Nedslående respons fra stoffskiftesyke

14. mars 2025

Nesten alle hadde symptomer etter behandling.

En stor britisk undersøkelse viser at det tar mange år før stoffskiftesyke får sin diagnose – og at de aller fleste hadde symptomer også etter behandling.

 

Nesten 1200 stoffskiftesyke deltok i undersøkelsen, som var et samarbeid mellom University of Aberdeen Business School, British Thyroid Foundation, the Thyroid Trust, Thyroid UK, Thyroid Patient Advocacy UK, Improve Thyroid Treatment Group og Miscarriage Support, og var en spørreundersøkelse som gikk over hele Storbritannia.

 

De fleste har fortsatt symptomer

Svarene som kom inn var nedslående.

·     I gjennomsnitt tok det respondentene 4,5 år å få diagnosen. For de med lavt stoffskifte tok det enda lengre tid i snitt; 5,5 år.

·     92 prosent meldte at de fortsatt har symptomer, tross behandling.

·     Over 20 prosent svarte at de ikke hadde følt noen effekt av behandlingen – og de som står bak undersøkelsen understreker at dette ikke synes å handle om pasienter som nylig har startet behandling.

 

Ulike plager

Av de 92 prosentene som melder at de fortsatt har symptomer, tross behandling, fortalte om ulike plager:

·     79 prosent slitenhet og treghet.

·     64 prosent kognitive problemer.

·     62 prosent muskelsmerter og redusert styrke.

·     57 prosent vektendringer og temeratursensivitet.

·     54 prosent mentale symptomer.

 

Manglende sympati

25-30 prosent av de som svarte rapporterer at selv etter å ha fått behandling, så påvirker stoffskiftesykdommen hverdagen og jobben «veldig mye». Bare ti prosent meldte om forbedring i arbeidssituasjonen etter å ha fått behandling.

Undersøkelsen viser at 78 prosent hadde informert arbeidsgiver om sykdommen, og 23 prosent av disse opplevde at arbeidsgiver ikke viste sympati for situasjonen deres.

 

Forholdet til fastlegen

Bare en av ti følte at de ble ordentlig hørt av fastlegen sin, mens over en tredel sa at de ikke ble hørt i det hele tatt.

Majoriteten følte heller ikke at de ble involvert i beslutninger som ble tatt om behandling. Dette tallet var størst blant pasienter med lavt stoffskifte.

Respondentene følte seg mer involvert når diagnosen ble stilt av en kvinnelig lege.

Blant de som svarte på undersøkelsen bodde 82 prosent i England, 12 prosent i Skottland, 3,4 prosent i Wales og 2,6 prosent i Nord-Irland. Undersøkelsen ble gjort i 2023.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg