Overgangsalder og stoffskiftesykdom - hva vet vi?

Symptomer på overgangsalder og stoffskiftetilstander kan ligne på hverandre, men det er lite forskning på koplingen.

Gro Elisabeth Helland (49) trodde hun hadde kommet i overgangsalderen da hun høsten 2019 fikk diverse helseplager som høy hvilepuls, slitenhet og hetetokter.


− Jeg har inntrykk av at mange kvinner på min alder som strever med helseplager, ikke blir ordentlig undersøkt. Det virker som mange får beskjed om at det mest sannsynlig bare er overgangsalder, sier hun til Norsk Ukeblad.


Begrenset forskning

Gro, som nå er i overgangsalderen, har fått påvist høyt stoffskifte. Hun vet ikke om det var overgangsalder hun slet med fra start, i tillegg til høyt stoffskifte.


I det hele tatt er det begrenset forskning på koplingen mellom overgangsalder og skjoldbruskkjertelen. Forholdet er komplisert, skriver tre forskere i en artikkel i det medisinske tidsskriftet Climacteric fra 2014. De oppsummerer slik:


  • Skjoldbruskhormonnivået påvirker ikke plagene ved overgangsalderen nevneverdig. Overgangsalderen kan derimot forandre symptomene på noen sykdommer i skjoldbruskkjertelen, spesielt autoimmune sykdommer.


  • Skjoldbruskkjertelen spiller ingen direkte rolle i utviklingen av komplikasjoner ved overgangsalderen. Men både høyt og lavt stoffskifte kan forverre åreforkalkning og beinskjørhet.


  • Kvinner med lavt stoffskifte som får østrogentilskudd etter overgangsalderen, bør diskutere dette med lege, fordi det kan påvirke behovet for medisiner.


Indisk studie

En artikkel som ble publisert i tidsskriftet Cureus i 2023, tar for seg en studie av 150 indiske kvinner over 40 år.


61 av kvinnene var i premenopausal alder og 89 i postmenopausal alder. 53,3 prosent hadde normalt stoffskifte, 13,3 prosent hadde hypotyreose, 3,4 prosent hadde hypertyreose, 23,3 prosent hadde subklinisk hypotyreose, og 6,7 prosent hadde subklinisk hyptertyreose.


Forskerne sammenliknet overgangsalderplager med stoffskifteforstyrrelser og kom frem til at det ikke var signifikante forskjeller i somatiske symptomer mellom de ulike stoffskiftelidelsene. Studien konkluderer med at stoffskifteforstyrrelser er vanlig blant kvinner i både kvinner i pre- og postmenopausal alder.


− Kan mistolkes

Erik Fink Eriksen er spesialist i endokrinologi og i indremedisin og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han sier de to nevnte artiklene ikke viser direkte evidens for at østrogenmangel knyttet til menopause påvirker stoffskiftet signifikant. Men:

− En del symptomer som ses ved østrogenmangel, er mye lik symptomer man ser ved dårlig regulert hypotyreose og hypertyreose. Hetetokter kan mistolkes som tegn på høyt stoffskifte. Kognitive vansker, dårlig hukommelse, depresjon, søvnvansker og ledd- og muskelsmerter ses både ved østrogenmangel og hypotyreose med stor interindividuell variasjon, skriver Eriksen i en e-post til Thyra.







Fakta om overgangsalderen


  • Symptomene ved overgangsalder (klimakteriet) kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører (menopausen), faktisk så mye som ti år før. Forandringene inntrer ofte i 40-årene.


  • Ettersom du nærmer deg menopausen, lager eggstokkene mindre av to hormoner: østrogen og progesteron. Som et første tegn kan menstruasjonene bli mer uregelmessige i årene før.


  • Når eggstokkene frigjør så lite østrogen og progesteron at menstruasjonsblødningene stopper opp helt, har du nådd menopausen.


  • Du kan ikke bli gravid etter menopausen, men du bør bruke prevensjon inntil du er helt sikker. Det anbefales at du bruker prevensjon i 12 måneder etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden.


  • De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen opptre tidligere eller senere.


De vanligste symptomene på overgangsalderen


  • Hetetokter der du plutselig føler deg varm, svetter og blir rød i ansiktet. De kan være milde eller så sterke at de vekker deg om natten. Noen opplever at hetetoktene kan utløses av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol.


  • Nattesvette, ofte i forbindelse med hetetokter. Nattesvette kan imidlertid også ha andre årsaker, så oppsøk lege dersom du har dette problemet.


  • Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.


  • Mindre sexlyst.


  • Søvnvansker. Du kan både få innsovningsvansker, nattlig oppvåkning på grunn av hetetokter og våkne tidligere enn normalt.


  • Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen. Det er imidlertid vanskelig å vite om dette skyldes hormonforandringer eller aldring.


  • Tristhet, depresjon og humørsvingninger. Noen føler seg mer engstelig og glemmer lettere.


  • Vanligvis kan legen stadfeste at det er overgangsalder du gjennomgår ut ifra symptomer og alder. Er du yngre enn 40 år, kan du ta en blodprøve som heter FSH for å være helt sikker.


Kilde: Helsenorge.no


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg