– Jeg fikk behandling altfor sent

Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig

Kristin Krohn Devold lever i dag godt med sin stoffskiftesykdom. – Men raskere behandling ville kanskje spart meg for å måtte operere bort halve skjoldbruskkjertelen, sier hun.


Direktør i NHO Reiseliv og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold viser imponerende gjestfrihet og betydelig engasjement når vi møtes på kontoret hennes i Oslo.

Kalenderen hennes har så å si null hull, men hun møter oss gjerne for å snakke om stoffskiftesykdom.

Hun er opptatt av å få fram to ting:

·     At de fleste kan leve gode liv med stoffskiftediagnose ved hjelp av medisiner, riktig kosthold og fysisk aktivitet.

·     At latent/subklinisk hypotyreose må behandles med medisiner raskt for å forebygge stoffskiftesykdom senere.

 

Fikk påvist positiv anti-TPO

Ved en rutinemessig helsesjekk hos fastlegen i 2005 fikk Krohn Devold målt forhøyet anti-TPO og økt TSH.

Positivt anti-TPO er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte), og er første tegn på sykdommen autoimmun tyreoiditt (Hashimotos), som ofte utvikler seg over tid.

– Men blodprøveverdiene mine var innenfor det såkalte «normalområdet», og derfor ble det ikke gjort noe da, sier hun.

Kristin Krohn Devold

– Altfor vid «normal»

– Problemet er at «normalområdet» er altfor vidt. Du kan jo ikke putte oppegående og trente mennesker i samme boks som for eksempel gamle og syke, og gi dem det samme «normalområdet», fortsetter den tidligere forsvarsministeren.

Hun mener at hun burde ha begynt behandling med stoffskiftemedisin allerede da, i 2005. Jeg opplevde at ulike leger gav ulike råd og jeg visste for lite.

– Ikke minst burde jeg tatt forebyggende dose fordi jeg har to i familien som er opererte og går på stoffskiftemedisiner. Jeg har dessuten en bror som har diabetes, en annen autoimmun sykdom.

 

- Bør forebygges med medisin

Krohn Devold mener det er viktig å komme i gang med forebyggende behandling når man får blodprøveresultater som hennes, med forhøyet anti-TPO og økt TSH, såkalt subklinisk eller latent hypotyreose.

– Man kan gå ganske lenge med dette før det slår ut på stoffskiftet og du blir dårlig. Det som skjedde med meg var at skjoldbruskkjertelen min etter hvert jobbet så hardt at den ble overarbeidet, og da kom symptomene, sier hun.

 

Ble trøtt og fikk smerter

I 2017 ble det funnet en knute i halsen hennes, og en biopsi viste celleforandringer. Godartede, men kulen ble for sikkerhets skyld fjernet. Og fordi den hadde vokst inn i skjoldbruskkjertelen, ble også halvparten av den fjernet under operasjonen i 2018.

Da hadde hun allerede merket at hun ble trøtt på ettermiddagene og at det oppsto flere senebetennelser i arm og skuldre til tross for at hun ikke hadde belastet dem mer enn normalt.

– Det med senebetennelse er også typisk for autoimmune sykdommer. Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form, ikke minst fordi jeg har hatt jobber som har krevd at jeg må være klar i hodet fra klokka 06.30 til 21 om kvelden. Så jeg har likt å trene minst tre ganger i uka på ettermiddagene, mens jeg i 2018 slet bare ved tanken på trening rett fra jobb, sier hun.

 

La om kostholdet

Samme år la hun om kostholdet sitt, og fikk gode råd fra dr. Erik Hexeberg, kjent indremedisiner som har et sterkt fokus på kosthold i behandlingen.

– Jeg kuttet ut sukker og hvetemel, og merket stor effekt med én gang. Har du en autoimmun sykdom bør du ikke spise tungt fordøyelig mat. Jeg har, som nevnt, en bror som har diabetes, og det er akkurat det samme som gjelder for ham, sier hun.

– Jeg tok også kontakt med Fedon Lindberg, og fikk samme råd av ham; nemlig «middelhavskosthold» – eller vikingkosthold, som jeg liker å kalle det. Du vet, de hadde ikke sukker og hvetemel i vikingtida, smiler hun.

 

Medisin + kosthold + mosjon

– Det gikk utrolig greit å legge om kostholdet, og nå er jeg veldig bevisst hva jeg spiser. Jeg koser meg fortsatt med mat, bare annen mat. Grovt korn, ubegrenset med grønnsaker og frukt, fete nøtter og naturlig fett på kjøtt eller kylling. Og jeg koser meg av og til med sorbet og vanlijeis når jeg kjenner søtsug, sier hun.

Tidligere var hun «avhengig» av brød, men det har også gått fint å kutte ut det.

– Jeg spiser grove knekkebrød eller helst havregrynsgrøt i stedet for brødskiver. Det er både godt og sunt for kroppen, og jeg lever virkelig et fint liv på lavkarbo. Jeg er helt sikker på at vikingkostholdet også bidrar til at jeg kan leve et godt liv med stoffskiftediagnosen. Jeg tar naturligvis Levaxin, og sammen med riktig kosthold og godt med mosjon og trening er alt fint.

 

Lavere dose om sommeren

Og apropos mosjon; hun synes det er interessant at hun trenger lavere doser medisin om sommeren og høsten, sammenliknet med vinteren.

– Det er fordi jeg er mer aktiv på sommeren og høsten, som de fleste andre. Da går vi jo gjerne mer i hverdagslivet fordi forholdene tillater det – og så går jeg jo mye på fjellet. Det kan jeg merke på stoffskiftesykdommen også, for da trenger jeg lavere dose medisin.

 

Årlig testing for alle over 40

I 2018 ble altså halve skjoldbruskkjertelen operert bort – 13 år etter at fastlegen hadde konstatert at hun hadde forhøyet anti-TPO og TSH.

– Jeg mener at alle over 40 år rutinemessig bør ta blodprøver hvert år. Og da må fastlegene mye fortere ombord dersom det oppdages positiv anti-TPO og økt TSH. Etter min oppfatning bør det langt oftere settes i gang forebyggende behandling ved hjelp av stoffskiftemedisiner, for å unngå at skjoldbruskkjertelen overarbeider seg for å kompensere for de høye verdiene.

 

For lite forskning

At det forskes for lite på stoffskiftesykdom, er Kristin Krohn Devold helt enig i.

– Det gjelder jo for så vidt mange kroniske sykdommer, men det er jo fryktelig mange som har en stoffskiftesykdom, da.

– Tror du det kan ha noe å gjøre med at det er flest kvinner som rammes?

– Selvfølgelig har det det, sier hun.

– Men samtidig er det viktig for meg å få fram at med riktig medisin, et godt kosthold og fysisk aktivitet kan man leve godt med diagnosen. Jeg gjør i hvert fall det, jeg er som før. I hvert fall om du tar med i beregningen at jeg er blitt litt eldre, smiler hun.

 

– Viktig å kose seg

Hun synes det er viktig å understreke at man kan leve normalt og kose seg med både mat og drikke selv om man har en stoffskiftesykdom og er nøye med kostholdsråd.

– Absolutt! Og jeg har et tips til de som liker å kose seg med et glass vin: Det er fantastisk at Vinmonopolet er så flinke til å merke sukkerinnholdet i de ulike vinene, for det er nemlig stor forskjell på dem. Jeg velger viner med lavt sukkerinnhold, helst under 3 gram per liter. Noen viner har mange ganger så høyt sukkerinnhold og det er det nok mange som ikke klar over.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 6. oktober 2026
Tarmfloraen kan spille en rolle
Av Kristine Lone • 29. september 2026
Et digitalt kurs for deg med stoffskiftesykdom som strever med søvn, uro eller en kropp som ikke helt finner hvile.
Av Lasse Jangaas • 29. september 2026
En ny norsk studie finner tydelige forskjeller i biomarkører hos pasienter som får T4, T3 eller en kombinasjon av hormonene. Funnene kan gi ny kunnskap om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen – og om hvorfor blodprøver alene kanskje ikke alltid gir hele bildet. Tekst: Lasse Jangås Ved behandling av hypotyreose er TSH en av de viktigste blodprøvene. Sammen med fritt T4 og eventuelt fritt T3 brukes prøvesvarene til å vurdere om behandlingen gir riktig nivå av stoffskiftehormoner. Men hva om det ikke bare er mengden hormon i blodet som er interessant? Det er utgangspunktet for en ny norsk studie fra forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Betty Ann Bjerkreim, Sara Salehi Hammerstad, Sindre Lee-Ødegård og Erik Fink Eriksen har undersøkt ulike biomarkører som kan si noe om hvordan stoffskiftehormonene faktisk virker i kroppen hos personer som behandles for hypotyreose. Da vi intervjuet Betty Ann Bjerkreim i 2025, sa hun at hun ønsker å forstå hvorfor noen får det bedre med T3 , og at hun vil finne biomarkører som kan bidra til å identifisere hvem som kan ha nytte av det. Den nye studien undersøker nettopp noen av disse biologiske sammenhengene. Les intervjuet med Betty Ann Bjerkreim her. Fra blodprøve til biologisk effekt Stoffskiftehormonene påvirker en lang rekke prosesser i kroppen. T4, som er virkestoffet i levotyroksin (Levaxin), omdannes blant annet til det mer biologisk aktive hormonet T3. Hormonenes virkning skjer deretter ute i kroppens vev og celler. Det betyr at det finnes flere trinn mellom det som måles i en blodprøve, og den faktiske virkningen av hormonene i kroppen. Forskerne ønsket derfor å undersøke om såkalte biomarkører kan gi informasjon om denne virkningen. Biomarkører er målbare stoffer eller biologiske kjennetegn som kan gi informasjon om hva som foregår i kroppen. I denne studien undersøkte forskerne blant annet SHBG, LDL-kolesterol og to markører som kan si noe om påvirkning på hjerte og skjelett. Hva er SHBG? SHBG står for sex hormone-binding globulin, eller kjønnshormonbindende globulin på norsk. Dette er et protein som produseres hovedsakelig i leveren og som binder kjønnshormoner i blodet, blant annet testosteron og østrogen. Nivået av SHBG påvirkes av flere forhold, og stoffskiftehormonene er blant faktorene som kan påvirke hvor mye SHBG kroppen produserer. Derfor kan SHBG også brukes som en indirekte markør for biologisk effekt av stoffskiftehormon, og det er nettopp dette som gjør SHBG interessant i denne sammenhengen: I stedet for bare å måle hvor mye T3 eller T4 som finnes i blodet, kan forskerne undersøke et stoff som påvirkes av hormonets virkning i kroppen. LDL-kolesterol er også en markør som påvirkes av stoffskiftehormonene og kan gi informasjon om hormonenes virkning i kroppen. Tre ulike behandlingsformer Forskerne sammenlignet pasienter som fikk tre ulike behandlingsregimer: T4-behandling T3-behandling kombinasjon av T4 og T3 Studien var ikke en randomisert behandlingsstudie, og forskerne undersøkte biomarkører hos pasienter som allerede var under behandling. Likevel fant de flere interessante forskjeller. Hos pasientene som fikk T3 alene, var nivået av SHBG signifikant høyere enn hos pasientene i de øvrige behandlingsgruppene. T3-gruppen hadde også lavere LDL-kolesterol. Vi har derfor spurt forskningsartikkelens førsteforfatter Betty Ann Bjerkreim om SHBG kan brukes som en mulig markør for hvor sterkt T3 virker ute i vevene? – Siden SHBG i all hovedsak produseres i leveren, vil nivå av SHBG reflektere levervevet sin respons på T3. SHBG vil derfor ikke direkte gjenspeile effekt av T3 i vev som ikke produserer SHBG. I tillegg er det andre faktorer som kjønn, alder, BMI, kjønnshormoner som påvirker SHBG nivå utover T3. Derfor blir det mer korrekt å si at SHBG kan sees på som en indirekte markør for effekten til T3 i perifere vev. – Men kan SHBG på sikt brukes til å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3? – Siden SHBG, som nevnt, påvirkes av flere parametere enn T3, vil SHBG alene sannsynligvis ikke kunne brukes som eneste markør for å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3, men heller i kombinasjon med andre markører, sier Bjerkreim. Forskerne fant derimot ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppene når det gjaldt NT-proBNP og PINP. NT-proBNP brukes blant annet som en markør for belastning på hjertet, mens PINP sier noe om beinomsetning. Kan biomarkører gi et bedre bilde? Et aktuelt og viktig spørsmål i forskningen på hypotyreose er hvorfor noen pasienter fortsatt opplever symptomer selv om blodprøvene ligger innenfor referanseområdet. Forskerne bak denne studien undersøker ikke dette direkte gjennom pasientenes symptomer eller livskvalitet, men har i stedet konsentrert seg om det mer grunnleggende som kan være svært interessant for utviklingen av mer individuelt tilpasset behandling: Kan vi finne målbare biologiske signaler som forteller mer om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen? En brikke i puslespillet Forskerne skriver at en utfordring ved dagens behandling er at blodprøver ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av stoffskiftehormonenes virkning i alle kroppens vev. TSH er en nyttig prøve for diagnostikk og oppfølging av hypotyreose, men det biologiske systemet som regulerer stoffskiftehormonene er komplekst, og virkningen av hormonene skjer gjennom flere trinn fra blodet og inn i cellene. Spesielt interessant er det at SHBG viste tydelige forskjeller mellom behandlingsgruppene. Forskerne peker samtidig på at det fortsatt er behov for mer forskning før slike biomarkører eventuelt kan brukes klinisk for å styre behandlingen. Forskerne har altså funnet målbare forskjeller i kroppen hos pasienter som får ulike former for behandling, noe som kan gi ny kunnskap om hva som skjer etter at hormonene er tilført, og kanskje etter hvert bidra til å forklare hvorfor noen pasienter responderer annerledes på behandlingen enn andre. For alle de som fortsatt har symptomer til tross for behandling, og for deres behandlende leger, er nettopp dette et svært viktig spørsmål: Hva skjer i kroppen når blodprøvene ligger innenfor referanseområdet, men pasienten fortsatt ikke føler seg bra?
Se flere innlegg