Mange får i seg for lite jod

25. mars 2025

Jod er nødvendig for produksjonen av hormoner for stoffskiftet, men mange nordmenn har for lite jod i kroppen. Ikke minst kvinner og barn.

 en fersk artikkel i Forskning.no forteller forsker Tonje Eiane Aarsland dette problemet.

Hun har vurdert 463 mor-barn par for å se hvor mye jod de får i seg gjennom kostholdet, og målt hvor mye jod de har i kroppen gjennom prøver av urin og morsmelk.

– Kvinner med små barn fikk i seg lite jod. Det var både basert på det de selv rapporterte at de spiste og ifølge målinger i urin og morsmelk. Blant barna så det ut til at en tredjedel hadde et for lavt inntak, sier Eiane Aarsland til Forskning.no.


Påvirker stoffskiftet

Så vel for mye som for lite jod kan føre til hormonforstyrrelser. Dette påvirker stoffskiftet, vekst og utvikling, og forskeren fant få barn som fikk i seg for mye jod.

I maten vi spiser, er det godt med jod i hvit fisk og meieriprodukter, og det får betydning for barnet hvor mye jod moren får i seg under svangerskapet.


– Jod trengs for produksjonen av hormoner for stoffskiftet. De er spesielt viktige for vekst og utvikling av hjernen og nervesystemet. Barn som ammes, får jod fra morsmelk. Derfor er det viktig at ammende kvinner får i seg nok jod, sier Eiane Aarsland, som nå har tatt en doktorgrad ved Sykehuset Innlandet HF og Universitetet i Bergen.


«Lurt» av salt med jod

Mange tror de får i seg nødvendig mengde jod gjennom jodberiket salt, men dette er feil. Jodtilberiket salt har i Norge så små mengder jod at det knapt har betydning, i motsetning til i mange land ellers i verden. I fjor ble det imidlertid åpnet for å øke mengden jod i husholdningssalt fra 5 til 20 mikrogram per gram salt. Men dette har enda ikke blitt gjennomført i praksis.

Jodmangel kan få store konsekvenser.


– Alvorlig jodmangel i viktige faser av barnets utvikling kan føre til utviklingsforstyrrelser og varige hjerneskader, sier Eiane Aarsland til Forskning.no.


Derfor har hun en klar oppfordring:

– For å bidra til å sikre anbefalt inntak av jod er tre porsjoner meieriprodukter per dag anbefalt. Det kommer i tillegg til et regelmessig inntak av hvit fisk. Har man et lavt inntak av meieriprodukter og fisk, kan det være behov for kosttilskudd som inneholder jod.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg