Sover du dårlig?

Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.

Ståle Pallesen er søvnekspert og professor ved Universitetet i Bergen. Han har gått gjennom hva litteratur og forskning sier om stoffskiftesykdom og søvnproblemer. Pallesen forklarer at det er tre hovedtyper av søvnsykdommer som er assosiert med stoffskiftesykdom: insomni, obstruktiv søvnapné og rastløse bein.


– Forlenget innsovning med høyt stoffskifte

– Insomni er en lidelse hvor man til tross for muligheter til å sove ikke klarer å sove så godt og lenge som man ønsker, og som gir svekket dagtidsfunksjon. Med hypertyreose har man sett typisk forlenget innsovningstid, økt våkenhet om natten og økt dagtidssøvnighet. Man har funnet at lidelsen kan forverre angst og depresjon, som igjen påvirker søvnen negativt, forteller søvneksperten.

Hypotyreose er også forbundet med insomni, forklarer han.

– Kanskje ikke direkte via tyroksinfunksjonen, men noen mener sykdommen kan gi økt muskel- og leddsmerter og kuldeintoleranse. Via de mekanismene kan økt søvnløshet oppstå.


Søvnapné og lavt stoffskifte

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en tilstand med anstrengt pusting under søvn som ofte fører til hyppige oppvåkninger og dårlig kvalitet på søvnen, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).

– Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose. Søvnen blir fragmentert med små oppvåkninger i hjernen uten at man merker det selv. Det gjør at søvnen blir lite restituerende. Har du hypotyreose, har du økt avsetning av mykoproteiner i øvre luftveier. Det gjør at øvre luftveier blir litt trangere, og den nevrologiske inputen til respirasjonsmuskulaturen er litt redusert. Det kan fremme fedme, som vi vet er en risikofaktor for obstruktiv søvnapné, sier Pallesen.

Og legger til:

– Noen mener også at økt størrelse på skjoldkjertelen i forbindelse med hypotyreose kan ha en obstruerende effekt på luftveiene. Man antar at så mange som ti prosent med hypotyreose har obstruktiv søvnapné, så det ser ut til å være en forbindelse mellom de to lidelsene.


Hormonubalanse og rastløse bein

Rastløse bein gir symptomer som ubehagelig kribling i tykkleggene og uimotståelig behov eller trang til å bevege beina, skriver NHI. Symptomene begynner eller forverres i hvile og lindres ved bevegelse.

– Det er den tredje lidelsen som peker på en sammenheng med stoffskiftesykdom. Man tenker at dersom det er en ubalanse mellom tyroideafunksjonen og mengden dopamin, så kan det skape rastløse bein. Det er en lidelse som helt klart kan gi problemer med å sove, opplyser Pallesen.


Hvordan kan man få hjelp hvis man både har en stoffskiftediagnose og en søvnlidelse? Søvnekspert Pallesen peker først på god behandling av grunnlidelsen. Det finnes også spesifikke behandlinger av insomni og obstruktiv søvnapné.

– Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen mot insomni. Får du ikke nok respons på stoffskiftebehandlingen, ville jeg prøvd kognitiv atferdsterapi i tillegg, uttaler Pallesen.


GIR SØVNRÅD: – Obstruktiv søvnapné er forbundet med hypotyreose, forteller søvnekspert Ståle Pallesen. Han sier det er den viktigste søvnlidelsen å behandle.

 


Foto: privat


Behandling av søvnapné

Den viktigste søvnlidelsen å få behandlet er obstruktiv søvnapné.

– Ubehandlet kan det gi høyt blodtrykk, som er forbundet med økt risiko for slag og infarkt, men også økt risiko for depresjon og ulykker. Pustemaske (CPAP) er det mest effektive. Da får du et luftveistrykk innover som presser vev til side. Noen bruker også snorkeskinner, som du får tilpasset hos tannlegen, som holder underkjeven på plass. Kirurgiske inngrep kan også gjøres mot søvnapné, og da fjerner man blokkerende vev.

Mot rastløse bein anbefaler Pallesen gode søvnvaner, som å ikke drikke for mye koffein.

– Men også dopaminagonister, som er legemidler som likner på dopamin og aktiverer dopaminreseptorer i hjernen, brukes. Slik behandling forestås normalt av nevrolog.


Avspenning kan hjelpe

Stoffskiftepasienter som sliter med søvnen, kan ha nytte av avspenningsøvelser.

Martin Kragnes Bystad har doktorgrad i psykologi og er psykologspesialist ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Han har også skrevet boken Avspenning – en håndbok.

– Avspenning er en fellesbetegnelse på ulike teknikker man bruker til å utløse avspenningsresponsen i nervesystemet. Nervesystemet har to motpoler: det sympatiske nervesystemet, som gir gass, og det parasympatiske, som bremser. Når man jobber med avspenning, trykker man på bremsen, forklarer Bystad.

– Hvordan kan stoffskiftepasienter dra nytte av avspenningsøvelser?

– Jeg kjenner ikke til forskning som har sett på avspenning konkret opp imot høyt eller lavt stoffskifte, men det kan hjelpe på de ledsagende symptomene, for eksempel søvnproblemer. Spesielt hvis problemet er overaktivering.


– Pusteøvelser lurer hjernen

Eksempler på avspenningsøvelser er pusteøvelser, autogen trening, progressiv avspenning, visualisering, meditasjon og mindfulness. Bystad understreker at avspenning er noe man må øve på. Det er ikke en quick fix.

– Pusteøvelser kan være nyttig ved søvnproblemer. Det handler om å puste langsommere og dypere. Da lurer man hjernen litt, og den oppfatter at den ikke trenger å stresse. Det er vanskelig å slappe av ved hjelp av fornuften. Sånn sett er hjernen litt primitiv.

– Hvordan går man konkret frem?

– Det kan være så enkelt som å puste inn mens man teller til fem og puste ut mens man teller til fem. Gjør du det i fem-ti minutter, vil du merke at du langsomt slapper mer og mer av. Men du må gjøre det regelmessig over tid. Fordelen med slike øvelser er at de fungerer bedre og bedre etter hvert som du bruker dem. Det er helt motsatt av sovemedisin, som fungerer med en gang, men så blir effekten dårligere jo lenger du bruker dem. Du kan gjøre pusteøvelser når du ligger i sengen og skal sove – eller når du skal hente deg inn igjen etter søvnproblemer.


Resultatene kommer ikke med en gang

– Avspenning handler om mye mer enn å få musklene til å slappe av, skriver du i boka di. Hva mener du med det?

– Det som skjer, er ikke bare at musklene slapper av. Sinnet og tankevirksomheten roer seg, og hjertefrekvensen, pulsen og blodtrykket går ned. Kortisol reduseres også, og søvnen blir bedre. Det er ganske godt dokumentert, spesielt hos dem som sliter veldig mye med stress og angst.  Men det tar altså litt tid før du ser effekten. Litt som hvis du er i kjempedårlig fysisk form. Da tar det litt tid før resultatene kommer.

Bystad sier mennesker i alle aldre kan ha nytte av avspenningsøvelser.

– Eldre får like god avspenningsrespons som yngre. Ulempen er altså at det krever litt øvelse over tid. Samtidig er det ikke mye det er snakk om, for eksempel ti minutter hver dag. Da tar det noen uker før du begynner å merke effekten godt. Utfordringen er at noen har en tendens til å gi opp.



ANBEFALER AVSPENNING: Psykologspesialist Martin Kragnes Bystad oppfordrer stoffskiftesyke til å teste ut ulike avspenningsøvelser. 

– Det har ingen bivirkninger, sier han. 

Foto: privat 


– God effekt på kort tid

Noen stresser med å slappe av og begynner å gjøre avspenningsøvelser hver time, forteller Bystad.

– Når det blir et skippertak å slappe av, gir det stress også. Jeg har opplevd at noen bruker det som unngåelse, at de i stedet for å øve seg på å gå på butikken sitter hjemme og gjør avspenningsøvelser. Det blir feil. Det må ikke være til hinder for noe.

Bystad er opptatt av at alle finner den avspenningsøvelsen som fungerer for dem.

– Det er ingen bivirkninger eller noe å tape ved å prøve de ulike teknikkene.

Avspenning kan også være å ta seg en skitur eller fisketur.

– Det er veldig fint. Man kan få avspenning i naturen. Men problemet når du er stresset, har smerter eller er syk med lavt stoffskifte, så er det vanskelig å få gjort sånt. Er du i full jobb og kanskje har små barn i tillegg, er det ikke bare å dra på fisketur i fire timer. Her kommer avspenning inn med god effekt på kort tid. Du er ikke avhengig av ytre omstendigheter.


Fakta: Eksempler på avspenning

  • Pusteøvelser: Man puste langsommere og dypere, for eksempel ved å telle til fem ved inn- og utpust.
  • Autogen trening: En fysioterapeutisk metode som sikter på å få personen til å avspenne muskulatur gjennom konsentrasjon, vanligvis i liggende stilling.
  • Progressiv avslapningstrening: Metoden består av spenning med påfølgende avslapning av ulike muskelgrupper i kroppen.
  • Visualisering: Teknikken handler om å ta for seg en situasjon hvor du føler for høyt eller lavt spenningsnivå. Se for deg og føl at du gjør tiltak som fører til at du regulerer spenningen til ønsket nivå.
  • Meditasjon: En mental praksis hvor oppmerksomheten bevisst rettes mot en ting, lyd, følelse, tanke eller kroppsfornemmelse.
  • Mindfulness: Betegner det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning.


Kilder: Ståle Pallesen, Martin Kragnes Bystad, Store Norske Leksikon, Trening.no


Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg