Politisk vurdering av thyroid-medisiner i Danmark

I Danmark denne vinteren kommer en politisk høring om pasienters erfaring med thyroid-medisiner. Regjeringen og Dansk Folkeparti har satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandling.


Leder for Folketingets sunnhetsutvalg i Danmark, Liselott Blixt (bildet) planlegger å gjennomføre en høring i begynnelsen av 2019 om Thyroid Erfa. I denne høringen skal helseminister Ellen Trane Nørby, leger og endokrinologer delta, melder det danske mediet Sundhetspolitisk tidsskrift.

Tidsskriftet skriver at høringen skal presentere hvordan pasienter har det med og uten Thyroid Erfa. Blixt mener det mangler kunnskap om dette. Regjeringen og Dansk Folkeparti har derfor satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandlingen, med vekt på forskning og til å finne ut av hvordan Thyroid Erfa virker. Sist høst lanserte den danske helseministeren Elllen Trane Nørby f em konkrete tiltak og øremerking av 17 millioner kroner for å hjelpe personer med stoffskiftesykdom.

Thyroid er en samlebetegnelse, tidligere omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). De mest kjente thyroid-medisinene er Thyroid Erfar, Armour Thyroid og Nature-Thyroid. Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen (tyroidea) til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Standard medisinsk behandling er tyroksin (T4), eller tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) kombinert. Fortrinnsvis benyttes tablettmerkene Levaxin (T4) og Liothyronin (T3).

– Behov for større mangfold

Stoffskifteforbundet har på sin politiske agenda at flere stoffskiftepasienter bør få muligheten til å bruke thyroid-medisiner, som i dag ikke finnes på blå resept i Norge.

– Et økende antall pasienter melder om bedring etter bruk av thyroid-medisiner. Stoffskifteforbundet mener det er et dårlig alternativ med dagens «one size fits all»-løsning, og er derfor opptatt av større mangfold av medisiner på blå resept, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Ifølge Reseptregisteret har bruken av thyroid-medisiner siden registreringene begynte i 2004, økt fra 180 personer til 4141 i 2017, eller fra cirka 36.000 doser til mer enn 1,3 millioner.

– Økningen av thyroid-medisiner forteller oss at et økende antall pasienter ikke er fornøyd med dagens standardbehandling. Det er derimot bekymringsfullt at det skapes et klasseskille mellom de som har anledning til å betale utenfor blå resept-ordningen, og de som har økonomi til å kjøpe tilbake livet med thyroid, kommenterer Kjær.

Totalt sett er mer enn 200.000 nordmenn avhengig av livsnødvendige stoffskiftemedisiner, og siden 2004 har antallet resepter eksplodert med 54 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Danskene ser til Canada

I Canada er Thyroid Erfa tilgjengelig på blå resept. Sunnhetsleder Blixt mener danskene må utrede hvordan det går med pasientene som bruker medisinen, og at hun ennå ikke har fått en god nok forklaring fra legene på hvorfor de er skeptiske til preparatet. Ifølge Blixt bør det være pasientenes eget valg å bruke thyroid-preparater, og at det er legens ansvar å informere om de potensielle bivirkningene.

Blixt mener det bør være en nøye vurdering av pasientens reduserte livskvalitet med stoffskiftesykdom sett i sammenheng med risikoen for bivirkninger, som skal avgjøre om pasienten gis anledning til å få Thyroid Erfa.

– Som minister får jeg mange henvendelser fra stoffskiftepasienter, som enten blir avvist av spesialistlegene, fordi de er i behandling med thyroid, eller som opplever at de har fått for lite hjelp til å bli utredet. Vi er simpelthen nødt til å hjelpe disse pasientene bedre, og derfor setter vi nå i gang med nye tiltak, sier Blixt til Sundhetspolitisk tidsskrift.

Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg