Til deg med høyt stoffskifte

25. januar 2021

Har du nylig fått påvist høyt stoffskifte? Her har vi samlet relevant informasjon som kan være nyttig for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


240.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt. Kroppen går på lavgir. Motsatt, når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose).

Årsaker:

  • Graves sykdom er den hyppigste årsaken blant yngre personer
  • Akutt betennelse i skjoldkjertelen, såkalt tyreoiditt, ved mild hypertyreose
  • Hormon-aktive knuter produserer tyroksin (autonom produksjon) hos eldre personer

Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterlikner hormonet TSH som normalt stimulerer skjoldkjertelen til produksjon av hormonene T4 og T3. Dermed øker mengden av disse hormonene i kroppen, og stoffskiftet øker. Graves sykdom er en autoimmun sykdom, hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent.

Symptomer:

  • Rask puls eller hjertebank
  • Skjelving på hendene
  • Økt varmeproduksjon, særlig ved anstrengelse
  • Økt appetitt
  • Vekttap
  • Diaré
  • Muskelsvakhet
  • Uro i kroppen
  • Humørsvingninger og nervøsitet
  • Søvnproblemer
  • Varierende øyeproblemer med tåreflod eller fremstående øyne med stirrende blikk

Diagnostisering:

Primært: Blodprøve (målinger av hormonet TSH sammen med fritt T4 vil i de fleste tilfeller bekrefte diagnosen)

Tillegg: ultralyd og røntgenundersøkelser for å kontrollere kjertelens størrelse, form og funksjon

Behandling:

Medikamenter, radioaktiv bestråling eller kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen og den generelle helsetilstanden.

Ved medikamentell behandling vil Neo-Mercazole redusere eller blokkere produksjonen av stoffskiftehormoner. Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir ødelagt, og produserer for lite hormon. Det betyr at man får lavt stoffskifte, og må behandles for det.

LESELISTE:

Vil du lese andres erfaringer med lavt stoffskifte, lære mer om referanseverdier eller få med deg flere foredrag online? Her har vi nyttig informasjon:

Vil du ta e-læringskurset om høyt stoffskifte på Helsenorge sin side? Dette er et nettbasert læringskurs om lavt stoffskifte for pasienter og pårørende.  Den finner du her. (Nederst på siden)

 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Se flere innlegg