Samarbeider om tiltak mot legemiddelmangel under Arendalsuka

ARENDALSUKA: Forbundsleder Venche Fagereng deltar i debatten om nasjonal legemiddelberedskap sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka. FOTO: Martin Aasen Wright

Stoffskifteforbundet har gått sammen med Apotekforeningen, Merck og Pfizer om forslag til konkrete tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. Tirsdag 13. august deltar vi sammen i en paneldebatt under Arendalsuka.


Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

LES KRONIKK: Medisinmangel truer pasientsikkerheten (Dagens Medisin)

Haster med tiltak

Det haster med tiltak. Derfor har Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet gått sammen om å finne tiltak som kan gjennomføres i Norge. I morgen, tirsdag klokken 15:00 tar vi debatten om hvordan vi best mulig sikrer legemiddelberedskapen i Norge. Fra Stoffskifteforbundet stiller forbundsleder Venche Fagereng.

Utviklingen bekymrer pasientene, myndighetene, politikerne, apotekene, legemiddelindustrien, grossistene og alle som har et ansvar for at vi har tilgang på de legemidlene vi trenger i Norge. I juni 2018 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en rapport om utfordringene med komplekse forsyningslinjer og nasjonale lagre av legemidler, dersom det skulle oppstå en mangelsituasjon i Norge.

Rett før sommerferien kom Helsedirektoratets vurdering. 21. juni i år overleverte Helsedirektoratet sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). I rapporten avdekkes flere svakheter ved dagens legemiddelberedskap i Norge. Helsedirektoratet anbefaler 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap.

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

PROGRAM:

Tid: 13. august, 15:00-16:15.

Sted: Thon Hotel Arendal (kino, sal 2).

Ordstyrer Aslak Bonde

Innlegg:

  • Hva skjer når jeg ikke får medisinene mine? (Venche Fagereng, forbundsleder i Stoffskifteforbundet)
  • Hva gjør fagmyndighetene for å trygge tilgangen på viktige legemidler? (Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk)
  • Hva gjør apoteket når det er legemiddelmangel? (Nina Burton, regionsjef i Vitusapotek)
  • Hvordan rammer legemiddelmangel pasientene? (Oddbjørn Tysnes, direktør næringspolitikk i Apotekforeningen)
  • Økosystemet: Fra produksjon til pasient (Renée Tunold, sjef for Merck Norden og Nederland)

Politisk panel:

  • Tellef Inge Mørland (Ap), Helse- og omsorgskomiteen
  • Sveinung Stensland (H), Helse- og omsorgskomiteen
  • Kjersti Toppe (Sp), Helse- og omsorgskomiteen

Ekspertpanel:

  • Audun Hågå, Statens legemiddelverk

LES MER OM ARRANGEMENTET:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»
Av Lasse Jangaas 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.
Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
Se flere innlegg