Tiltak for å ivareta pasientsikkerheten

Martin Aasen Wright • 8. mai 2019

NASJONENS SIKKERHET: Gjentakende legemiddelmangel handler ikke kun om stoffskiftemedisiner og stoffskiftesyke, men er et systemisk problem som vil ramme nasjonens sikkerhet, dersom det ikke løses, forklarte generalsekretær Eddy Kjær under tirsdagens legemiddelmangelseminar hos Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap. FOTO: Martin Aasen Wright

Pasientsikkerheten må alltid prioriteres først, understreket generalsekretær Eddy Kjær under tirsdagens legemiddelmangelseminar hos Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap. Stoffskifteforbundet presenterte flere konkrete forslag til å løse legemiddelmangelsituasjonen.


Som eneste pasientorganisasjon deltok Stoffskifteforbundet på tirsdagens seminar i Oslo om legemiddelmangel hos Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og Norsk Farmasøytisk Selskap. «Hvordan påvirkes de som bruker legemidler fast i hverdagen, og hvilke ønsker har de til aktørene?» var tema for innlegget til generalsekretær Eddy Kjær, som la særlig vekt på disse punktene for å ivareta pasientsikkerheten:

  1. Flere leverandører.
  2. Flere terapeutiske løsninger.
  3. Nasjonale faglige retningslinjer i primærhelsetjenesten (fastlegene).

Geir Jørgen Bekkevold (Krf), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget understreket at mangelsituasjon skaper utrygghet i befolkningen. Eddy Kjær fulgte opp med å belyse behovet for nødvendige endringer for å ivareta pasientenes sikkerhet i større grad enn hva som er tilfelle i dag.

– Én ting bekymrer oss særlig – nemlig pasientsikkerheten. Som pasientorganisasjon blir vi gjerne opptatt av våre egne smale interesser, men vi har forsøkt å heve blikket betraktelig, og ser ikke på situasjonen kun for våre 230.000 stoffskiftesyke i Norge, sa Kjær i sitt innlegg tirsdag.

Nye problemer, gamle løsninger

Stoffskifteforbundet har i en rekke politiske møter og gjennom presse og media tatt til orde for at gjentakende legemiddelmangel de siste årene ikke kun handler om stoffskiftemedisiner og stoffskiftesyke, men at vi er et eksempel på et systemisk problem som vil ramme nasjonens sikkerhet, dersom det ikke løses. Legemiddelverket har pekte under seminaret og nylig i Dagens Medisin på to hovedårsaker til legemiddelmangel; en oppsplitting og globalisering av forsyningskjeden (dvs. store legemiddelfirma selger rettighetene til legemidler som går av patent og satser heller på nye legemidler med potensial for høyere inntjening) og monopolprodusenter av viktige virkestoffer.

Kjær argumenterte under sitt innlegg tirsdag for å gi flere leverandører større markedsandeler med like rammevilkår for å motarbeide legemiddelmangel. Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI) fulgte opp med at flere leverandører ville være et viktig tiltak for pasientsikkerheten. Videre stilte Kjær spørsmål om dagens regelverk er egnet for å kunne løse gjentakende mangel på legemidler, og dermed ivareta pasientenes sikkerhet, og fikk gehør hos medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Satse mer på generika

Det var bred enighet om at mangelsituasjoner som de siste årene går mest utover generika-medisiner. Årsaken til dette er fordi medisinene ikke lenger prioriteres, mens antall pasienter øker. Siden legemiddelmangel rammer generika i størst grad, mener Stoffskifteforbundet at vi trenger flere leverandører av tilsvarende medisiner for å redusere risikoen for pasientene.

I tillegg tillater ikke dagens lovverk at nødvendige medisiner kommer på blå resept, og vi begrenser dermed fastlegenes muligheter for individuelt tilpasset behandling, forklarte Kjær.

– I dag tilbys de aller fleste av pasientene med lavt stoffskifte standard behandling. Det gir økt sårbarhet i legemiddelforsyningen, og vi bør se på muligheter for å skyve flere over på andre typer behandlinger. Så vi mener vi må jobbe mot å få flere terapier over på blåresept, sa han.

Seminaret ble strømmet direkte på Facebook-siden til Norges Farmaceutiske Forening, og ligger der fortsatt tilgjengelig.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Av Kristine Lone 30. juni 2026
Feil oppbevaring kan redusere kvaliteten på legemidler. Her er rådene som kan hjelpe deg med å ta vare på stoffskiftemedisinene gjennom sommeren
Se flere innlegg