– Jeg fikk behandling altfor sent

Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig

Kristin Krohn Devold lever i dag godt med sin stoffskiftesykdom. – Men raskere behandling ville kanskje spart meg for å måtte operere bort halve skjoldbruskkjertelen, sier hun.


Direktør i NHO Reiseliv og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold viser imponerende gjestfrihet og betydelig engasjement når vi møtes på kontoret hennes i Oslo.

Kalenderen hennes har så å si null hull, men hun møter oss gjerne for å snakke om stoffskiftesykdom.

Hun er opptatt av å få fram to ting:

·     At de fleste kan leve gode liv med stoffskiftediagnose ved hjelp av medisiner, riktig kosthold og fysisk aktivitet.

·     At latent/subklinisk hypotyreose må behandles med medisiner raskt for å forebygge stoffskiftesykdom senere.

 

Fikk påvist positiv anti-TPO

Ved en rutinemessig helsesjekk hos fastlegen i 2005 fikk Krohn Devold målt forhøyet anti-TPO og økt TSH.

Positivt anti-TPO er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte), og er første tegn på sykdommen autoimmun tyreoiditt (Hashimotos), som ofte utvikler seg over tid.

– Men blodprøveverdiene mine var innenfor det såkalte «normalområdet», og derfor ble det ikke gjort noe da, sier hun.

Kristin Krohn Devold

– Altfor vid «normal»

– Problemet er at «normalområdet» er altfor vidt. Du kan jo ikke putte oppegående og trente mennesker i samme boks som for eksempel gamle og syke, og gi dem det samme «normalområdet», fortsetter den tidligere forsvarsministeren.

Hun mener at hun burde ha begynt behandling med stoffskiftemedisin allerede da, i 2005. Jeg opplevde at ulike leger gav ulike råd og jeg visste for lite.

– Ikke minst burde jeg tatt forebyggende dose fordi jeg har to i familien som er opererte og går på stoffskiftemedisiner. Jeg har dessuten en bror som har diabetes, en annen autoimmun sykdom.

 

- Bør forebygges med medisin

Krohn Devold mener det er viktig å komme i gang med forebyggende behandling når man får blodprøveresultater som hennes, med forhøyet anti-TPO og økt TSH, såkalt subklinisk eller latent hypotyreose.

– Man kan gå ganske lenge med dette før det slår ut på stoffskiftet og du blir dårlig. Det som skjedde med meg var at skjoldbruskkjertelen min etter hvert jobbet så hardt at den ble overarbeidet, og da kom symptomene, sier hun.

 

Ble trøtt og fikk smerter

I 2017 ble det funnet en knute i halsen hennes, og en biopsi viste celleforandringer. Godartede, men kulen ble for sikkerhets skyld fjernet. Og fordi den hadde vokst inn i skjoldbruskkjertelen, ble også halvparten av den fjernet under operasjonen i 2018.

Da hadde hun allerede merket at hun ble trøtt på ettermiddagene og at det oppsto flere senebetennelser i arm og skuldre til tross for at hun ikke hadde belastet dem mer enn normalt.

– Det med senebetennelse er også typisk for autoimmune sykdommer. Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form, ikke minst fordi jeg har hatt jobber som har krevd at jeg må være klar i hodet fra klokka 06.30 til 21 om kvelden. Så jeg har likt å trene minst tre ganger i uka på ettermiddagene, mens jeg i 2018 slet bare ved tanken på trening rett fra jobb, sier hun.

 

La om kostholdet

Samme år la hun om kostholdet sitt, og fikk gode råd fra dr. Erik Hexeberg, kjent indremedisiner som har et sterkt fokus på kosthold i behandlingen.

– Jeg kuttet ut sukker og hvetemel, og merket stor effekt med én gang. Har du en autoimmun sykdom bør du ikke spise tungt fordøyelig mat. Jeg har, som nevnt, en bror som har diabetes, og det er akkurat det samme som gjelder for ham, sier hun.

– Jeg tok også kontakt med Fedon Lindberg, og fikk samme råd av ham; nemlig «middelhavskosthold» – eller vikingkosthold, som jeg liker å kalle det. Du vet, de hadde ikke sukker og hvetemel i vikingtida, smiler hun.

 

Medisin + kosthold + mosjon

– Det gikk utrolig greit å legge om kostholdet, og nå er jeg veldig bevisst hva jeg spiser. Jeg koser meg fortsatt med mat, bare annen mat. Grovt korn, ubegrenset med grønnsaker og frukt, fete nøtter og naturlig fett på kjøtt eller kylling. Og jeg koser meg av og til med sorbet og vanlijeis når jeg kjenner søtsug, sier hun.

Tidligere var hun «avhengig» av brød, men det har også gått fint å kutte ut det.

– Jeg spiser grove knekkebrød eller helst havregrynsgrøt i stedet for brødskiver. Det er både godt og sunt for kroppen, og jeg lever virkelig et fint liv på lavkarbo. Jeg er helt sikker på at vikingkostholdet også bidrar til at jeg kan leve et godt liv med stoffskiftediagnosen. Jeg tar naturligvis Levaxin, og sammen med riktig kosthold og godt med mosjon og trening er alt fint.

 

Lavere dose om sommeren

Og apropos mosjon; hun synes det er interessant at hun trenger lavere doser medisin om sommeren og høsten, sammenliknet med vinteren.

– Det er fordi jeg er mer aktiv på sommeren og høsten, som de fleste andre. Da går vi jo gjerne mer i hverdagslivet fordi forholdene tillater det – og så går jeg jo mye på fjellet. Det kan jeg merke på stoffskiftesykdommen også, for da trenger jeg lavere dose medisin.

 

Årlig testing for alle over 40

I 2018 ble altså halve skjoldbruskkjertelen operert bort – 13 år etter at fastlegen hadde konstatert at hun hadde forhøyet anti-TPO og TSH.

– Jeg mener at alle over 40 år rutinemessig bør ta blodprøver hvert år. Og da må fastlegene mye fortere ombord dersom det oppdages positiv anti-TPO og økt TSH. Etter min oppfatning bør det langt oftere settes i gang forebyggende behandling ved hjelp av stoffskiftemedisiner, for å unngå at skjoldbruskkjertelen overarbeider seg for å kompensere for de høye verdiene.

 

For lite forskning

At det forskes for lite på stoffskiftesykdom, er Kristin Krohn Devold helt enig i.

– Det gjelder jo for så vidt mange kroniske sykdommer, men det er jo fryktelig mange som har en stoffskiftesykdom, da.

– Tror du det kan ha noe å gjøre med at det er flest kvinner som rammes?

– Selvfølgelig har det det, sier hun.

– Men samtidig er det viktig for meg å få fram at med riktig medisin, et godt kosthold og fysisk aktivitet kan man leve godt med diagnosen. Jeg gjør i hvert fall det, jeg er som før. I hvert fall om du tar med i beregningen at jeg er blitt litt eldre, smiler hun.

 

– Viktig å kose seg

Hun synes det er viktig å understreke at man kan leve normalt og kose seg med både mat og drikke selv om man har en stoffskiftesykdom og er nøye med kostholdsråd.

– Absolutt! Og jeg har et tips til de som liker å kose seg med et glass vin: Det er fantastisk at Vinmonopolet er så flinke til å merke sukkerinnholdet i de ulike vinene, for det er nemlig stor forskjell på dem. Jeg velger viner med lavt sukkerinnhold, helst under 3 gram per liter. Noen viner har mange ganger så høyt sukkerinnhold og det er det nok mange som ikke klar over.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.
Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Se flere innlegg