Skriftlig intervju med lege Lars Omdal – Del 1

Stoffskifteforbundet har samlet noen spørsmål om stoffskiftesykdommer fra våre medlemmer og følgere på sosiale medier. Et utvalg av disse er nå inkludert i to intervjurunder med lege Lars Omdal.


Lars Omdal er lege ved Balderklinikken i Oslo, og har tilleggsutdannelse innen funksjonell medisin, miljø- og ernæringsmedisin og akupunktur. Han sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd, og jobber blant annet med pasienter som har stoffskiftesykdommer.

På grunn av myndighetenes retningslinjer som ble oppdatert i påsken, har vi besluttet å dele intervjuet i to deler. Den første delen er skriftlige, utfyllende svar på tre spørsmål. Den andre delen er i form av et videointervju, hvor vi tar utgangspunkt i et utvalg av flere spørsmål. Videointervjuet er planlagt å publiseres på den internasjonale Thyroideadagen 25. mai 2020.

   1. Jeg går på Armour Thyroid og min ft3 ligger helt i øvre (innenfor normalverdien) men ft4 ligger rett under nedre på normalverdien. Tips/råd for å få ft4 opp? (sliter med innvending dirring, og blir fortere sliten pga av det). 

Svar: Armour inneholder relativt lite T4 i forhold til T3, sammenlignet med hva som er typisk for menneskets skjoldbruskkjertel. T4:T3 ratio i Armour (og de fleste NDT-preparatene) er på 4,2. Menneskets skjoldbruskkjertel skiller ut T4 og T3 i ca en 14:1-ratio. Det vil si at Armour alene behandling gir et relativt underskudd på T4 og et relativt overskudd på T3. På blodprøve kontrollene ser en da et typisk mønster: Grenselav fT4 og grensehøy fT3, så sant prøven er tatt medisin-fastende. Hvis en prøver å løfte T4 nivået med høyere NDT dose, vil en få for mye T3 “med på kjøpet”, TSH nulles (supprimeres) og en del pasienter vil utvikle hyper-symptomer. Og du beskriver allerede hyper-lignende symptomer, selv ved grenselav fT4.

For å få riktig balanse i ‘regnskapet’, anbefaler jeg vanligvis en kombinasjon av ren T4 (Levotyroxin / Levaxin) med NDT i mer moderate doser. På denne måten får vi forhåpentligvis et mer naturlig balansert stoffskifte i kroppen, og best mulig pasient!

Så svaret til deg er å – i samråd med din lege – gå noe ned i Armour dose og introdusere en liten T4-dose. Dette regnestykket må selvfølgelig kalkuleres riktig, og din TSH verdi må også tas med i betraktning.

     2. Hei. Jeg lurer på om Lars kan fortelle litt mer om hvordan og hvorfor stoffskiftet spiller inn på hukommelsen?

Svar: T3 – det aktive stoffskiftehormonet – jobber så å si alle kroppens celler og organer, ikke minst i hjernen. Allerede i fosterlivet er T3 essensielt for hjernens vekst og utvikling. For at nerveceller skal utvikle seg og ‘finne’ hverandre – d.v.s utvikle komplekse mønstre av koblinger (synapser) må riktig mengde T3 være til stede. Og hjernen utvikler seg faktisk hele livet. I en rasende fart de første leveårene, og så i voksen alder i litt langsommere tempo. Hva vi ‘forer’ hjernen vår med av inntrykk, opplevelser, erfaringer, følelser, tanker og kognitive oppgaver er på godt og vondt av stor betydning for hvordan hjernen vår utvikler seg – og alt er avhengig av bl.a. adekvate mengder med T3.

Så hvis hjernen er i en T3-deficit tilstand over tid, vil disse ‘plastiske’ prosessene kunne svekkes, og påvirkes negativt. En ‘hypo’-tilstand i hjernen er forbundet med både kognitive og psykiske symptomer. Mange forteller om tåkefølelse i hodet, de sliter med hukommelse, konsentrasjon, innlæring, komme på ord, navn, hva man skulle, sliter med å holde fokus og oppmerksomheten oppe over lengre tidsstrekk. Noen sliter så mye at det virkelig går utover arbeidsevne og daglig funksjon.

Den vanlige stoffskiftemedisinen er Levotyroksin (Levaxin) og inneholder T4 – som er råvare til T3. Hjernen inneholder det viktige enzymet dejodinase 2, som omdanner T4 til T3. Man regner med at T3 status i hjernen blir adekvat med T4 behandling alene, men det er mulig at noen ikke oppnår bra nok T3 status i hjernen med å bare tilføre kroppen T4. Vi trenger mer forskning før vi kan si dette sikkert, men erfaringsmessig opplever noen med ‘tåkehode’ på T4 behandling, at tåka letter når de kommer over på kombinasjons behandling med T3, enten i form av Liothyronin eller NDT.

 3. Kosthold: Hvor mye kan vi kompensere for medisindose med rett kosthold? Ser at med lavkarbo har noen sluttet helt med Levaxin. Dit ønsker jeg å komme.

Svar: Ved hypotyreose, er det flere faktorer som påvirker medisindosen en pasient behøver for å oppnå et normalt stoffskifte. Noen stikkord: Kjønn, alder, muskelmasse og kroppsvekt, opptak i tarmen, østrogen-graviditet-overgangsalder og grad av nedsatt egenproduksjon i utgangspunktet.

Det må spesifiseres at hvis en har en sikker hypotyreose og kjertelen har sviktet så å si helt, har en fremdeles et livslangt behov for tilførsel av stoffskifte hormon. Selv om en endrer kostholdet til lavkarbo, vil en fortsatt ha dette behovet. Dosen må kanskje justeres, men en vil ikke kunne slutte helt med stoffskifte-medisin om en faktisk har en ikke-fungerende kjertel.

Den vanligste årsaken til en ikke-fungerende kjertel er Hashimotos tyreoiditt – en autoimmun kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen. Immunsystemet feilkobler, og ‘sinte’ immmunceller innvaderer skjoldbruskkjertelen, og raserer produksjonsutstyret for stoffskifte-hormonene. De normale folliklene (kuleformede cellestrukturer) – det er ca 3 millioner av dem i en frisk skjoldbruskkjertel – blir gradvis ødelagt, og erstattet med arrvev (fibrøst vev). Jo lenger denne prosessen skrider frem jo mer nedsatt vil egenproduksjonen være – og jo tydeligere vil da blodprøvene vise lavt stoffskifte – høy TSH – lav fT4. Anti-TPO vil vanligvis være kraftig forhøyet. Men en god stund vil de gjenværende folliklene klare å kompensere for de ødelagte, og stoffskifte vil holde seg så vidt innenfor normalen, eller i grenseland, ganske lenge før det blir tydelig for lavt.

Andre åpenbare grunner til et livslangt medisineringsbehov, er de som ikke har noen kjertel lenger – fått fjernet den kirurgisk grunnet høyt stoffskifte (Graves eller varme knuter) eller grunnet kreft. Da har en null egenproduksjon, og vil aldri kunne slutte med medisin. Også flertallet av de som har fått radioaktivt jod av samme grunner vil ha en totalt ikke fungerende kjertel.

Men noen pasienter som står på stoffskifte-medisin, kan ha startet opp på medisineringen enten på feil grunnlag (uten sikker diagnose, eller uten sikkert nedsatt egenproduksjon), eller ha en betydelig rest-kapasitet igjen i sin egen kjertel. F.eks. kan TSH bli liggende litt forhøyet grunnet overvekt og insulinresistens, dette kan ha blitt tolket som et lavt stoffskifte, og medisinering blitt startet opp uten riktig indikasjon. Hvis en i stedet hadde gått ned i vekt og bedret insulin-sensitiviteten gjennom adekvat grep med kosthold og fysisk aktivitet – som er det riktige å gjøre i en slik setting – ville TSH gått ned av seg selv.

Så de som forteller at de har kunnet slutte helt med medisin på lavkarbo kosthold kan ha vært i denne kategorien. Lavkarbo kan være en gunstig strategi ved overvekt og insulinresistens, og dermed korrigere ‘metabolismen’ – d.v.s. emneomsetning og forbrenning. Stoffskiftehormonene deltar i et komplekst samspill med mange andre aktører i vår metabolisme. Så bedring av metabolismen generelt – gjennom kosthold og fysisk aktivitet – vil kunne ha en positiv påvirkning også på stoffskiftet som sådan.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg