– Jeg fikk behandling altfor sent

2. april 2024

Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig

Kristin Krohn Devold lever i dag godt med sin stoffskiftesykdom. – Men raskere behandling ville kanskje spart meg for å måtte operere bort halve skjoldbruskkjertelen, sier hun.


Direktør i NHO Reiseliv og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold viser imponerende gjestfrihet og betydelig engasjement når vi møtes på kontoret hennes i Oslo.

Kalenderen hennes har så å si null hull, men hun møter oss gjerne for å snakke om stoffskiftesykdom.

Hun er opptatt av å få fram to ting:

·     At de fleste kan leve gode liv med stoffskiftediagnose ved hjelp av medisiner, riktig kosthold og fysisk aktivitet.

·     At latent/subklinisk hypotyreose må behandles med medisiner raskt for å forebygge stoffskiftesykdom senere.

 

Fikk påvist positiv anti-TPO

Ved en rutinemessig helsesjekk hos fastlegen i 2005 fikk Krohn Devold målt forhøyet anti-TPO og økt TSH.

Positivt anti-TPO er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte), og er første tegn på sykdommen autoimmun tyreoiditt (Hashimotos), som ofte utvikler seg over tid.

– Men blodprøveverdiene mine var innenfor det såkalte «normalområdet», og derfor ble det ikke gjort noe da, sier hun.

Kristin Krohn Devold

– Altfor vid «normal»

– Problemet er at «normalområdet» er altfor vidt. Du kan jo ikke putte oppegående og trente mennesker i samme boks som for eksempel gamle og syke, og gi dem det samme «normalområdet», fortsetter den tidligere forsvarsministeren.

Hun mener at hun burde ha begynt behandling med stoffskiftemedisin allerede da, i 2005. Jeg opplevde at ulike leger gav ulike råd og jeg visste for lite.

– Ikke minst burde jeg tatt forebyggende dose fordi jeg har to i familien som er opererte og går på stoffskiftemedisiner. Jeg har dessuten en bror som har diabetes, en annen autoimmun sykdom.

 

- Bør forebygges med medisin

Krohn Devold mener det er viktig å komme i gang med forebyggende behandling når man får blodprøveresultater som hennes, med forhøyet anti-TPO og økt TSH, såkalt subklinisk eller latent hypotyreose.

– Man kan gå ganske lenge med dette før det slår ut på stoffskiftet og du blir dårlig. Det som skjedde med meg var at skjoldbruskkjertelen min etter hvert jobbet så hardt at den ble overarbeidet, og da kom symptomene, sier hun.

 

Ble trøtt og fikk smerter

I 2017 ble det funnet en knute i halsen hennes, og en biopsi viste celleforandringer. Godartede, men kulen ble for sikkerhets skyld fjernet. Og fordi den hadde vokst inn i skjoldbruskkjertelen, ble også halvparten av den fjernet under operasjonen i 2018.

Da hadde hun allerede merket at hun ble trøtt på ettermiddagene og at det oppsto flere senebetennelser i arm og skuldre til tross for at hun ikke hadde belastet dem mer enn normalt.

– Det med senebetennelse er også typisk for autoimmune sykdommer. Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form, ikke minst fordi jeg har hatt jobber som har krevd at jeg må være klar i hodet fra klokka 06.30 til 21 om kvelden. Så jeg har likt å trene minst tre ganger i uka på ettermiddagene, mens jeg i 2018 slet bare ved tanken på trening rett fra jobb, sier hun.

 

La om kostholdet

Samme år la hun om kostholdet sitt, og fikk gode råd fra dr. Erik Hexeberg, kjent indremedisiner som har et sterkt fokus på kosthold i behandlingen.

– Jeg kuttet ut sukker og hvetemel, og merket stor effekt med én gang. Har du en autoimmun sykdom bør du ikke spise tungt fordøyelig mat. Jeg har, som nevnt, en bror som har diabetes, og det er akkurat det samme som gjelder for ham, sier hun.

– Jeg tok også kontakt med Fedon Lindberg, og fikk samme råd av ham; nemlig «middelhavskosthold» – eller vikingkosthold, som jeg liker å kalle det. Du vet, de hadde ikke sukker og hvetemel i vikingtida, smiler hun.

 

Medisin + kosthold + mosjon

– Det gikk utrolig greit å legge om kostholdet, og nå er jeg veldig bevisst hva jeg spiser. Jeg koser meg fortsatt med mat, bare annen mat. Grovt korn, ubegrenset med grønnsaker og frukt, fete nøtter og naturlig fett på kjøtt eller kylling. Og jeg koser meg av og til med sorbet og vanlijeis når jeg kjenner søtsug, sier hun.

Tidligere var hun «avhengig» av brød, men det har også gått fint å kutte ut det.

– Jeg spiser grove knekkebrød eller helst havregrynsgrøt i stedet for brødskiver. Det er både godt og sunt for kroppen, og jeg lever virkelig et fint liv på lavkarbo. Jeg er helt sikker på at vikingkostholdet også bidrar til at jeg kan leve et godt liv med stoffskiftediagnosen. Jeg tar naturligvis Levaxin, og sammen med riktig kosthold og godt med mosjon og trening er alt fint.

 

Lavere dose om sommeren

Og apropos mosjon; hun synes det er interessant at hun trenger lavere doser medisin om sommeren og høsten, sammenliknet med vinteren.

– Det er fordi jeg er mer aktiv på sommeren og høsten, som de fleste andre. Da går vi jo gjerne mer i hverdagslivet fordi forholdene tillater det – og så går jeg jo mye på fjellet. Det kan jeg merke på stoffskiftesykdommen også, for da trenger jeg lavere dose medisin.

 

Årlig testing for alle over 40

I 2018 ble altså halve skjoldbruskkjertelen operert bort – 13 år etter at fastlegen hadde konstatert at hun hadde forhøyet anti-TPO og TSH.

– Jeg mener at alle over 40 år rutinemessig bør ta blodprøver hvert år. Og da må fastlegene mye fortere ombord dersom det oppdages positiv anti-TPO og økt TSH. Etter min oppfatning bør det langt oftere settes i gang forebyggende behandling ved hjelp av stoffskiftemedisiner, for å unngå at skjoldbruskkjertelen overarbeider seg for å kompensere for de høye verdiene.

 

For lite forskning

At det forskes for lite på stoffskiftesykdom, er Kristin Krohn Devold helt enig i.

– Det gjelder jo for så vidt mange kroniske sykdommer, men det er jo fryktelig mange som har en stoffskiftesykdom, da.

– Tror du det kan ha noe å gjøre med at det er flest kvinner som rammes?

– Selvfølgelig har det det, sier hun.

– Men samtidig er det viktig for meg å få fram at med riktig medisin, et godt kosthold og fysisk aktivitet kan man leve godt med diagnosen. Jeg gjør i hvert fall det, jeg er som før. I hvert fall om du tar med i beregningen at jeg er blitt litt eldre, smiler hun.

 

– Viktig å kose seg

Hun synes det er viktig å understreke at man kan leve normalt og kose seg med både mat og drikke selv om man har en stoffskiftesykdom og er nøye med kostholdsråd.

– Absolutt! Og jeg har et tips til de som liker å kose seg med et glass vin: Det er fantastisk at Vinmonopolet er så flinke til å merke sukkerinnholdet i de ulike vinene, for det er nemlig stor forskjell på dem. Jeg velger viner med lavt sukkerinnhold, helst under 3 gram per liter. Noen viner har mange ganger så høyt sukkerinnhold og det er det nok mange som ikke klar over.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Av Lasse Jangaas 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg