Sover du dårlig?

4. oktober 2024

Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.

Ståle Pallesen er søvnekspert og professor ved Universitetet i Bergen. Han har gått gjennom hva litteratur og forskning sier om stoffskiftesykdom og søvnproblemer. Pallesen forklarer at det er tre hovedtyper av søvnsykdommer som er assosiert med stoffskiftesykdom: insomni, obstruktiv søvnapné og rastløse bein.


– Forlenget innsovning med høyt stoffskifte

– Insomni er en lidelse hvor man til tross for muligheter til å sove ikke klarer å sove så godt og lenge som man ønsker, og som gir svekket dagtidsfunksjon. Med hypertyreose har man sett typisk forlenget innsovningstid, økt våkenhet om natten og økt dagtidssøvnighet. Man har funnet at lidelsen kan forverre angst og depresjon, som igjen påvirker søvnen negativt, forteller søvneksperten.

Hypotyreose er også forbundet med insomni, forklarer han.

– Kanskje ikke direkte via tyroksinfunksjonen, men noen mener sykdommen kan gi økt muskel- og leddsmerter og kuldeintoleranse. Via de mekanismene kan økt søvnløshet oppstå.


Søvnapné og lavt stoffskifte

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en tilstand med anstrengt pusting under søvn som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).

– Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose. Søvnen blir fragmentert med små oppvåkninger i hjernen uten at man merker det selv. Det gjør at søvnen blir lite restituerende. Har du hypotyreose, har du økt avsetning av mykoproteiner i øvre luftveier. Det gjør at øvre luftveier blir litt trangere, og den nevrologiske inputen til respirasjonsmuskulaturen er litt redusert. Det kan fremme fedme, som vi vet er en risikofaktor for obstruktiv søvnapné, sier Pallesen.

Og legger til:

– Noen mener også at økt størrelse på skjoldkjertelen i forbindelse med hypotyreose kan ha en obstruerende effekt på luftveiene. Man antar at så mange som ti prosent med hypotyreose har obstruktiv søvnapné, så det ser ut til å være en forbindelse mellom de to lidelsene.


Hormonubalanse og rastløse bein

Rastløse bein gir symptomer som ubehagelig kribling i tykkleggene og uimotståelig behov eller trang til å bevege beina, skriver NHI. Symptomene begynner eller forverres i hvile og lindres ved bevegelse.

– Det er den tredje lidelsen som peker på en sammenheng med stoffskiftesykdom. Man tenker at dersom det er en ubalanse mellom tyroideafunksjonen og mengden dopamin, så kan det skape rastløse bein. Det er en lidelse som helt klart kan gi problemer med å sove, opplyser Pallesen.


Hvordan kan man få hjelp hvis man både har en stoffskiftediagnose og en søvnlidelse? Søvnekspert Pallesen peker først på god behandling av grunnlidelsen. Det finnes også spesifikke behandlinger av insomni og obstruktiv søvnapné.

– Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen mot insomni. Får du ikke nok respons på stoffskiftebehandlingen, ville jeg prøvd kognitiv atferdsterapi i tillegg, uttaler Pallesen.


GIR SØVNRÅD: – Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose, forteller søvnekspert Ståle Pallesen. Han sier det er den viktigste søvnlidelsen å behandle.

 


Foto: privat


Behandling av søvnapné

Den viktigste søvnlidelsen å få behandlet er obstruktiv søvnapné.

– Ubehandlet kan det gi høyt blodtrykk, som er forbundet med økt risiko for slag og infarkt, men også økt risiko for depresjon og ulykker. Pustemaske (CPAP) er det mest effektive. Da får du et luftveistrykk innover som presser vev til side. Noen bruker også snorkeskinner, som du får tilpasset hos tannlegen, som holder underkjeven på plass. Kirurgiske inngrep kan også gjøres mot søvnapné, og da fjerner man blokkerende vev.

Mot rastløse bein anbefaler Pallesen gode søvnvaner, som å ikke drikke for mye koffein.

– Men også dopaminagonister, som er legemidler som likner på dopamin og aktiverer dopaminreseptorer i hjernen, brukes. Slik behandling forestås normalt av nevrolog.


Avspenning kan hjelpe

Stoffskiftepasienter som sliter med søvnen, kan ha nytte av avspenningsøvelser.

Martin Kragnes Bystad har doktorgrad i psykologi og er psykologspesialist ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han har også skrevet boken Avspenning – en håndbok.

– Avspenning er en fellesbetegnelse på ulike teknikker man bruker til å utløse avspenningsresponsen i nervesystemet. Nervesystemet har to motpoler: det sympatiske nervesystemet, som gir gass, og det parasympatiske, som bremser. Når man jobber med avspenning, trykker man på bremsen, forklarer Bystad.

– Hvordan kan stoffskiftepasienter dra nytte av avspenningsøvelser?

– Jeg kjenner ikke til forskning som har sett på avspenning konkret opp imot høyt eller lavt stoffskifte, men det kan hjelpe på de ledsagende symptomene, for eksempel søvnproblemer. Spesielt hvis problemet er overaktivering.


– Pusteøvelser lurer hjernen

Eksempler på avspenningsøvelser er pusteøvelser, autogen trening, progressiv avspenning, visualisering, meditasjon og mindfulness. Bystad understreker at avspenning er noe man må øve på. Det er ikke en quick fix.

– Pusteøvelser kan være nyttig ved søvnproblemer. Det handler om å puste langsommere og dypere. Da lurer man hjernen litt, og den oppfatter at den ikke trenger å stresse. Det er vanskelig å slappe av ved hjelp av fornuften. Sånn sett er hjernen litt primitiv.

– Hvordan går man konkret frem?

– Det kan være så enkelt som å puste inn mens man teller til fem og puste ut mens man teller til fem. Gjør du det i fem-ti minutter, vil du merke at du langsomt slapper mer og mer av. Men du må gjøre det regelmessig over tid. Fordelen med slike øvelser er at de fungerer bedre og bedre etter hvert som du bruker dem. Det er helt motsatt av sovemedisin, som fungerer med en gang, men så blir effekten dårligere jo lenger du bruker dem. Du kan gjøre pusteøvelser når du ligger i sengen og skal sove – eller når du skal hente deg inn igjen etter søvnproblemer.


Resultatene kommer ikke med en gang

– Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av, skriver du i boka di. Hva mener du med det?

– Det som skjer, er ikke bare at musklene slapper av. Sinnet og tankevirksomheten roer seg, og hjertefrekvensen, pulsen og blodtrykket går ned. Kortisol reduseres også, og søvnen blir bedre. Det er ganske godt dokumentert, spesielt hos dem som sliter veldig mye med stress og angst.  Men det tar altså litt tid før du ser effekten. Litt som hvis du er i kjempedårlig fysisk form. Da tar det litt tid før resultatene kommer.

Bystad sier mennesker i alle aldre kan ha nytte av avspenningsøvelser.

– Eldre får like god avspenningsrespons som yngre. Ulempen er altså at det krever litt øvelse over tid. Samtidig er det ikke mye det er snakk om, for eksempel ti minutter hver dag. Da tar det noen uker før du begynner å merke effekten godt. Utfordringen er at noen har en tendens til å gi opp.



ANBEFALER AVSPENNING: Psykologspesialist Martin Kragnes Bystad oppfordrer stoffskiftesyke til å teste ut ulike avspenningsøvelser. 

– Det har ingen bivirkninger, sier han. 

Foto: privat 


– God effekt på kort tid

Noen stresser med å slappe av og begynner å gjøre avspenningsøvelser hver time, forteller Bystad.

– Når det blir et skippertak å slappe av, gir det stress også. Jeg har opplevd at noen bruker det som unngåelse, at de i stedet for å øve seg på å gå på butikken sitter hjemme og gjør avspenningsøvelser. Det blir feil. Det må ikke være til hinder for noe.

Bystad er opptatt av at alle finner den avspenningsøvelsen som fungerer for dem.

– Det er ingen bivirkninger eller noe å tape ved å prøve de ulike teknikkene.

Avspenning kan også være å ta seg en skitur eller fisketur.

– Det er veldig fint. Man kan få avspenning i naturen. Men problemet når du er stresset, har smerter eller er syk med lavt stoffskifte, så er det vanskelig å få gjort sånt. Er du i full jobb og kanskje har små barn i tillegg, er det ikke bare å dra på fisketur i fire timer. Her kommer avspenning inn med god effekt på kort tid. Du er ikke avhengig av ytre omstendigheter.


Fakta: Eksempler på avspenning

  • Pusteøvelser: Man puste langsommere og dypere, for eksempel ved å telle til fem ved inn- og utpust.
  • Autogen trening: En fysioterapeutisk metode som sikter på å få personen til å avspenne muskulatur gjennom konsentrasjon, vanligvis i liggende stilling.
  • Progressiv avslapningstrening: Metoden består av spenning med påfølgende avslapning av ulike muskelgrupper i kroppen.
  • Visualisering: Teknikken handler om å ta for seg en situasjon hvor du føler for høyt eller lavt spenningsnivå. Se for deg og føl at du gjør tiltak som fører til at du regulerer spenningen til ønsket nivå.
  • Meditasjon: En mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse.
  • Mindfulness: Betegner det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning.


Kilder: Ståle Pallesen, Martin Kragnes Bystad, Store Norske Leksikon, Trening.no


Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg