– Viktige mangler i meldingen

Lasse Jangaas • 2. mai 2025

Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren. 

 

Tone Trøen (H) fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, møteleder Anne Hafstad, Bård Hoxrud (Frp og Helse- og omsorgskomiteen), generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO som var vertskap for møtet og Mette Kaaby (foran).

 

Når Stortingsmelding 21 (2024-2025) «Helse for alle» behandles på Stortinget i juni, er det med klare mangler, mener generalsekretær Mette Kaaby i Stoffskifteforbundet. 

 

Meldingen har undertittelen «Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste», og onsdag denne uka ble den debattert i Oslo, i regi av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). 

 

– Mangler kvinneperspektiv 

Generalsekretær Mette Kaaby overvar den politiske debatten, der medlemmene Bård Hoksrud (FrP) og Tone Wilhelmsen Trøen (H) fra Stortingets Helse- og omsorgskomite deltok. 

– Overordnet registrerer jeg både et fravær av fokus på kroniske sykdommer og et kjønnsperspektiv, sier Kaaby. Det må vi ha med oss, for 80 prosent av alle dem med stoffskiftediagnose, er kvinner. Menn og kvinner har ulik biologi, og dette må det tas hensyn til når vi utformer helsetilbud og medisiner, og være med når vi evaluerer hvorfor behandling virker eller ikke virker. Når sykefraværsstatistikken viser et skyhøyt sykefravær blant kvinne, må vi også tørre å se at dette dels skyldes at typiske kvinnesykdommer ikke tilbys god nok behandling og diagnostisering. Klarere prioriteringer som tar hensyn til kjønn, burde vært med i rapporten. 

– Den viktige NOU-rapporten om kvinnehelse som kom i 2023, slår fast at kvinners helse fortsatt har lav status, og at det står langt dårligere til med kvinners helse sammenlignet med menns helse, og at forsvinnende lite har skjedd på de 20 årene siden den forrige rapporten om kvinners helsestatus kom. Fortsatt gir mangelfull samordning dårligere helsetjenester for kvinner og en sviktende kunnskapsbro hindrer at kunnskap når fram til tjenestene. Og sist: typiske kvinneplager blir ikke hørt, og de blir i mindre grad prioritert når det skal forskes. Dette gjelder i stor gra for stoffskifterammede. 

 

Fravær av systemiske grep 

Fraværet av systemiske grep som ivaretar kjønnsperspektivet og kronikere i Prioriteringsmeldingen er derfor påfallende, og står i kontrast til den politiske ambisjonen om å løfte kvinnehelsefeltet og å effektivisere behandling for kronikere. 

Kvinner kan fortsatt ikke forvente de samme helsetjenestene og prioriteringene som menn. Prioriteringsmeldingen tar heller ikke til orde for å plukke opp noen av anbefalingene fra NOU rapporten, og har utelatt kjønnsperspektivet fra sine forslag til systemiske grep og prioriteringer. 

– Det er veldig synd at ikke kjønnsperspektivet er med. Mange kroniske lidelser og såkalte uspesifikke symptomer som for eksempel muskelplager, mentale plager som nedstemthet og tretthet, er plager som i hovedsak rammer kvinner. Dette utgjør en stor del av det mye debatterte sykefraværet i Norge og årsaker til at man oppsøker lege. 

 

Hvorfor prioriteringsmelding? 

Helsetjenesten i Norge er under press, og regjeringen mener det er behov for noen overordnede retningslinjer for hva som skal prioriteres. Spørsmålet er «hvor mye helse får vi igjen for denne ressursbruken, både av helsepersonell og penger». 

– En viktig prioritering blir da hvorvidt behandling fører til at flere kommer seg i arbeid, for å ta ett eksempel. I neste omgang må da andre ting nedprioriteres, og i debatten synes jeg både Høyre og FrP var uklare på det punktet, sier Kaaby. 

Arbeiderpartiet var ikke til stede i debatten. 

 

Hva betyr dette for stoffskiftesyke? 

Utarbeidelsen av meldingen er gjort av tre ulike ekspertgrupper («Tilgang og prioritering», «Perspektiv i prioritering» og «Åpenhet»), og ekspertgruppen «Tilgang og prioritering» har anbefalt ti konkrete tiltak i meldingen. 

Blant disse kan flere få betydning for stoffskiftefeltet. Her er Mette Kaabys analyser av noen av de vesentligste punktene i meldingen. 
 

  • Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier. 

– Vi trenger mer forskning, særlig i primærhelsetjenesten, og vi trenger kliniske studier på særlig dem med lavt stoffskifte. Vi vet at fastleger som ser mange stoffskiftepasienter vil ha verdifull pasienterfaring som burde inngå som forskningsmateriale, sier Kaaby. 

 

  • Ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen. 

– Dette er dessverre en dårlig nyhet for de mange tusen som ikke kommer i mål med standardbehandling på Levaxin. Lite vil skje når det gjelder nye stoffskiftemedisiner på blå resept, fordi nye behandlingsmetoder må vurderes og dokumenteres, og da er man avhengig av at legemiddelprodusentene setter i gang store studier. Denne meldingen foreslår at man ikke skal åpne for unntak. 

 

Også gode nyheter 

Noen av tiltakspunktene kan også være positive for pasientene og mulige behandlingsalternativer. 

  • Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser. 

– Dette kan være en god nyhet for stoffskiftepasienter dersom man inngår bedre avtaler med legemiddelindustrien om eks. risikodeling for nye behandlingsalternativer, sier Mette Kaaby. 

 

Mer åpenhet om beslutningsprosessene 

Også ekspertgruppen «Åpenhet» presenterer sine anbefalinger i meldingen. 

 

  • Anbefaling om mer åpenhet om beslutningsprosessene og bedre kommunikasjon og informasjon om dokumentasjonsgrunnlaget og begrunnelsene for beslutningene tatt på systemnivå. Informasjonen bør bli mer tilgjengelig og forståelig for befolkningen, helsepersonell og andre. I helseforetakene bør implementeringen av beslutningene systematiseres med tydeliggjøring av ansvarsforhold, eventuelle alternativkostnader innenfor budsjettrammen og involvering av ansatte. 

– Dette kan gi oss økt innsyn i hvorfor for eksempel godkjenning av medisiner blir trukket eller lagt restriksjoner på. Det kan også gi større åpenhet om beslutningsprosessene og forslag om å inkludere samfunnskonsekvenser i prioriteringen der det er forsvarlig. Tenk om de 20% som ikke får tilstrekkelig effekt av stoffskiftebehandlingen sin, kan telles for sine tapte år av arbeid og livskvalitet? 

 

  • Slippe flere til rundt bordet i Beslutningsforum og det anbefales derfor å endre rollen til de to brukerrepresentantene og øke antallet deltakere i Beslutningsforums møter med to klinikere. 

– Dette kan bety at flere grupper med kronisk sykdom blir hørt og tatt hensyn til, sier generalsekretæren i Stoffskifteforbundet. 

 

  • Rapporten anbefaler en forskriftsendring for å justere læringsmålene for utdanning av helsepersonell og ulike tiltak for å styrke kompetansen om prioritering blant ledere og andre viktige aktører. Det trengs ledere som er kompetente og tar ansvar, og helsepersonell som forstår sin rolle og kan medvirke til rettferdige prioriteringer gjennom gode strategier i praktiske prioriteringer. Det trengs mer ressurser til systematisk kompetansearbeid i organisasjonene. 

– For stoffskiftepasienter er det nødvendig med en kompetanseøkning blant helsepersonell om stoffskiftebehandling, avslutter Kaaby. 

 

Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg