– Milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen kan forårsake alvorlige hjerteproblemer

25. mars 2025

Også lavt stoffskifte kan øke risikoen for hjertesykdom. En systematisk gjennomgang av 32 studier med 1,3 millioner deltakere avdekker forbindelser mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet.

Det har lenge vært kjent at alvorlig tilfeller av for mye stoffskiftehormon i kroppen kan føre til hjertearytmi (uregelmessig hjerterytme), som i verste fall kan resultere i plutselig hjertedød.

Ny forståelse

Risikoen knyttet til mild hypertyreose eller hypotyreose (lavt stoffskifte) har imidlertid hittil vært dårligere forstått. En systematisk evaluering av 32 studier med 1,3 millioner deltakere viser at selv små avvik i skjoldbruskkjertelens funksjon kan øke risikoen for alvorlige kardiovaskulære sykdommer.

– Dette gir oss en ny forståelse av samspillet mellom skjoldbruskkjertelen og hjertet, og kan bane vei for personlig forebyggende behandling, sier førsteamanuensis Dr. Johannes Dietrich fra avdelingen for medisin ved St. Josef-sykehuset, Klinikk ved Ruhr Universitet Bochum, Tyskland (RUB).

Forskernes publiserte arbeid i tidsskriftet Frontiers in Cardiovascular Medicine er ikke helt fersk (fra 2022), men vi har ikke omtalt dette tidligere.

I studien samarbeidet hjerte- og hormonforskerne ved RUB med en klinisk forsker og hormonspesialist tilknyttet Tan Tock Seng Hospital, Nanyang Technological University’s Lee Kong Chian School of Medicine og Duke-NUS Medical School i Singapore.

Behandling av milde forstyrrelser

– Mens noen studier har vist at selv minimal økning av skjoldbruskkjertelhormoner, og til og med høye konsentrasjoner innenfor referanseområdet for friske personer, kan forutsi økt risiko for plutselig hjertedød, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng, forklarer Johannes Dietrich.

Derfor har det inntil nylig vært usikkert hvordan milde forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen bør håndteres.

Gjennom en samlet statistisk evaluering med påfølgende meta-analyse av 32 studier fant forskerne at både subklinisk hypotyreose og subklinisk hypertyreose kan forutsi risikoen for kardiovaskulær dødelighet. Spesielt korrelerte serumkonsentrasjoner av det frie skjoldbruskkjertelhormonet T4 (fT4) direkte med sannsynligheten for hjertedød og andre alvorlige kardiovaskulære hendelser.

To ulike mønstre
– Resultatene tyder på at kardiovaskulær risiko øker kontinuerlig med fT4-konsentrasjonen, mens det eksisterer en kompleks u-formet risikokurve i forhold til konsentrasjonen av TSH, utdyper Johannes Dietrich.

Dette kan forklares med to ulike typer arytmi forårsaket av skjoldbruskkjertelen.

I én form sørger primær skjoldbruskkjertelsykdom for direkte konsentrasjonsøkning av skjoldbruskkjertelhormoner, og dermed kardiovaskulær risiko. I den andre formen øker genetiske faktorer, kronisk stress og psykisk belastning terskelnivået i det regulerende kretsløpet mellom hypofysen og skjoldbruskkjertelen, slik at en indirekte økning i fT4-konsentrasjonen også fremmer arytmi.

forskningsartikkelen skriver forskerne:

«Både reduserte og forhøyede TSH-konsentrasjoner kan forutsi kardiovaskulær risiko, og denne sammenhengen gjelder også for TSH-nivåer innenfor referanseområdet. På samme måte signaliserer økte fT4-konsentrasjoner, inkludert høye nivåer innenfor referanseområdet, en dårligere prognose.»

Individuell forebygging og behandling
– Resultatene fra denne studien kan bane vei for en personlig tilpasset strategi for å forebygge hjerteproblemer, konkluderer forfatterne.

– Videre kan skjoldbruskkjertelfunksjonen fungere som en biomarkør for den spesifikke mekanismen som ligger til grunn hos pasienter med hjertearytmi, og bidra til å skreddersy individuelt optimaliserte medisineringsregimer.

I en annen tysk studie publisert i 2024, skriver forskerne også om sammenhengen mellom forhøyet nivå av fT4 og arytmi, men legger til:

«Dette synes imidlertid til å være mest relevant for pasienter med underliggende hjertesykdom.»

Også andre forskere maner til mer forskning på dette i tiden framover, for å kunne gi pasientene individuell oppfølging og behandling:

«Flere forskningsstudier har vist sammenhenger mellom nivåene av TSH og fT4 og betydelige kardiovaskulære hendelser. De patofysiologiske mekanismene bak disse komplekse sammenhengene er imidlertid dårlig definert. En systembasert tilnærming til forholdet mellom skjoldbruskkjertelens homeostase og kardiovaskulær sykdom kan bane vei for nye forskningsområder og en mer individuell strategi for håndtering av personer med kardiovaskulær risiko.»


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg