– Milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen kan forårsake alvorlige hjerteproblemer

Også lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjertesykdom. En systematisk gjennomgang av 32 studier med 1,3 millioner deltakere avdekker forbindelser mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet.

Det har lenge vært kjent at alvorlig tilfeller av for mye stoffskiftehormon i kroppen kan føre til hjertearytmi (uregelmessig hjerterytme), som i verste fall kan resultere i plutselig hjertedød.

Ny forståelse

Risikoen knyttet til mild hypertyreose eller hypotyreose (lavt stoffskifte) har imidlertid hittil vært dårligere forstått. En systematisk evaluering av 32 studier med 1,3 millioner deltakere viser at selv små avvik i skjoldbruskkjertelens funksjon kan øke risikoen for alvorlige kardiovaskulære sykdommer.

– Dette gir oss en ny forståelse av samspillet mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet, og kan bane vei for personlig forebyggende behandling, sier førsteamanuensis Dr. Johannes Dietrich fra avdelingen for medisin ved St. Josef-sykehuset, Klinikk ved Ruhr Universitet Bochum, Tyskland (RUB).

Forskernes publiserte arbeid i tidsskriftet Frontiers in Cardiovascular Medicine er ikke helt fersk (fra 2022), men vi har ikke omtalt dette tidligere.

I studien samarbeidet hjerte- og hormonforskerne ved RUB med en klinisk forsker og hormonspesialist tilknyttet Tan Tock Seng Hospital, Nanyang Technological University’s Lee Kong Chian School of Medicine og Duke-NUS Medical School i Singapore.

Behandling av milde forstyrrelser

– Mens noen studier har vist at selv minimal økning av skjoldbruskkjertelhormoner, og til og med høye konsentrasjoner innenfor referanseområdet for friske personer, kan forutsi økt risiko for plutselig hjertedød, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng, forklarer Johannes Dietrich.

Derfor har det inntil nylig vært usikkert hvordan milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen bør håndteres.

Gjennom en samlet statistisk evaluering med påfølgende meta-analyse av 32 studier fant forskerne at både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose kan forutsi risikoen for kardiovaskulær dødelighet. Spesielt korrelerte serumkonsentrasjoner av det frie skjoldbruskkjertelhormonet T4 (fT4) direkte med sannsynligheten for hjertedød og andre alvorlige kardiovaskulære hendelser.

To ulike mønstre
– Resultatene tyder på at kardiovaskulær risiko øker kontinuerlig med fT4-konsentrasjonen, mens det eksisterer en kompleks u-formet risikokurve i forhold til konsentrasjonen av TSH, utdyper Johannes Dietrich.

Dette kan forklares med to ulike typer arytmi forårsaket av skjoldbruskkjertelen.

I én form sørger primær skjoldbruskkjertelsykdom for direkte konsentrasjonsøkning av skjoldbruskkjertelhormoner, og dermed kardiovaskulær risiko. I den andre formen øker genetiske faktorer, kronisk stress og psykisk belastning terskelnivået i det regulerende kretsløpet mellom hypofysen og skjoldbruskkjertelen, slik at en indirekte økning i fT4-konsentrasjonen også fremmer arytmi.

I forskningsartikkelen skriver forskerne:

«Både reduserte og forhøyede TSH-konsentrasjoner kan forutsi kardiovaskulær risiko, og denne sammenhengen gjelder også for TSH-nivåer innenfor referanseområdet. På samme måte signaliserer økte fT4-konsentrasjoner, inkludert høye nivåer innenfor referanseområdet, en dårligere prognose.»

Individuell forebygging og behandling
– Resultatene fra denne studien kan bane vei for en personlig tilpasset strategi for å forebygge hjerteproblemer, konkluderer forfatterne.

– Videre kan skjoldbruskkjertelfunksjonen fungere som en biomarkør for den spesifikke mekanismen som ligger til grunn hos pasienter med hjertearytmi, og bidra til å skreddersy individuelt optimaliserte medisineringsregimer.

I en annen tysk studie publisert i 2024, skriver forskerne også om sammenhengen mellom forhøyet nivå av fT4 og arytmi, men legger til:

«Dette synes imidlertid til å være mest relevant for pasienter med underliggende hjertesykdom.»

Også andre forskere maner til mer forskning på dette i tiden framover, for å kunne gi pasientene individuell oppfølging og behandling:

«Flere forskningsstudier har vist sammenhenger mellom nivåene av TSH og fT4 og betydelige kardiovaskulære hendelser. De patofysiologiske mekanismene bak disse komplekse sammenhengene er imidlertid dårlig definert. En systembasert tilnærming til forholdet mellom skjoldbruskkjertelens homeostase og kardiovaskulær sykdom kan bane vei for nye forskningsområder og en mer individuell strategi for håndtering av personer med kardiovaskulær risiko.»


Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg