

En ny storskala-analyse viser at bruk av standardreferanseområder for eldre pasienter uten aldersjustering fører til betydelig overdiagnostisering og unødvendig behandling av subklinisk eller åpenbar hypotyreose, skriver Medscape, det ledende globale nettstedet for leger og helsearbeidere i verden, i en fersk artikkel.

«Ifølge våre resultater kan vi konkludere med at implementering av aldersspesifikke referanseområder for kvinner over 50 år og menn over 60 år vil føre til færre diagnoser av subklinisk hypotyreose og mindre unødvendig forskrivning av levotyroksin,» rapporterte forfatterne i en studie publisert i Thyroid.

Lite brukt

Til tross for dokumentasjon på at TSH- og FT4-områdene varierer med alderen, rapporterer forfatterne at få laboratorier bruker aldersspesifikke referanseområder annet enn for barn.

For å undersøke dette mer grundig og fastslå aldersspesifikke referanseområder for TSH og FT4 samt hvordan bruken av disse kan påvirke diagnostisering av tyreoideasykdom, gjennomførte førsteforfatter Heleen I. Jansen, PhD, fra Amsterdam UMC, og kolleger en stor, multisenterstudie.

De analyserte 7,6 millioner TSH- og 2,2 millioner FT4-prøver fra 13 laboratorier i Nederland mellom 2008 og 2022.

Hovedfunn i analysen

Prøvene ble tatt fra både innlagte og polikliniske pasienter via allmennleger og lokale sykehus. Fire ulike immunoassay-plattformer (Roche, Abbott, Siemens og Beckman Coulter) ble brukt og analysert som separate datasett.

  • Barn (2–18 år): TSH-nivåene var betydelig høyere mellom 2 og 12 år enn hos voksne, men begynte å avta etter fylte 12 år og ble mer lik voksennivåer mellom 14 og 18 år. FT4-verdiene var mer stabile, med en liten nedgang mellom 12 og 14 år.
  • Voksne (20–100 år): Fra 60 år begynte TSHs øvre referansegrense å øke betydelig, mens de nedre grensene holdt seg stabile frem til 80 år. For kvinner startet endringene tidligere, rundt 50 år, mens de for menn startet rundt 60 år. Øvre FT4-grenser begynte å øke først etter 70 år.

Effekt på diagnostisering

For å evaluere hvordan aldersspesifikke referanseområder kan endre diagnoser sammenlignet med vanlige voksenreferanser, ble disse områdene brukt på Roche-datasettet (194 856 kvinner og 85 215 menn):

  • Diagnoser av subklinisk hypotyreose falt fra 13,1 prosent til 8,6 prosent hos kvinner mellom 50–60 år og fra 22,7 prosent til 8,1 prosent hos kvinner mellom 90–100 år.
  • For menn falt diagnoser fra 10,9 prosent til 7,7 prosent i alderen 60–70 år og fra 27,4 prosent til 9,6 prosent i alderen 90–100 år.
  • Endringer i diagnoser av åpenbar hypotyreose var mindre signifikante, med en reduksjon fra 3,0 prosent til 2,2 prosent blant kvinner mellom 50–60 år og fra 1,7 prosent til 1,4 prosent for menn i samme aldersgruppe.

Implikasjoner for behandling av eldre

Til tross for en økning i subklinisk hypotyreose med alderen, har studier, inkludert store randomiserte kliniske studier, vist at levotyroksin-behandling ikke gir betydelig fordel for pasienter over 65 år med subklinisk hypotyreose, skriver Medscape.

Europeiske retningslinjer anbefaler levotyroksin kun til voksne over 70 år dersom TSH-nivåene overstiger 10 mU/L, eller ved klare symptomer på hypotyreose eller høy risiko for vaskulær sykdom.

Likevel foreskrives levotyroksin fortsatt ofte til eldre uten at disse kriteriene er oppfylt.

Studien fant at behandling med levotyroksin kunne avsluttes hos nesten en tredjedel av eldre pasienter uten konsekvenser for TSH- og FT4-nivåene, særlig hos dem diagnostisert med subklinisk hypotyreose.

Kan redusere antallet

Førsteforfatter Annemieke C. Heijboer understreket at implementering av aldersspesifikke referanseområder kan redusere antallet eldre med subklinisk hypotyreose, noe som vil redusere både stress for pasientene og arbeidsmengden for leger, uten ekstra helserisiko.

– Litt høyere TSH ser faktisk ut til å være en fordel hos eldre personer, sa hun.

Skaper utfordringer

Heijboer påpekte at en nøkkelutfordring ved å diagnostisere hypotyreose nøyaktig, selv med aldersspesifikke referanseområder, er at områdene kan variere avhengig av hvilken metode som brukes.

– De amerikanske retningslinjene anbefaler en høyere øvre grense for normalt TSH hos eldre, sa hun.

– Dessverre angir de også eksakte konsentrasjoner, noe som er problematisk fordi de ulike metodene som brukes i kliniske laboratorier ikke er standardisert. Så i tillegg til aldersspesifikke referanseområder, er det svært viktig med metodespesifikke referanseområder, understreket Heijboer.

Selv om studien gir aldersspesifikke referanseområder for flere av de mest brukte metodene, la hun til:

– Jeg håper at nye retningslinjer ikke lenger vil gi disse absolutte konsentrasjonene."

En av årets viktigste studier

Studien ble ansett som en av årets viktigste i klinisk tyreoideologi og ble presentert i en plenumsøkt på det American Thyroid Assosiations (ATA) møte i 2024.

– Funnene viser virkelig hvor viktig det er å ha aldersbaserte referanseområder, fordi uten de aldersjusterte grensene kan mange pasienter risikere å bli merket som om de har subklinisk tyreoideadysfunksjon, når det i realiteten sannsynligvis er et normalt nivå for dem, sa Jennifer A. Sipos, MD, professor i medisin ved avdelingen for endokrinologi ved Ohio State University, Columbus, Ohio.


Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg