Ny forskning: Liothyronin fungerer som kroppens «varmeovn»

Tilførsel av Liothyronin (T3) bidrar til økt kroppstemperatur hos personer med lavt stoffskifte, viser signifikante resultater fra et forskningsprosjekt gjennomført på Aker sykehus.


I 2018 ønsket doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim å komme i kontakt med kvinner som har gått på Levaxin i over seks måneder , men fortsatt har vedvarende symptomer på dårlig regulert hypotyreose. 59 kvinner med hypotyreose som ikke responderte tilfredsstillende på Levaxin-behandling, har vært utgangspunktet for studien. Prosjektet har søkelys på både pasienters erfaringer og livskvalitet.

Første studie i sitt slag

Nå er de første resultatene fra forskningsprosjektet publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology. Prosjektet viser at Liothyronin (T3) er en viktig variabel i behandlingen av lavt stoffskifte, særlig for de pasienter som har frysing og kuldeintoleranse blant symptomene.

Dette er den første studien som spesifikt sammenligner effekten av Liotyronin (T3) versus Levaxin (T4) på hudtemperatur og aktivering av brunt fettvev vurdert ved infrarød termografi.

– Våre funn stemmer overens med hypotesen vår om at T3 reduserer tap av varme i kroppen betraktelig mer enn T4. Resultatene viser at pasienter med lavt stoffskifte har gode indikasjoner på at Liothyronin (T3) vil være effektivt på kroppstemperaturen, sier Betty Ann Bjerkreim, doktorgradstipendiat og lege ved OUS.

FORSKER PÅ HYPOTYREOSE: Betty Ann Bjerkreim er PhD-stipendiat og lege ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus. FOTO: Privat.

Kuldeintoleranse som symptom på hypotyreose

Når brunt fettvev stimuleres, frigjøres energi som varme. Brunt fett har mange T3-reseptorer. Resultatene fra forskningsprosjektet samsvarer med hypotesen om at tilførsel av T3 reduserer varmetap betraktelig mer enn T4. Forskerne observerte også en betydelig økning i kroppstemperatur under T3-behandling sammenlignet med T4-behandling. Dette støttes av bilderesultatene fra termografi, der det ser ut som at fettvevet aktiveres av T3 med den følge at de får høyere kroppstemperatur. I dette vevet har T3-behandlingen en annen effekt enn T4.

– Det betyr at pasienter som opplever kuldeintoleranse på T4, kanskje kan ha god effekt av å bruke T3. Pasientene med vedvarende kuldeintoleranse på Levaxin kan ha forbedring i symptomene på Liothyronin-behandling, sier Betty Ann Bjerkreim.

Stor betydning for behandlingen av lavt stoffskifte

Forskningsprosjektet viser med andre ord at T3 blir «varmeovnen» hvis man ikke klarer å konvertere T4 til T3. Derfor blir tilførselen av Liothyronin (T3) viktig for kroppen. Personer som går på T4 med lav kroppstemperatur og mye plager med frysing, vil muligens bli varmere fordi temperaturen i fettvevet stiger når de blir utsatt for kulde og T3.

Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet mener forskningsresultatene er banebrytende og bør tas med i nye vurderinger om behandlingen av lavt stoffskifte. Spesielt i situasjoner der subjektive symptomer ikke samsvarer mellom objektive blodprøver.

– Resultatene fra dette forskningsprosjektet viser at Liothyronin (T3) har en stor betydning i behandlingen av lavt stoffskifte. Når T3-reseptorer aktiveres i kroppen, aktiveres også «varmeovnen». Dette utfordrer den tradisjonelle tankegangen om at T4 som oftest konverteres tilstrekkelig til T3. Kuldeintoleranse som symptom har ofte blitt underkommunisert, men nå må vi tenke på T3 som en viktig faktor i behandling av hypothyreose, nettopp fordi dette forskningsprosjektet har avdekket at T3 gir en signifikant økning i kroppstemperatur, sier han.

Forskningsprosjektet er støttet av Thyra-fondet.

– Det er gledelig å se at vår støtte gir banebrytende forskningsresultater, sier Kjær.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg