Politisk vurdering av thyroid-medisiner i Danmark

I Danmark denne vinteren kommer en politisk høring om pasienters erfaring med thyroid-medisiner. Regjeringen og Dansk Folkeparti har satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandling.


Leder for Folketingets sunnhetsutvalg i Danmark, Liselott Blixt (bildet) planlegger å gjennomføre en høring i begynnelsen av 2019 om Thyroid Erfa. I denne høringen skal helseminister Ellen Trane Nørby, leger og endokrinologer delta, melder det danske mediet Sundhetspolitisk tidsskrift.

Tidsskriftet skriver at høringen skal presentere hvordan pasienter har det med og uten Thyroid Erfa. Blixt mener det mangler kunnskap om dette. Regjeringen og Dansk Folkeparti har derfor satt av fem millioner kroner til å styrke stoffskiftebehandlingen, med vekt på forskning og til å finne ut av hvordan Thyroid Erfa virker. Sist høst lanserte den danske helseministeren Elllen Trane Nørby f em konkrete tiltak og øremerking av 17 millioner kroner for å hjelpe personer med stoffskiftesykdom.

Thyroid er en samlebetegnelse, tidligere omtalt som NDT (Naturally Desiccated Thyroid), for medisiner laget av tørket skjoldbruskkjertel fra gris, og som inneholder både hormonet T4 (levothyroxin) og T3 (liothyronin). De mest kjente thyroid-medisinene er Thyroid Erfar, Armour Thyroid og Nature-Thyroid. Tyroideastimulerende hormon (TSH) stimulerer skjoldbruskkjertelen (tyroidea) til å produsere hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som regulerer kroppens stoffskifte. Standard medisinsk behandling er tyroksin (T4), eller tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) kombinert. Fortrinnsvis benyttes tablettmerkene Levaxin (T4) og Liothyronin (T3).

– Behov for større mangfold

Stoffskifteforbundet har på sin politiske agenda at flere stoffskiftepasienter bør få muligheten til å bruke thyroid-medisiner, som i dag ikke finnes på blå resept i Norge.

– Et økende antall pasienter melder om bedring etter bruk av thyroid-medisiner. Stoffskifteforbundet mener det er et dårlig alternativ med dagens «one size fits all»-løsning, og er derfor opptatt av større mangfold av medisiner på blå resept, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Ifølge Reseptregisteret har bruken av thyroid-medisiner siden registreringene begynte i 2004, økt fra 180 personer til 4141 i 2017, eller fra cirka 36.000 doser til mer enn 1,3 millioner.

– Økningen av thyroid-medisiner forteller oss at et økende antall pasienter ikke er fornøyd med dagens standardbehandling. Det er derimot bekymringsfullt at det skapes et klasseskille mellom de som har anledning til å betale utenfor blå resept-ordningen, og de som har økonomi til å kjøpe tilbake livet med thyroid, kommenterer Kjær.

Totalt sett er mer enn 200.000 nordmenn avhengig av livsnødvendige stoffskiftemedisiner, og siden 2004 har antallet resepter eksplodert med 54 prosent, ifølge Reseptregisteret.

Danskene ser til Canada

I Canada er Thyroid Erfa tilgjengelig på blå resept. Sunnhetsleder Blixt mener danskene må utrede hvordan det går med pasientene som bruker medisinen, og at hun ennå ikke har fått en god nok forklaring fra legene på hvorfor de er skeptiske til preparatet. Ifølge Blixt bør det være pasientenes eget valg å bruke thyroid-preparater, og at det er legens ansvar å informere om de potensielle bivirkningene.

Blixt mener det bør være en nøye vurdering av pasientens reduserte livskvalitet med stoffskiftesykdom sett i sammenheng med risikoen for bivirkninger, som skal avgjøre om pasienten gis anledning til å få Thyroid Erfa.

– Som minister får jeg mange henvendelser fra stoffskiftepasienter, som enten blir avvist av spesialistlegene, fordi de er i behandling med thyroid, eller som opplever at de har fått for lite hjelp til å bli utredet. Vi er simpelthen nødt til å hjelpe disse pasientene bedre, og derfor setter vi nå i gang med nye tiltak, sier Blixt til Sundhetspolitisk tidsskrift.

Andre innlegg

Amerikansk fagmiljø ut mot tyroid-forbud

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»

Viktig forskningsfunn kan forutse sjansen for tilbakefall av kreft

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
Se flere innlegg