Stoffskifteforbundet applauderer økt pasientsikkerhet

Legemiddelet Levaxin er satt på utvidet beredskapsliste for legemiddelmangel, med seks måneders lagring av Levaxin. Dette er et politisk gjennomslag for en sak vi har jobbet mye med, og applauderer regjeringen som med dette viser at saken er tatt på alvor.

Nyheten kommer som et resultat av legemiddelmangel over tid. Forbundet har jobbet tett med tiltak mot legemiddelmangel, og har ved flere anledninger tatt til orde for å forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Dette har påvirket pasientsikkerheten. Vi gleder oss derfor over at vi ser resultater av trykket vi har lagt i dette, og vil fortsette det viktige arbeidet med konkrete tiltak mot legemiddelmangel.

Legemiddelberedskap inngår som en viktig del av den samlede nasjonale beredskapen ved ulykker, katastrofer, krisetilstander eller situasjoner med forsyningssvikt. Den nasjonale legemiddelberedskapen skal dermed sikre tilgang på kritiske legemidler ved akutte hendelser og forsyningssvikt.

Les andre relevante saker her:

Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.