Sover du dårlig?

Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.

Ståle Pallesen er søvnekspert og professor ved Universitetet i Bergen. Han har gått gjennom hva litteratur og forskning sier om stoffskiftesykdom og søvnproblemer. Pallesen forklarer at det er tre hovedtyper av søvnsykdommer som er assosiert med stoffskiftesykdom: insomni, obstruktiv søvnapné og rastløse bein.


– Forlenget innsovning med høyt stoffskifte

– Insomni er en lidelse hvor man til tross for muligheter til å sove ikke klarer å sove så godt og lenge som man ønsker, og som gir svekket dagtidsfunksjon. Med hypertyreose har man sett typisk forlenget innsovningstid, økt våkenhet om natten og økt dagtidssøvnighet. Man har funnet at lidelsen kan forverre angst og depresjon, som igjen påvirker søvnen negativt, forteller søvneksperten.

Hypotyreose er også forbundet med insomni, forklarer han.

– Kanskje ikke direkte via tyroksinfunksjonen, men noen mener sykdommen kan gi økt muskel- og leddsmerter og kuldeintoleranse. Via de mekanismene kan økt søvnløshet oppstå.


Søvnapné og lavt stoffskifte

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en tilstand med anstrengt pusting under søvn som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).

– Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose. Søvnen blir fragmentert med små oppvåkninger i hjernen uten at man merker det selv. Det gjør at søvnen blir lite restituerende. Har du hypotyreose, har du økt avsetning av mykoproteiner i øvre luftveier. Det gjør at øvre luftveier blir litt trangere, og den nevrologiske inputen til respirasjonsmuskulaturen er litt redusert. Det kan fremme fedme, som vi vet er en risikofaktor for obstruktiv søvnapné, sier Pallesen.

Og legger til:

– Noen mener også at økt størrelse på skjoldkjertelen i forbindelse med hypotyreose kan ha en obstruerende effekt på luftveiene. Man antar at så mange som ti prosent med hypotyreose har obstruktiv søvnapné, så det ser ut til å være en forbindelse mellom de to lidelsene.


Hormonubalanse og rastløse bein

Rastløse bein gir symptomer som ubehagelig kribling i tykkleggene og uimotståelig behov eller trang til å bevege beina, skriver NHI. Symptomene begynner eller forverres i hvile og lindres ved bevegelse.

– Det er den tredje lidelsen som peker på en sammenheng med stoffskiftesykdom. Man tenker at dersom det er en ubalanse mellom tyroideafunksjonen og mengden dopamin, så kan det skape rastløse bein. Det er en lidelse som helt klart kan gi problemer med å sove, opplyser Pallesen.


Hvordan kan man få hjelp hvis man både har en stoffskiftediagnose og en søvnlidelse? Søvnekspert Pallesen peker først på god behandling av grunnlidelsen. Det finnes også spesifikke behandlinger av insomni og obstruktiv søvnapné.

– Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen mot insomni. Får du ikke nok respons på stoffskiftebehandlingen, ville jeg prøvd kognitiv atferdsterapi i tillegg, uttaler Pallesen.


GIR SØVNRÅD: – Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose, forteller søvnekspert Ståle Pallesen. Han sier det er den viktigste søvnlidelsen å behandle.

 


Foto: privat


Behandling av søvnapné

Den viktigste søvnlidelsen å få behandlet er obstruktiv søvnapné.

– Ubehandlet kan det gi høyt blodtrykk, som er forbundet med økt risiko for slag og infarkt, men også økt risiko for depresjon og ulykker. Pustemaske (CPAP) er det mest effektive. Da får du et luftveistrykk innover som presser vev til side. Noen bruker også snorkeskinner, som du får tilpasset hos tannlegen, som holder underkjeven på plass. Kirurgiske inngrep kan også gjøres mot søvnapné, og da fjerner man blokkerende vev.

Mot rastløse bein anbefaler Pallesen gode søvnvaner, som å ikke drikke for mye koffein.

– Men også dopaminagonister, som er legemidler som likner på dopamin og aktiverer dopaminreseptorer i hjernen, brukes. Slik behandling forestås normalt av nevrolog.


Avspenning kan hjelpe

Stoffskiftepasienter som sliter med søvnen, kan ha nytte av avspenningsøvelser.

Martin Kragnes Bystad har doktorgrad i psykologi og er psykologspesialist ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han har også skrevet boken Avspenning – en håndbok.

– Avspenning er en fellesbetegnelse på ulike teknikker man bruker til å utløse avspenningsresponsen i nervesystemet. Nervesystemet har to motpoler: det sympatiske nervesystemet, som gir gass, og det parasympatiske, som bremser. Når man jobber med avspenning, trykker man på bremsen, forklarer Bystad.

– Hvordan kan stoffskiftepasienter dra nytte av avspenningsøvelser?

– Jeg kjenner ikke til forskning som har sett på avspenning konkret opp imot høyt eller lavt stoffskifte, men det kan hjelpe på de ledsagende symptomene, for eksempel søvnproblemer. Spesielt hvis problemet er overaktivering.


– Pusteøvelser lurer hjernen

Eksempler på avspenningsøvelser er pusteøvelser, autogen trening, progressiv avspenning, visualisering, meditasjon og mindfulness. Bystad understreker at avspenning er noe man må øve på. Det er ikke en quick fix.

– Pusteøvelser kan være nyttig ved søvnproblemer. Det handler om å puste langsommere og dypere. Da lurer man hjernen litt, og den oppfatter at den ikke trenger å stresse. Det er vanskelig å slappe av ved hjelp av fornuften. Sånn sett er hjernen litt primitiv.

– Hvordan går man konkret frem?

– Det kan være så enkelt som å puste inn mens man teller til fem og puste ut mens man teller til fem. Gjør du det i fem-ti minutter, vil du merke at du langsomt slapper mer og mer av. Men du må gjøre det regelmessig over tid. Fordelen med slike øvelser er at de fungerer bedre og bedre etter hvert som du bruker dem. Det er helt motsatt av sovemedisin, som fungerer med en gang, men så blir effekten dårligere jo lenger du bruker dem. Du kan gjøre pusteøvelser når du ligger i sengen og skal sove – eller når du skal hente deg inn igjen etter søvnproblemer.


Resultatene kommer ikke med en gang

– Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av, skriver du i boka di. Hva mener du med det?

– Det som skjer, er ikke bare at musklene slapper av. Sinnet og tankevirksomheten roer seg, og hjertefrekvensen, pulsen og blodtrykket går ned. Kortisol reduseres også, og søvnen blir bedre. Det er ganske godt dokumentert, spesielt hos dem som sliter veldig mye med stress og angst.  Men det tar altså litt tid før du ser effekten. Litt som hvis du er i kjempedårlig fysisk form. Da tar det litt tid før resultatene kommer.

Bystad sier mennesker i alle aldre kan ha nytte av avspenningsøvelser.

– Eldre får like god avspenningsrespons som yngre. Ulempen er altså at det krever litt øvelse over tid. Samtidig er det ikke mye det er snakk om, for eksempel ti minutter hver dag. Da tar det noen uker før du begynner å merke effekten godt. Utfordringen er at noen har en tendens til å gi opp.



ANBEFALER AVSPENNING: Psykologspesialist Martin Kragnes Bystad oppfordrer stoffskiftesyke til å teste ut ulike avspenningsøvelser. 

– Det har ingen bivirkninger, sier han. 

Foto: privat 


– God effekt på kort tid

Noen stresser med å slappe av og begynner å gjøre avspenningsøvelser hver time, forteller Bystad.

– Når det blir et skippertak å slappe av, gir det stress også. Jeg har opplevd at noen bruker det som unngåelse, at de i stedet for å øve seg på å gå på butikken sitter hjemme og gjør avspenningsøvelser. Det blir feil. Det må ikke være til hinder for noe.

Bystad er opptatt av at alle finner den avspenningsøvelsen som fungerer for dem.

– Det er ingen bivirkninger eller noe å tape ved å prøve de ulike teknikkene.

Avspenning kan også være å ta seg en skitur eller fisketur.

– Det er veldig fint. Man kan få avspenning i naturen. Men problemet når du er stresset, har smerter eller er syk med lavt stoffskifte, så er det vanskelig å få gjort sånt. Er du i full jobb og kanskje har små barn i tillegg, er det ikke bare å dra på fisketur i fire timer. Her kommer avspenning inn med god effekt på kort tid. Du er ikke avhengig av ytre omstendigheter.


Fakta: Eksempler på avspenning

  • Pusteøvelser: Man puste langsommere og dypere, for eksempel ved å telle til fem ved inn- og utpust.
  • Autogen trening: En fysioterapeutisk metode som sikter på å få personen til å avspenne muskulatur gjennom konsentrasjon, vanligvis i liggende stilling.
  • Progressiv avslapningstrening: Metoden består av spenning med påfølgende avslapning av ulike muskelgrupper i kroppen.
  • Visualisering: Teknikken handler om å ta for seg en situasjon hvor du føler for høyt eller lavt spenningsnivå. Se for deg og føl at du gjør tiltak som fører til at du regulerer spenningen til ønsket nivå.
  • Meditasjon: En mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse.
  • Mindfulness: Betegner det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning.


Kilder: Ståle Pallesen, Martin Kragnes Bystad, Store Norske Leksikon, Trening.no


Andre innlegg

Ny forskning på Graves:

Av Lasse Jangaas • 6. oktober 2026
Tarmfloraen kan spille en rolle

Sov bedre på 28 dager

Av Kristine Lone • 29. september 2026
Et digitalt kurs for deg med stoffskiftesykdom som strever med søvn, uro eller en kropp som ikke helt finner hvile.

Ny norsk forskning: Fant tegn på at blodprøven ikke forteller alt

Av Lasse Jangaas • 29. september 2026
En ny norsk studie finner tydelige forskjeller i biomarkører hos pasienter som får T4, T3 eller en kombinasjon av hormonene. Funnene kan gi ny kunnskap om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen – og om hvorfor blodprøver alene kanskje ikke alltid gir hele bildet. Tekst: Lasse Jangås Ved behandling av hypotyreose er TSH en av de viktigste blodprøvene. Sammen med fritt T4 og eventuelt fritt T3 brukes prøvesvarene til å vurdere om behandlingen gir riktig nivå av stoffskiftehormoner. Men hva om det ikke bare er mengden hormon i blodet som er interessant? Det er utgangspunktet for en ny norsk studie fra forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Betty Ann Bjerkreim, Sara Salehi Hammerstad, Sindre Lee-Ødegård og Erik Fink Eriksen har undersøkt ulike biomarkører som kan si noe om hvordan stoffskiftehormonene faktisk virker i kroppen hos personer som behandles for hypotyreose. Da vi intervjuet Betty Ann Bjerkreim i 2025, sa hun at hun ønsker å forstå hvorfor noen får det bedre med T3 , og at hun vil finne biomarkører som kan bidra til å identifisere hvem som kan ha nytte av det. Den nye studien undersøker nettopp noen av disse biologiske sammenhengene. Les intervjuet med Betty Ann Bjerkreim her. Fra blodprøve til biologisk effekt Stoffskiftehormonene påvirker en lang rekke prosesser i kroppen. T4, som er virkestoffet i levotyroksin (Levaxin), omdannes blant annet til det mer biologisk aktive hormonet T3. Hormonenes virkning skjer deretter ute i kroppens vev og celler. Det betyr at det finnes flere trinn mellom det som måles i en blodprøve, og den faktiske virkningen av hormonene i kroppen. Forskerne ønsket derfor å undersøke om såkalte biomarkører kan gi informasjon om denne virkningen. Biomarkører er målbare stoffer eller biologiske kjennetegn som kan gi informasjon om hva som foregår i kroppen. I denne studien undersøkte forskerne blant annet SHBG, LDL-kolesterol og to markører som kan si noe om påvirkning på hjerte og skjelett. Hva er SHBG? SHBG står for sex hormone-binding globulin, eller kjønnshormonbindende globulin på norsk. Dette er et protein som produseres hovedsakelig i leveren og som binder kjønnshormoner i blodet, blant annet testosteron og østrogen. Nivået av SHBG påvirkes av flere forhold, og stoffskiftehormonene er blant faktorene som kan påvirke hvor mye SHBG kroppen produserer. Derfor kan SHBG også brukes som en indirekte markør for biologisk effekt av stoffskiftehormon, og det er nettopp dette som gjør SHBG interessant i denne sammenhengen: I stedet for bare å måle hvor mye T3 eller T4 som finnes i blodet, kan forskerne undersøke et stoff som påvirkes av hormonets virkning i kroppen. LDL-kolesterol er også en markør som påvirkes av stoffskiftehormonene og kan gi informasjon om hormonenes virkning i kroppen. Tre ulike behandlingsformer Forskerne sammenlignet pasienter som fikk tre ulike behandlingsregimer: T4-behandling T3-behandling kombinasjon av T4 og T3 Studien var ikke en randomisert behandlingsstudie, og forskerne undersøkte biomarkører hos pasienter som allerede var under behandling. Likevel fant de flere interessante forskjeller. Hos pasientene som fikk T3 alene, var nivået av SHBG signifikant høyere enn hos pasientene i de øvrige behandlingsgruppene. T3-gruppen hadde også lavere LDL-kolesterol. Vi har derfor spurt forskningsartikkelens førsteforfatter Betty Ann Bjerkreim om SHBG kan brukes som en mulig markør for hvor sterkt T3 virker ute i vevene? – Siden SHBG i all hovedsak produseres i leveren, vil nivå av SHBG reflektere levervevet sin respons på T3. SHBG vil derfor ikke direkte gjenspeile effekt av T3 i vev som ikke produserer SHBG. I tillegg er det andre faktorer som kjønn, alder, BMI, kjønnshormoner som påvirker SHBG nivå utover T3. Derfor blir det mer korrekt å si at SHBG kan sees på som en indirekte markør for effekten til T3 i perifere vev. – Men kan SHBG på sikt brukes til å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3? – Siden SHBG, som nevnt, påvirkes av flere parametere enn T3, vil SHBG alene sannsynligvis ikke kunne brukes som eneste markør for å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3, men heller i kombinasjon med andre markører, sier Bjerkreim. Forskerne fant derimot ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppene når det gjaldt NT-proBNP og PINP. NT-proBNP brukes blant annet som en markør for belastning på hjertet, mens PINP sier noe om beinomsetning. Kan biomarkører gi et bedre bilde? Et aktuelt og viktig spørsmål i forskningen på hypotyreose er hvorfor noen pasienter fortsatt opplever symptomer selv om blodprøvene ligger innenfor referanseområdet. Forskerne bak denne studien undersøker ikke dette direkte gjennom pasientenes symptomer eller livskvalitet, men har i stedet konsentrert seg om det mer grunnleggende som kan være svært interessant for utviklingen av mer individuelt tilpasset behandling: Kan vi finne målbare biologiske signaler som forteller mer om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen? En brikke i puslespillet Forskerne skriver at en utfordring ved dagens behandling er at blodprøver ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av stoffskiftehormonenes virkning i alle kroppens vev. TSH er en nyttig prøve for diagnostikk og oppfølging av hypotyreose, men det biologiske systemet som regulerer stoffskiftehormonene er komplekst, og virkningen av hormonene skjer gjennom flere trinn fra blodet og inn i cellene. Spesielt interessant er det at SHBG viste tydelige forskjeller mellom behandlingsgruppene. Forskerne peker samtidig på at det fortsatt er behov for mer forskning før slike biomarkører eventuelt kan brukes klinisk for å styre behandlingen. Forskerne har altså funnet målbare forskjeller i kroppen hos pasienter som får ulike former for behandling, noe som kan gi ny kunnskap om hva som skjer etter at hormonene er tilført, og kanskje etter hvert bidra til å forklare hvorfor noen pasienter responderer annerledes på behandlingen enn andre. For alle de som fortsatt har symptomer til tross for behandling, og for deres behandlende leger, er nettopp dette et svært viktig spørsmål: Hva skjer i kroppen når blodprøvene ligger innenfor referanseområdet, men pasienten fortsatt ikke føler seg bra?
Se flere innlegg