– Jeg fikk behandling altfor sent

Lasse Jangaas • 2. april 2024

Kristin Krohn Devold mener alle over 40 år bør testes rutinemessig

Kristin Krohn Devold lever i dag godt med sin stoffskiftesykdom. – Men raskere behandling ville kanskje spart meg for å måtte operere bort halve skjoldbruskkjertelen, sier hun.


Direktør i NHO Reiseliv og tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold viser imponerende gjestfrihet og betydelig engasjement når vi møtes på kontoret hennes i Oslo.

Kalenderen hennes har så å si null hull, men hun møter oss gjerne for å snakke om stoffskiftesykdom.

Hun er opptatt av å få fram to ting:

·     At de fleste kan leve gode liv med stoffskiftediagnose ved hjelp av medisiner, riktig kosthold og fysisk aktivitet.

·     At latent/subklinisk hypotyreose må behandles med medisiner raskt for å forebygge stoffskiftesykdom senere.

 

Fikk påvist positiv anti-TPO

Ved en rutinemessig helsesjekk hos fastlegen i 2005 fikk Krohn Devold målt forhøyet anti-TPO og økt TSH.

Positivt anti-TPO er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose (lavt stoffskifte), og er første tegn på sykdommen autoimmun tyreoiditt (Hashimotos), som ofte utvikler seg over tid.

– Men blodprøveverdiene mine var innenfor det såkalte «normalområdet», og derfor ble det ikke gjort noe da, sier hun.

Kristin Krohn Devold

– Altfor vid «normal»

– Problemet er at «normalområdet» er altfor vidt. Du kan jo ikke putte oppegående og trente mennesker i samme boks som for eksempel gamle og syke, og gi dem det samme «normalområdet», fortsetter den tidligere forsvarsministeren.

Hun mener at hun burde ha begynt behandling med stoffskiftemedisin allerede da, i 2005. Jeg opplevde at ulike leger gav ulike råd og jeg visste for lite.

– Ikke minst burde jeg tatt forebyggende dose fordi jeg har to i familien som er opererte og går på stoffskiftemedisiner. Jeg har dessuten en bror som har diabetes, en annen autoimmun sykdom.

 

- Bør forebygges med medisin

Krohn Devold mener det er viktig å komme i gang med forebyggende behandling når man får blodprøveresultater som hennes, med forhøyet anti-TPO og økt TSH, såkalt subklinisk eller latent hypotyreose.

– Man kan gå ganske lenge med dette før det slår ut på stoffskiftet og du blir dårlig. Det som skjedde med meg var at skjoldbruskkjertelen min etter hvert jobbet så hardt at den ble overarbeidet, og da kom symptomene, sier hun.

 

Ble trøtt og fikk smerter

I 2017 ble det funnet en knute i halsen hennes, og en biopsi viste celleforandringer. Godartede, men kulen ble for sikkerhets skyld fjernet. Og fordi den hadde vokst inn i skjoldbruskkjertelen, ble også halvparten av den fjernet under operasjonen i 2018.

Da hadde hun allerede merket at hun ble trøtt på ettermiddagene og at det oppsto flere senebetennelser i arm og skuldre til tross for at hun ikke hadde belastet dem mer enn normalt.

– Det med senebetennelse er også typisk for autoimmune sykdommer. Jeg har alltid holdt meg i god fysisk form, ikke minst fordi jeg har hatt jobber som har krevd at jeg må være klar i hodet fra klokka 06.30 til 21 om kvelden. Så jeg har likt å trene minst tre ganger i uka på ettermiddagene, mens jeg i 2018 slet bare ved tanken på trening rett fra jobb, sier hun.

 

La om kostholdet

Samme år la hun om kostholdet sitt, og fikk gode råd fra dr. Erik Hexeberg, kjent indremedisiner som har et sterkt fokus på kosthold i behandlingen.

– Jeg kuttet ut sukker og hvetemel, og merket stor effekt med én gang. Har du en autoimmun sykdom bør du ikke spise tungt fordøyelig mat. Jeg har, som nevnt, en bror som har diabetes, og det er akkurat det samme som gjelder for ham, sier hun.

– Jeg tok også kontakt med Fedon Lindberg, og fikk samme råd av ham; nemlig «middelhavskosthold» – eller vikingkosthold, som jeg liker å kalle det. Du vet, de hadde ikke sukker og hvetemel i vikingtida, smiler hun.

 

Medisin + kosthold + mosjon

– Det gikk utrolig greit å legge om kostholdet, og nå er jeg veldig bevisst hva jeg spiser. Jeg koser meg fortsatt med mat, bare annen mat. Grovt korn, ubegrenset med grønnsaker og frukt, fete nøtter og naturlig fett på kjøtt eller kylling. Og jeg koser meg av og til med sorbet og vanlijeis når jeg kjenner søtsug, sier hun.

Tidligere var hun «avhengig» av brød, men det har også gått fint å kutte ut det.

– Jeg spiser grove knekkebrød eller helst havregrynsgrøt i stedet for brødskiver. Det er både godt og sunt for kroppen, og jeg lever virkelig et fint liv på lavkarbo. Jeg er helt sikker på at vikingkostholdet også bidrar til at jeg kan leve et godt liv med stoffskiftediagnosen. Jeg tar naturligvis Levaxin, og sammen med riktig kosthold og godt med mosjon og trening er alt fint.

 

Lavere dose om sommeren

Og apropos mosjon; hun synes det er interessant at hun trenger lavere doser medisin om sommeren og høsten, sammenliknet med vinteren.

– Det er fordi jeg er mer aktiv på sommeren og høsten, som de fleste andre. Da går vi jo gjerne mer i hverdagslivet fordi forholdene tillater det – og så går jeg jo mye på fjellet. Det kan jeg merke på stoffskiftesykdommen også, for da trenger jeg lavere dose medisin.

 

Årlig testing for alle over 40

I 2018 ble altså halve skjoldbruskkjertelen operert bort – 13 år etter at fastlegen hadde konstatert at hun hadde forhøyet anti-TPO og TSH.

– Jeg mener at alle over 40 år rutinemessig bør ta blodprøver hvert år. Og da må fastlegene mye fortere ombord dersom det oppdages positiv anti-TPO og økt TSH. Etter min oppfatning bør det langt oftere settes i gang forebyggende behandling ved hjelp av stoffskiftemedisiner, for å unngå at skjoldbruskkjertelen overarbeider seg for å kompensere for de høye verdiene.

 

For lite forskning

At det forskes for lite på stoffskiftesykdom, er Kristin Krohn Devold helt enig i.

– Det gjelder jo for så vidt mange kroniske sykdommer, men det er jo fryktelig mange som har en stoffskiftesykdom, da.

– Tror du det kan ha noe å gjøre med at det er flest kvinner som rammes?

– Selvfølgelig har det det, sier hun.

– Men samtidig er det viktig for meg å få fram at med riktig medisin, et godt kosthold og fysisk aktivitet kan man leve godt med diagnosen. Jeg gjør i hvert fall det, jeg er som før. I hvert fall om du tar med i beregningen at jeg er blitt litt eldre, smiler hun.

 

– Viktig å kose seg

Hun synes det er viktig å understreke at man kan leve normalt og kose seg med både mat og drikke selv om man har en stoffskiftesykdom og er nøye med kostholdsråd.

– Absolutt! Og jeg har et tips til de som liker å kose seg med et glass vin: Det er fantastisk at Vinmonopolet er så flinke til å merke sukkerinnholdet i de ulike vinene, for det er nemlig stor forskjell på dem. Jeg velger viner med lavt sukkerinnhold, helst under 3 gram per liter. Noen viner har mange ganger så høyt sukkerinnhold og det er det nok mange som ikke klar over.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg