– Jeg fikk behandling altfor sent

2. april 2024

Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig

Kristin Krohn Devold lever i dag godt med sin stoffskiftesykdom. – Men raskere behandling ville kanskje spart meg for å måtte operere bort halve skjoldbruskkjertelen, sier hun.


Direktør i NHO Reiseliv og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold viser imponerende gjestfrihet og betydelig engasjement når vi møtes på kontoret hennes i Oslo.

Kalenderen hennes har så å si null hull, men hun møter oss gjerne for å snakke om stoffskiftesykdom.

Hun er opptatt av å få fram to ting:

·     At de fleste kan leve gode liv med stoffskiftediagnose ved hjelp av medisiner, riktig kosthold og fysisk aktivitet.

·     At latent/subklinisk hypotyreose må behandles med medisiner raskt for å forebygge stoffskiftesykdom senere.

 

Fikk påvist positiv anti-TPO

Ved en rutinemessig helsesjekk hos fastlegen i 2005 fikk Krohn Devold målt forhøyet anti-TPO og økt TSH.

Positivt anti-TPO er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte), og er første tegn på sykdommen autoimmun tyreoiditt (Hashimotos), som ofte utvikler seg over tid.

– Men blodprøveverdiene mine var innenfor det såkalte «normalområdet», og derfor ble det ikke gjort noe da, sier hun.

Kristin Krohn Devold

– Altfor vid «normal»

– Problemet er at «normalområdet» er altfor vidt. Du kan jo ikke putte oppegående og trente mennesker i samme boks som for eksempel gamle og syke, og gi dem det samme «normalområdet», fortsetter den tidligere forsvarsministeren.

Hun mener at hun burde ha begynt behandling med stoffskiftemedisin allerede da, i 2005. Jeg opplevde at ulike leger gav ulike råd og jeg visste for lite.

– Ikke minst burde jeg tatt forebyggende dose fordi jeg har to i familien som er opererte og går på stoffskiftemedisiner. Jeg har dessuten en bror som har diabetes, en annen autoimmun sykdom.

 

- Bør forebygges med medisin

Krohn Devold mener det er viktig å komme i gang med forebyggende behandling når man får blodprøveresultater som hennes, med forhøyet anti-TPO og økt TSH, såkalt subklinisk eller latent hypotyreose.

– Man kan gå ganske lenge med dette før det slår ut på stoffskiftet og du blir dårlig. Det som skjedde med meg var at skjoldbruskkjertelen min etter hvert jobbet så hardt at den ble overarbeidet, og da kom symptomene, sier hun.

 

Ble trøtt og fikk smerter

I 2017 ble det funnet en knute i halsen hennes, og en biopsi viste celleforandringer. Godartede, men kulen ble for sikkerhets skyld fjernet. Og fordi den hadde vokst inn i skjoldbruskkjertelen, ble også halvparten av den fjernet under operasjonen i 2018.

Da hadde hun allerede merket at hun ble trøtt på ettermiddagene og at det oppsto flere senebetennelser i arm og skuldre til tross for at hun ikke hadde belastet dem mer enn normalt.

– Det med senebetennelse er også typisk for autoimmune sykdommer. Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form, ikke minst fordi jeg har hatt jobber som har krevd at jeg må være klar i hodet fra klokka 06.30 til 21 om kvelden. Så jeg har likt å trene minst tre ganger i uka på ettermiddagene, mens jeg i 2018 slet bare ved tanken på trening rett fra jobb, sier hun.

 

La om kostholdet

Samme år la hun om kostholdet sitt, og fikk gode råd fra dr. Erik Hexeberg, kjent indremedisiner som har et sterkt fokus på kosthold i behandlingen.

– Jeg kuttet ut sukker og hvetemel, og merket stor effekt med én gang. Har du en autoimmun sykdom bør du ikke spise tungt fordøyelig mat. Jeg har, som nevnt, en bror som har diabetes, og det er akkurat det samme som gjelder for ham, sier hun.

– Jeg tok også kontakt med Fedon Lindberg, og fikk samme råd av ham; nemlig «middelhavskosthold» – eller vikingkosthold, som jeg liker å kalle det. Du vet, de hadde ikke sukker og hvetemel i vikingtida, smiler hun.

 

Medisin + kosthold + mosjon

– Det gikk utrolig greit å legge om kostholdet, og nå er jeg veldig bevisst hva jeg spiser. Jeg koser meg fortsatt med mat, bare annen mat. Grovt korn, ubegrenset med grønnsaker og frukt, fete nøtter og naturlig fett på kjøtt eller kylling. Og jeg koser meg av og til med sorbet og vanlijeis når jeg kjenner søtsug, sier hun.

Tidligere var hun «avhengig» av brød, men det har også gått fint å kutte ut det.

– Jeg spiser grove knekkebrød eller helst havregrynsgrøt i stedet for brødskiver. Det er både godt og sunt for kroppen, og jeg lever virkelig et fint liv på lavkarbo. Jeg er helt sikker på at vikingkostholdet også bidrar til at jeg kan leve et godt liv med stoffskiftediagnosen. Jeg tar naturligvis Levaxin, og sammen med riktig kosthold og godt med mosjon og trening er alt fint.

 

Lavere dose om sommeren

Og apropos mosjon; hun synes det er interessant at hun trenger lavere doser medisin om sommeren og høsten, sammenliknet med vinteren.

– Det er fordi jeg er mer aktiv på sommeren og høsten, som de fleste andre. Da går vi jo gjerne mer i hverdagslivet fordi forholdene tillater det – og så går jeg jo mye på fjellet. Det kan jeg merke på stoffskiftesykdommen også, for da trenger jeg lavere dose medisin.

 

Årlig testing for alle over 40

I 2018 ble altså halve skjoldbruskkjertelen operert bort – 13 år etter at fastlegen hadde konstatert at hun hadde forhøyet anti-TPO og TSH.

– Jeg mener at alle over 40 år rutinemessig bør ta blodprøver hvert år. Og da må fastlegene mye fortere ombord dersom det oppdages positiv anti-TPO og økt TSH. Etter min oppfatning bør det langt oftere settes i gang forebyggende behandling ved hjelp av stoffskiftemedisiner, for å unngå at skjoldbruskkjertelen overarbeider seg for å kompensere for de høye verdiene.

 

For lite forskning

At det forskes for lite på stoffskiftesykdom, er Kristin Krohn Devold helt enig i.

– Det gjelder jo for så vidt mange kroniske sykdommer, men det er jo fryktelig mange som har en stoffskiftesykdom, da.

– Tror du det kan ha noe å gjøre med at det er flest kvinner som rammes?

– Selvfølgelig har det det, sier hun.

– Men samtidig er det viktig for meg å få fram at med riktig medisin, et godt kosthold og fysisk aktivitet kan man leve godt med diagnosen. Jeg gjør i hvert fall det, jeg er som før. I hvert fall om du tar med i beregningen at jeg er blitt litt eldre, smiler hun.

 

– Viktig å kose seg

Hun synes det er viktig å understreke at man kan leve normalt og kose seg med både mat og drikke selv om man har en stoffskiftesykdom og er nøye med kostholdsråd.

– Absolutt! Og jeg har et tips til de som liker å kose seg med et glass vin: Det er fantastisk at Vinmonopolet er så flinke til å merke sukkerinnholdet i de ulike vinene, for det er nemlig stor forskjell på dem. Jeg velger viner med lavt sukkerinnhold, helst under 3 gram per liter. Noen viner har mange ganger så høyt sukkerinnhold og det er det nok mange som ikke klar over.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg