Sentrale aktører samlet til kvinnehelsepolitisk tapaskveld

Onsdag 10. november inviterte Stoffskifteforbundet til en uformell kvinnehelsepolitisk tapaskveld på Sentralen i Oslo. Kvelden bød på spennende faglige innledninger, tapas og gode samtaler for å løfte kvinnehelsetematikken ytterligere.


Arrangementet samlet flere nøkkelpersoner innenfor politikk, medisin og organisasjonsliv i Helsenorge, for å diskutere kvinnehelse med ulike vinklinger og under samme tak. Kvelden startet med faglige innledninger fra Eddy Kjær (generalsekretær, Stoffskifteforbundet), Marte Kvittum Tangen (lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin) og Ole Johan Borge (Norges forskningsråd). Her ble det lagt vekt på de store sykdommene, diffuse symptomer, svake fagmiljøer, manglende forskning og ikke minst et fokus på fastlegeordningen.

Bakgrunn:

De siste årene har tematikken for kvinnehelse økt i oppmerksomhet og politiske ambisjoner, mens stoffskiftesykdom alene kan vise til betydelig medieoppmerksomhet det siste året. Stoffskifteforbundet har ved flere anledninger tatt til orde for mer forskning på kvinnehelse. Vi investerer ressurser i kvinnehelsetematikken fordi nærmere 200 000 kvinner er rammet av en stoffskiftesykdom. Samtidig ønsker vi å løfte tematikken til å handle om mer enn èn sykdom, og inviterte derfor flere viktige aktører til en uformell Kvinnehelsepolitisk tapas  og drikke som en oppfølging av vår  paneldebatt i Arendal,  Kvinnehelse – diffuse symptomer med hard slagside.

Vi takker deltakerne for en fin kveld med gode diskusjoner, og håper vi kan gjenta arrangementet med flere relevante aktører i nærmeste fremtid.

Ole Johan Borge fra Norges forskningsråd og Marte Kvittum Tangen fra Norsk forening for allmennmedisin ønsket velkommen med gode faglige innledninger.

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen og Ståle Onsgård Sagabråten, leder av fagstyret i NFA.

 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»
Av Lasse Jangaas 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.
19. september 2025
– når to tilstander overlapper
Se flere innlegg