– Milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen kan forårsake alvorlige hjerteproblemer

Også lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjertesykdom. En systematisk gjennomgang av 32 studier med 1,3 millioner deltakere avdekker forbindelser mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet.

Det har lenge vært kjent at alvorlig tilfeller av for mye stoffskiftehormon i kroppen kan føre til hjertearytmi (uregelmessig hjerterytme), som i verste fall kan resultere i plutselig hjertedød.

Ny forståelse

Risikoen knyttet til mild hypertyreose eller hypotyreose (lavt stoffskifte) har imidlertid hittil vært dårligere forstått. En systematisk evaluering av 32 studier med 1,3 millioner deltakere viser at selv små avvik i skjoldbruskkjertelens funksjon kan øke risikoen for alvorlige kardiovaskulære sykdommer.

– Dette gir oss en ny forståelse av samspillet mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet, og kan bane vei for personlig forebyggende behandling, sier førsteamanuensis Dr. Johannes Dietrich fra avdelingen for medisin ved St. Josef-sykehuset, Klinikk ved Ruhr Universitet Bochum, Tyskland (RUB).

Forskernes publiserte arbeid i tidsskriftet Frontiers in Cardiovascular Medicine er ikke helt fersk (fra 2022), men vi har ikke omtalt dette tidligere.

I studien samarbeidet hjerte- og hormonforskerne ved RUB med en klinisk forsker og hormonspesialist tilknyttet Tan Tock Seng Hospital, Nanyang Technological University’s Lee Kong Chian School of Medicine og Duke-NUS Medical School i Singapore.

Behandling av milde forstyrrelser

– Mens noen studier har vist at selv minimal økning av skjoldbruskkjertelhormoner, og til og med høye konsentrasjoner innenfor referanseområdet for friske personer, kan forutsi økt risiko for plutselig hjertedød, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng, forklarer Johannes Dietrich.

Derfor har det inntil nylig vært usikkert hvordan milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen bør håndteres.

Gjennom en samlet statistisk evaluering med påfølgende meta-analyse av 32 studier fant forskerne at både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose kan forutsi risikoen for kardiovaskulær dødelighet. Spesielt korrelerte serumkonsentrasjoner av det frie skjoldbruskkjertelhormonet T4 (fT4) direkte med sannsynligheten for hjertedød og andre alvorlige kardiovaskulære hendelser.

To ulike mønstre
– Resultatene tyder på at kardiovaskulær risiko øker kontinuerlig med fT4-konsentrasjonen, mens det eksisterer en kompleks u-formet risikokurve i forhold til konsentrasjonen av TSH, utdyper Johannes Dietrich.

Dette kan forklares med to ulike typer arytmi forårsaket av skjoldbruskkjertelen.

I én form sørger primær skjoldbruskkjertelsykdom for direkte konsentrasjonsøkning av skjoldbruskkjertelhormoner, og dermed kardiovaskulær risiko. I den andre formen øker genetiske faktorer, kronisk stress og psykisk belastning terskelnivået i det regulerende kretsløpet mellom hypofysen og skjoldbruskkjertelen, slik at en indirekte økning i fT4-konsentrasjonen også fremmer arytmi.

forskningsartikkelen skriver forskerne:

«Både reduserte og forhøyede TSH-konsentrasjoner kan forutsi kardiovaskulær risiko, og denne sammenhengen gjelder også for TSH-nivåer innenfor referanseområdet. På samme måte signaliserer økte fT4-konsentrasjoner, inkludert høye nivåer innenfor referanseområdet, en dårligere prognose.»

Individuell forebygging og behandling
– Resultatene fra denne studien kan bane vei for en personlig tilpasset strategi for å forebygge hjerteproblemer, konkluderer forfatterne.

– Videre kan skjoldbruskkjertelfunksjonen fungere som en biomarkør for den spesifikke mekanismen som ligger til grunn hos pasienter med hjertearytmi, og bidra til å skreddersy individuelt optimaliserte medisineringsregimer.

I en annen tysk studie publisert i 2024, skriver forskerne også om sammenhengen mellom forhøyet nivå av fT4 og arytmi, men legger til:

«Dette synes imidlertid til å være mest relevant for pasienter med underliggende hjertesykdom.»

Også andre forskere maner til mer forskning på dette i tiden framover, for å kunne gi pasientene individuell oppfølging og behandling:

«Flere forskningsstudier har vist sammenhenger mellom nivåene av TSH og fT4 og betydelige kardiovaskulære hendelser. De patofysiologiske mekanismene bak disse komplekse sammenhengene er imidlertid dårlig definert. En systembasert tilnærming til forholdet mellom skjoldbruskkjertelens homeostase og kardiovaskulær sykdom kan bane vei for nye forskningsområder og en mer individuell strategi for håndtering av personer med kardiovaskulær risiko.»


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 17. juli 2025
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:
Av Lasse Jangaas 27. juni 2025
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 26. juni 2025
De fleste er hos legen når de får diagnosen. Janne Amble var på TV. Tekst og foto: Lasse Jangås Så er hun ikke helt som alle andre: En journalist som dukker opp før avtalt tid. En kvinne som ikke sier at hun hater å bli fotografert. Systematikeren som lett vimsete nettopp parkerte sykkelen feil, ikke helt vet hva klokka er og som dessverre har kommet i skade for å ta med seg ektemannens nøkler på vei ut døra. Ikke minst: Hun som hevder å ha funnet sin egen vei ut av stoffskifteproblemene. 4 x Gullruten Kanskje er sannheten at hun faktisk er som alle andre? At en av suksessfaktorene er hennes mot til også å vise fram menneskelig usikkerhet, nysgjerrighet og sårbarhet – og faktisk være seg selv på TV? I så fall har Janne Amble funnet den ideelle kollega på jobben; Kadafi Zaman innehar de samme kvalitetene – rausheten, ydmykheten og fagkompetansen som skal til for å nå hjem hos det norske folk. Og ulike juryer. Glimrende journalistikk kombinert med en befriende ujålete og autentisk tilstedeværelse på skjermen har gitt dem Gullruten i 2021, 2023, 2024 og 2025 for suksessen «Norge bak fasaden» på TV2. Over en million seere på episodene Dødsenglene . (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg