Overgangsalder og stoffskiftesykdom - hva vet vi?

Lasse Jangaas • 12. november 2024

Symptomer på overgangsalder og stoffskiftetilstander kan ligne på hverandre, men det er lite forskning på koplingen.

Gro Elisabeth Helland (49) trodde hun hadde kommet i overgangsalderen da hun høsten 2019 fikk diverse helseplager som høy hvilepuls, slitenhet og hetetokter.


− Jeg har inntrykk av at mange kvinner på min alder som strever med helseplager, ikke blir ordentlig undersøkt. Det virker som mange får beskjed om at det mest sannsynlig bare er overgangsalder, sier hun til Norsk Ukeblad.


Begrenset forskning

Gro, som nå er i overgangsalderen, har fått påvist høyt stoffskifte. Hun vet ikke om det var overgangsalder hun slet med fra start, i tillegg til høyt stoffskifte.


I det hele tatt er det begrenset forskning på koplingen mellom overgangsalder og skjoldbruskkjertelen. Forholdet er komplisert, skriver tre forskere i en artikkel i det medisinske tidsskriftet Climacteric fra 2014. De oppsummerer slik:


  • Skjoldbruskhormonnivået påvirker ikke plagene ved overgangsalderen nevneverdig. Overgangsalderen kan derimot forandre symptomene på noen sykdommer i skjoldbruskkjertelen, spesielt autoimmune sykdommer.


  • Skjoldbruskkjertelen spiller ingen direkte rolle i utviklingen av komplikasjoner ved overgangsalderen. Men både høyt og lavt stoffskifte kan forverre åreforkalkning og beinskjørhet.


  • Kvinner med lavt stoffskifte som får østrogentilskudd etter overgangsalderen, bør diskutere dette med lege, fordi det kan påvirke behovet for medisiner.


Indisk studie

En artikkel som ble publisert i tidsskriftet Cureus i 2023, tar for seg en studie av 150 indiske kvinner over 40 år.


61 av kvinnene var i premenopausal alder og 89 i postmenopausal alder. 53,3 prosent hadde normalt stoffskifte, 13,3 prosent hadde hypotyreose, 3,4 prosent hadde hypertyreose, 23,3 prosent hadde subklinisk hypotyreose, og 6,7 prosent hadde subklinisk hyptertyreose.


Forskerne sammenliknet overgangsalderplager med stoffskifteforstyrrelser og kom frem til at det ikke var signifikante forskjeller i somatiske symptomer mellom de ulike stoffskiftelidelsene. Studien konkluderer med at stoffskifteforstyrrelser er vanlig blant kvinner i både kvinner i pre- og postmenopausal alder.


− Kan mistolkes

Erik Fink Eriksen er spesialist i endokrinologi og i indremedisin og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han sier de to nevnte artiklene ikke viser direkte evidens for at østrogenmangel knyttet til menopause påvirker stoffskiftet signifikant. Men:

− En del symptomer som ses ved østrogenmangel, er mye lik symptomer man ser ved dårlig regulert hypotyreose og hypertyreose. Hetetokter kan mistolkes som tegn på høyt stoffskifte. Kognitive vansker, dårlig hukommelse, depresjon, søvnvansker og ledd- og muskelsmerter ses både ved østrogenmangel og hypotyreose med stor interindividuell variasjon, skriver Eriksen i en e-post til Thyra.







Fakta om overgangsalderen


  • Symptomene ved overgangsalder (klimakteriet) kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører (menopausen), faktisk så mye som ti år før. Forandringene inntrer ofte i 40-årene.


  • Ettersom du nærmer deg menopausen, lager eggstokkene mindre av to hormoner: østrogen og progesteron. Som et første tegn kan menstruasjonene bli mer uregelmessige i årene før.


  • Når eggstokkene frigjør så lite østrogen og progesteron at menstruasjonsblødningene stopper opp helt, har du nådd menopausen.


  • Du kan ikke bli gravid etter menopausen, men du bør bruke prevensjon inntil du er helt sikker. Det anbefales at du bruker prevensjon i 12 måneder etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden.


  • De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen opptre tidligere eller senere.


De vanligste symptomene på overgangsalderen


  • Hetetokter der du plutselig føler deg varm, svetter og blir rød i ansiktet. De kan være milde eller så sterke at de vekker deg om natten. Noen opplever at hetetoktene kan utløses av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol.


  • Nattesvette, ofte i forbindelse med hetetokter. Nattesvette kan imidlertid også ha andre årsaker, så oppsøk lege dersom du har dette problemet.


  • Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.


  • Mindre sexlyst.


  • Søvnvansker. Du kan både få innsovningsvansker, nattlig oppvåkning på grunn av hetetokter og våkne tidligere enn normalt.


  • Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen. Det er imidlertid vanskelig å vite om dette skyldes hormonforandringer eller aldring.


  • Tristhet, depresjon og humørsvingninger. Noen føler seg mer engstelig og glemmer lettere.


  • Vanligvis kan legen stadfeste at det er overgangsalder du gjennomgår ut ifra symptomer og alder. Er du yngre enn 40 år, kan du ta en blodprøve som heter FSH for å være helt sikker.


Kilde: Helsenorge.no


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg