Tiltak for å ivareta pasientsikkerheten

Martin Aasen Wright • 8. mai 2019

NASJONENS SIKKERHET: Gjentakende legemiddelmangel handler ikke kun om stoffskiftemedisiner og stoffskiftesyke, men er et systemisk problem som vil ramme nasjonens sikkerhet, dersom det ikke løses, forklarte generalsekretær Eddy Kjær under tirsdagens legemiddelmangelseminar hos Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap. FOTO: Martin Aasen Wright

Pasientsikkerheten må alltid prioriteres først, understreket generalsekretær Eddy Kjær under tirsdagens legemiddelmangelseminar hos Norges Farmaceutiske Forening og Norsk Farmasøytisk Selskap. Stoffskifteforbundet presenterte flere konkrete forslag til å løse legemiddelmangelsituasjonen.


Som eneste pasientorganisasjon deltok Stoffskifteforbundet på tirsdagens seminar i Oslo om legemiddelmangel hos Norges Farmaceutiske Forening (NFF) og Norsk Farmasøytisk Selskap. «Hvordan påvirkes de som bruker legemidler fast i hverdagen, og hvilke ønsker har de til aktørene?» var tema for innlegget til generalsekretær Eddy Kjær, som la særlig vekt på disse punktene for å ivareta pasientsikkerheten:

  1. Flere leverandører.
  2. Flere terapeutiske løsninger.
  3. Nasjonale faglige retningslinjer i primærhelsetjenesten (fastlegene).

Geir Jørgen Bekkevold (Krf), leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget understreket at mangelsituasjon skaper utrygghet i befolkningen. Eddy Kjær fulgte opp med å belyse behovet for nødvendige endringer for å ivareta pasientenes sikkerhet i større grad enn hva som er tilfelle i dag.

– Én ting bekymrer oss særlig – nemlig pasientsikkerheten. Som pasientorganisasjon blir vi gjerne opptatt av våre egne smale interesser, men vi har forsøkt å heve blikket betraktelig, og ser ikke på situasjonen kun for våre 230.000 stoffskiftesyke i Norge, sa Kjær i sitt innlegg tirsdag.

Nye problemer, gamle løsninger

Stoffskifteforbundet har i en rekke politiske møter og gjennom presse og media tatt til orde for at gjentakende legemiddelmangel de siste årene ikke kun handler om stoffskiftemedisiner og stoffskiftesyke, men at vi er et eksempel på et systemisk problem som vil ramme nasjonens sikkerhet, dersom det ikke løses. Legemiddelverket har pekte under seminaret og nylig i Dagens Medisin på to hovedårsaker til legemiddelmangel; en oppsplitting og globalisering av forsyningskjeden (dvs. store legemiddelfirma selger rettighetene til legemidler som går av patent og satser heller på nye legemidler med potensial for høyere inntjening) og monopolprodusenter av viktige virkestoffer.

Kjær argumenterte under sitt innlegg tirsdag for å gi flere leverandører større markedsandeler med like rammevilkår for å motarbeide legemiddelmangel. Erling Ulltveit, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI) fulgte opp med at flere leverandører ville være et viktig tiltak for pasientsikkerheten. Videre stilte Kjær spørsmål om dagens regelverk er egnet for å kunne løse gjentakende mangel på legemidler, og dermed ivareta pasientenes sikkerhet, og fikk gehør hos medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Satse mer på generika

Det var bred enighet om at mangelsituasjoner som de siste årene går mest utover generika-medisiner. Årsaken til dette er fordi medisinene ikke lenger prioriteres, mens antall pasienter øker. Siden legemiddelmangel rammer generika i størst grad, mener Stoffskifteforbundet at vi trenger flere leverandører av tilsvarende medisiner for å redusere risikoen for pasientene.

I tillegg tillater ikke dagens lovverk at nødvendige medisiner kommer på blå resept, og vi begrenser dermed fastlegenes muligheter for individuelt tilpasset behandling, forklarte Kjær.

– I dag tilbys de aller fleste av pasientene med lavt stoffskifte standard behandling. Det gir økt sårbarhet i legemiddelforsyningen, og vi bør se på muligheter for å skyve flere over på andre typer behandlinger. Så vi mener vi må jobbe mot å få flere terapier over på blåresept, sa han.

Seminaret ble strømmet direkte på Facebook-siden til Norges Farmaceutiske Forening, og ligger der fortsatt tilgjengelig.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg