Starten på noe stort

1. april 2025

Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

På det store bildet øverst ser vi generalsekretærene Tjarls Metzmaa (Sverige) og Mette Kaaby (Norge).
På gruppebildet, fra øverst til venstre: Kristine Lone, Katarina Nydahl, Anna Bergkvist, Annica Normann og Toril Simonsen. Nederst fra venstre: Carita Teien, Lasse Jangås, Mette Kaaby, Tjarls Metzmaa og Paulina Ilieva.



I 2024 opprettet vi kontakt med vår svenske søsterorganisasjon Sköldkörtelförbundet. Nå, noen måneder senere, har vi hatt et svært vellykket besøk i Oslo av den arbeidsomme, kloke og hyggelige gjengen fra Sverige.


I høst møttes vi digitalt for å se om et samarbeid kunne styrke oss begge – og framfor alt styrke arbeidet for medlemmer og andre stoffskiftesyke. Vi fant fort ut at vi hadde mye felles, ikke minst utfordringer å løse for stoffskiftesyke – og ble enige om å møtes fysisk i slutten av mars i år, slik at vi kunne utforske hvordan vi kan jobbe sammen.

 

Svært nyttig

I to dager hadde vi besøk av våre nye svenske venner, og det har gitt oss mange ideer, stor inspirasjon og en sterk følelse av fellesskap.

Det var fascinerende å se hvor like vi er; i måten å jobbe på, tenke på, prioriteringer og hvilke problemer stoffskiftesyke sliter med i begge land.

Så fascinerende var det at vi brukte også pauser og mange timer på kvelden til å snakke sammen om hvordan vi kan hjelpe hverandre.

 

Viktige punkter

Agendaen var stor foran møtedagene, men samtidig «liten», med tanke på at alt handlet om erfaringsutveksling og måter å jobbe sammen på.

Noen av hovedpunktene var:

 

Behandling. Utfordringer for de som ikke har det bra med stoffskiftesykdom tross medisinering. Hvordan kan vi jobbe for å tilgjengeliggjøre flere behandlingsalternativer? Diagnosemetoder, utveksling av forskningsstudier, møtet med helsevesenet og liknende problemstillinger.

 

Forskning. Hvordan kan vi sammen arbeide for å inspirere til flere som vil forske på stoffskiftesykdommer og flere som vi finansiere slik forskning? Hvordan kommunisere kunnskap om den forskningen som faktisk finnes?

 

Samfunn. Behovet for en egen sykmeldingskode for hypo- og hypertyreose, påvirkning i samfunnet og samfunnsøkonomi når så mange ikke har det bra med sin sykdom – og hvordan vi gjør våre problemstillinger mer interessante for politikere, befolkning, forskere, helsepersonell og -myndigheter.

 

Samarbeid med helsepersonell. Hva gir mest effekt; inspirere til videreutdanning eller utvikle retningslinjer? Hvordan etablere kontakt og får til løsningsorienterte samarbeid?

 

Felles prosjekter. Her er en rekke ting allerede i planleggingsfasen, og vi gleder oss til å fortelle mer om dette snart.

 

En framtid der vi jobber nærmere hverandre. Den viktigste gevinsten av å tilbringe så mye tid sammen er at vi har forstått hvor mye vi – og de stoffskiftesyke – har felles. Og at vi liker hverandre så godt. Ofte forsøker man i slike samarbeidskonstellasjoner å finne prosjekter man kan jobbe sammen om, men vi oppnådde noe mye større: At vi virkelig kommer til å jobbe kontinuerlig sammen i hverdagen, i tillegg til prosjektene. Et praktisk eksempel er at begge organisasjonene jobber sammen om å sammenfatte og kommunisere ny forskning. Vi leter og finner, og utveksler informasjon om dette hver eneste uke. Vi ser en enorm styrke i at vi kan dele denne viktige informasjonen, ettersom vi begge er relativt små administrasjoner, og vi tror at samarbeidet virkelig vil komme medlemmene og andre med stoffskiftesykdommer til gode.


Mye i vente 

Nå har våre svenske venner reist hjem, men vi holder kontakten. Og tilbake sitter vi med ny inspirasjon, enda mer pågangsmot, konkrete samarbeidsprosjekter – og den store verdien som ligger i nye vennskap. Vi - og medlemmene våre - har mye godt i vente.

 

Den svenske delegasjonen besto av:

  • Anna Bergkvist, förbundsordförande
  • Annica Normann, ledamot
  • Katarina Nydahl, medisinsk sakkyndig
  • Paulina Ilieva, opinionsbildare
  • Tjarls Metzmaa, generalsekretær
     

Den norske delegationen besto av:

  • Toril Simonsen, nestleder i forbundsstyret
  • Carita Teien, organisasjonsansvarlig
  • Kristine Lone, salgs- og markedsansvarlig
  • Lasse Jangås, kommunikationsansvarlig/politisk rådgiver
  • Mette Kaaby, generalsekretær


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg