Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

Martin Aasen Wright • 11. juni 2019

NEDSTEMT: Regjeringspartiene stemte imot ti konkrete forslag mot legemiddelmangel sist fredag i Stortinget. Tellef Inge Mørland (Ap) (bildet) er en av initiativtagerne bak det aktuelle representantforslaget. FOTO: Skjermdump Stortingets videoarkiv

 

Stortinget stemte ned ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel. Regjeringspartiene lyttet dermed til anbefalingen fra flertallet i Helse- og omsorgskomiteen.

 

Fredag før pinse behandlet Stortinget representantforslaget om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel. Mindretallet ved Ap, Sp og SV kom med ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel i komiteens innstilling til Stortinget, men som flertallet i komiteen stemte imot. Flertallet i komiteen frarådet i sin innstilling Stortinget å vedta forslaget. Regjeringspartiene på Stortinget lyttet til anbefalingen fra flertallet i komiteen sist fredag.

– Regjeringen stemmer samlet ned alle tiltakene vi foreslår. Tiden for å vente og se er over, og tiden for å handle er nå. Det er på tide å ta på alvor de konsekvensene legemiddelmangelen kan få for befolkningen i Norge, sa Tellef Inge Mørland (Ap) fra Stortingets talerstol, ifølge Dagens Medisin.

Ti tiltak mot legemiddelmangel

I mars stilte Mørland, sammen med Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken, alle fra Arbeiderpartiet, et representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel i mars. Forslaget var oppe til høring i Helse- og omsorgskomiteen 30. april og til behandling i Stortinget 7. juni.

Mindretallets tipunktsliste var:

  1. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet bruk av beredskapslager for å forhindre kritisk legemiddelmangel i Norge.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for tidlig varsling for legemiddelindustrien, slik at man får bedre tid til å finne alternative løsninger før en mangelsituasjon blir alvorlig.
  3. Stortinget ber regjeringen utvikle bedre analyseverktøy som kan gi mer detaljert oversikt over legemiddelmangelen.
  4. Stortinget ber regjeringen samarbeide med nordiske og europeiske myndigheter for å sikre en stabil legemiddelforsyning.
  5. Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre kapasitet ved sykehusene for egenproduksjon av livsviktige legemidler ved alvorlig legemiddelmangel.
  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlige anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet.
  7. Stortinget ber regjeringen årlig redegjøre for legemiddelberedskapen i landet.
  8. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene, sørge for at primærhelsetjenesten bygger opp sin beredskap og kompetanse for håndtering av legemiddelmangel.
  9. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en hjemmel for rasjonering av legemidler i forbindelse med situasjoner der det oppstår eller kan oppstå mangel på viktige medisiner.
  10. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for parallellimport og -eksport av legemidler og foreslå nødvendige lov- og forskriftsendringer for å sikre at parallellhandelen i minst mulig grad bidrar til legemiddelmangel.

Uenighet om fremdrift

Under debatten i Stortinget sist fredag kom det frem at det var uenighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene om fremdriften; Arbeiderpartiet ville iverksette tiltak så snart som mulig gjennom et vedtak i Stortinget, mens regjeringspartiene mente det ville være klokest å avvente beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. Rapporten som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, skal komme i løpet av de nærmeste ukene. Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt.

– Vi opplever at det er enighet om problemstillingen, men vi ser behovet for konkrete løsninger, kommenterer generalsekretær Eddy Kjær.

Stoffskifteforbundet stiller seg bak de ti konkrete tiltakene fra mindretallet i Helse- og omsorgskomiteen.

– I tillegg mener vi at punktene bør utfylles konkrete tiltak mot monopolsituasjonen, flere terapeutiske løsninger på blå resept og økt bruk av faglige retningslinjer. Dette gjelder særlig primærhelsetjenesten og generika-markedet, forklarer Kjær.

Stoffskifteforbundet følger saken. Følg med på nettsiden vår og Facebook for oppdateringer.

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 17. juni 2026
Slik fikk Hilde kontrollen tilbake
Av Lasse Jangaas 16. juni 2026
Nye amerikanske retningslinjer for graviditet og stoffskiftesykdom
Av Lasse Jangaas 11. juni 2026
En banebrytende studie i USA viser at en enkel ultralyd kan oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen hos kvinner uten symptomer i vesentlig høyere grad enn mammografi oppdager brystkreft. I studien , som nylig ble publisert i tidsskriftet Annals of Endocrinology, Diabetes and Metabolism, undersøkte forskerne ved Clayman Thyroid Center, Hospital for Endocrine Surgery i Florida skjolbruskkjertelen hos 548 kvinner uten symptomer eller kjent stoffskiftesykdom, og funnene var oppsiktsvekkende: 54 prosent (296 personer) hadde knuter på 1 cm eller større som tidligere ikke var påvist. 2,4 prosent (13 personer) hadde kreft. – Til sammenlikning oppdager mammografi kreft hos 0,5 prosent av de som blir screenet, skriver forskerne i sin artikkel. Pasientene vet ikke Forskning viser at antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen øker globalt, og at kvinner mellom 30 og 50 år rammes oftest. Kreft i skjoldbruskkjertelen er den femte mest vanlige blant kvinner i USA. Tidlig oppdagelse av kreft i skjoldbruskkjertelen gir en svært god prognose (overlevelse på ca. 95 prosent), og mange i fagmiljøet peker på at bedre diagnostiske verktøy og mer kunnskap er en stor del av årsaken til at antallet krefttilfeller øker. – Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanlig, spesielt hos kvinner, men i dag er finnes det ingen retningslinjer for rutinemessig screening, sier Rashimi Roy, senior kirurg ved Clayman Thyroid Center og førsteforfatter i studien. – Våre funn viser at ultralyd-screening kan oppdage kreft tidlig, ofte før pasienter eller leger ville visst at noe er galt. 13 hadde kreft Forskerne peker på de store fordelene for pasientene hvor kreft oppdages tidlig. Blant de 13 som ble oppdaget under studien, viste det seg at alle hadde minimal eller ingen spredning til lymfene da de ble operert, ingen måtte fjerne hele skjoldbruskkjertelen, ingen trengte radioaktiv jod-behandling og 62 prosent slapp å gå på stoffskiftemedisiner resten av livet. – I oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen tidlig kan endre pasientens reise dramatisk, sier Gary Clayman, grunnlegger av Clayman Thyroid Center og medforfatter i studien. – I stedet for kompleks behandling med livslange konsekvenser, kan mange pasienter bli friske med begrenset kirurgi. Ingen rutiner i dag Teamet bak studien sier også at det, per i dag, ikke finnes noen anbefaling for rutine-screening for kreft i skjoldbruskkjertelen, slik det gjør for eksempelvis brystkreft, og at det heller ikke finnes noen blodprøve som troverdig oppdager denne typen kreft. – De fleste tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen gir ingen symptomer tidlig i løpet, sier Rashimi Roy. – Du kan ha kreft i skjoldbruskkjertelen mens du har normale prøveverdier, så ultralyd kan være den eneste måten å oppdage sykdom på et stadium der behandling er enklest og resultatene best. Forskerne går ikke så langt som å foreslå formelle screening-retningslinjer basert på en enkeltstudie, men mener funnene baner vei for større studier som kan slå fast om dette bør innføres.
Se flere innlegg