Ny forskning: Liothyronin fungerer som kroppens «varmeovn»

7. desember 2021

Tilførsel av Liothyronin (T3) bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte, viser signifikante resultater fra et forskningsprosjekt gjennomført på Aker sykehus.


I 2018 ønsket doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim å komme i kontakt med kvinner som har gått på Levaxin i over seks måneder , men fortsatt har vedvarende symptomer på dårlig regulert hypotyreose. 59 kvinner med hypotyreose som ikke responderte tilfredsstillende på Levaxin-behandling, har vært utgangspunktet for studien. Prosjektet har søkelys på både pasienters erfaringer og livskvalitet.

Første studie i sitt slag

Nå er de første resultatene fra forskningsprosjektet publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology. Prosjektet viser at Liothyronin (T3) er en viktig variabel i behandlingen av lavt stoffskifte, særlig for de pasienter som har frysing og kuldeintoleranse blant symptomene.

Dette er den første studien som spesifikt sammenligner effekten av Liotyronin (T3) versus Levaxin (T4) på hudtemperatur og aktivering av brunt fettvev vurdert ved infrarød termografi.

– Våre funn stemmer overens med hypotesen vår om at T3 reduserer tap av varme i kroppen betraktelig mer enn T4. Resultatene viser at pasienter med lavt stoffskifte har gode indikasjoner på at Liothyronin (T3) vil være effektivt på kroppstemperaturen, sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradstipendiat og lege ved OUS.

FORSKER PÅ HYPOTYREOSE: Betty Ann Bjerkreim er PhD-stipendiat og lege ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus. FOTO: Privat.

Kuldeintoleranse som symptom på hypotyreose

Når brunt fettvev stimuleres, frigjøres energi som varme. Brunt fett har mange T3-reseptorer. Resultatene fra forskningsprosjektet samsvarer med hypotesen om at tilførsel av T3 reduserer varmetap betraktelig mer enn T4. Forskerne observerte også en betydelig økning i kroppstemperatur under T3-behandling sammenlignet med T4-behandling. Dette støttes av bilderesultatene fra termografi, der det ser ut som at fettvevet aktiveres av T3 med den følge at de får høyere kroppstemperatur. I dette vevet har T3-behandlingen en annen effekt enn T4.

– Det betyr at pasienter som opplever kuldeintoleranse på T4, kanskje kan ha god effekt av å bruke T3. Pasientene med vedvarende kuldeintoleranse på Levaxin kan ha forbedring i symptomene på Liothyronin-behandling, sier Betty Ann Bjerkreim.

Stor betydning for behandlingen av lavt stoffskifte

Forskningsprosjektet viser med andre ord at T3 blir «varmeovnen» hvis man ikke klarer å konvertere T4 til T3. Derfor blir tilførselen av Liothyronin (T3) viktig for kroppen. Personer som går på T4 med lav kroppstemperatur og mye plager med frysing, vil muligens bli varmere fordi temperaturen i fettvevet stiger når de blir utsatt for kulde og T3.

Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet mener forskningsresultatene er banebrytende og bør tas med i nye vurderinger om behandlingen av lavt stoffskifte. Spesielt i situasjoner der subjektive symptomer ikke samsvarer mellom objektive blodprøver.

– Resultatene fra dette forskningsprosjektet viser at Liothyronin (T3) har en stor betydning i behandlingen av lavt stoffskifte. Når T3-reseptorer aktiveres i kroppen, aktiveres også «varmeovnen». Dette utfordrer den tradisjonelle tankegangen om at T4 som oftest konverteres tilstrekkelig til T3. Kuldeintoleranse som symptom har ofte blitt underkommunisert, men nå må vi tenke på T3 som en viktig faktor i behandling av hypothyreose, nettopp fordi dette forskningsprosjektet har avdekket at T3 gir en signifikant økning i kroppstemperatur, sier han.

Forskningsprosjektet er støttet av Thyra-fondet.

– Det er gledelig å se at vår støtte gir banebrytende forskningsresultater, sier Kjær.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg