Lavt stoffskifte og faste

Lasse Jangaas • 25. mars 2025

Kan personer som tar medisiner mot lavt stoffskifte, faste?
Ja, sier ernæringseksperter Thyra har vært i kontakt med. Men det er noen ting å huske på.


Periodisk faste har blitt stadig mer populært de siste årene. Periodisk faste handler om å variere mellom å spise normalt og spise lite eller ingenting.

Det finnes flere måter å faste på. En metode går ut på å faste helt annenhver dag. Da spiser du så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.

Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du. Det er den mest populære fastemetoden, forteller Tine Mejlbo Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, forfatter, forsker og foreleser.

Sundfør har skrevet doktorgrad om hvordan periodisk faste eller jevn kalorirestriksjon virker på vektnedgang, vedlikehold av lavere vekt og risiko faktorer for hjerte- og karsykdom.

I studien tok hun for seg 5:2-dietten. Det er en fastevariant der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tror periodisk faste kan være bra for stoffskiftet

Thyra har spurt Sundfør om det er trygt å faste når du tar medisiner mot lavt stoffskifte.

– Ja, jeg har ikke sett noen kontra- indikasjoner på det, men jeg vil ikke anbefale fasting over lang tid. Da må det vurderes medisinsk, og kanskje må man justere medikamentell be handling, men korttidsstudier tyder på at periodisk faste kan ha positiv effekt på stoffskiftet. Foreløpig ser det ut til å gjelde personer med overvekt, men ønsker du å gå ned i vekt, kan du bruke periodisk faste til å redusere kalorier, også hvis du har lavt stoffskifte, sier hun.

Foruten å drive for seg selv som klinisk ernæringsfysiolog har Sund før en bistilling som underviser ved Høyskolen Kristiania. Hun har også en halv stilling ved Seksjon for fore byggende medisin ved Bærum syke hus. Der jobber hun med fedme og overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og stoffskifteproblema tikk. Sundfør sier det er noen forhold man bør være obs på i forbindelse med periodisk faste.

– Det er viktig å være bevisst på å velge matvarer som gjør at kroppen får alle mikronæringsstoffene. Jeg tenker ikke minst på jod. Ganske mange som vil ned i vekt, dropper flytende kalorier som melk. Det ser jeg hos mange av mine pasienter med lavt stoffskifte, og jodmangel er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Mange tror de får i seg jod ved å spise ost. Da får du i deg kalsium, men ikke jod, sier Sundfør.

Lytt til kroppen

For personer med lavt stoffskifte som skal faste i perioder, er det viktig å observere hvordan kroppen reagerer, påpeker hun.

– Noen kan få ekstra energi av en fastedag, mens andre blir slitne. Manglende overskudd er en av de viktigste symptomene på lavt stoff skifte, så det er viktig å være ærlig med seg selv. Virker dette for meg? Samtidig må man prøve å ikke være forutinntatt. Dagene med faste er litt tøffere, men sult er ikke farlig. Vi kan fint stå i å være sultne, så lenge vi vet at det kommer mat, sier Sundfør. Og legger til:

– Mange som var på 5:2-dietten i studien min, rapporterte om en del bivirkninger på fastedagene i starten, som hodepine og svimmelhet. Men det varte i fire uker, og etter det var det ingen høyere forekomst i gruppen som testet periodisk faste. Det handler om evnen til å tilpasse oss.

Gode råd

Ernæringsfysiologen lister opp noen flere nyttige tips til dem som vurderer å faste.

– Det er ekstra viktig å passe på å drikke nok når man faster eller spiser mindre. Det er lett å glemme at det er mye væske i mat. Fastedagene er heller ikke dagene hvor du legger inn en treningsøkt med høy puls. Hvordan du timer matinntaket den dagen, er også viktig.

– Lag en plan på forhånd for hvordan du skal spise på 2-er-dagene. Bestem deg også for hvilke dager du skal faste. Hvis du gir deg etter en halv dag, får du ingen fordel.

– Under graviditet og amming anbefaler vi ikke periodisk faste og dager med så lite mat. Heller ikke hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, da det kan være en trigger.

"Ta en stoffskifteprøve før du begynner fasten." Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør

Sundfør har en ekstra oppfordring til personer med lavt stoffskifte: – Det kan være greit å ta en stoffskifteprøve hos legen før du begynner fasten. Og be om ekstra oppfølging for å se hvordan fastingen påvirker kroppen, sier hun.

Inge Lindseth er klinisk ernærings fysiolog ved Balderklinikken i Oslo. Han sier i likhet med Sundfør at pasienter som tar medisiner mot lavt stoffskifte, kan faste.

– Jeg tror det at det er snakk om misforståelser når det gjelder at de som har stoffskifteplager, har spesielle utfordringer eller grunner til å ikke faste. Ja, forbrenningen endrer seg under en faste, men det betyr ikke at det vil gi problemer. Men det kommer an på hvor lang fasten er, hva slags type medisiner man står på, hvordan man faster – om det er vannfaste, fasteimiterende diett eller bare tidsbegrenset spising i hver- dagen – og hvilke tilleggsplager man har. – Det som skjer etter mange dagers faste, er at stoffskiftet, eller nær mere bestemt hvilestoffskiftet, blir redusert. Det vil si at du forbrenner mindre energi i løpet av 24 timer, med mindre du er mer fysisk aktiv. Ved faste reduseres mengden av det aktive stoffskiftehormonet T3 kraftig når det har gått fire-fem dager, men stoffskiftet reduseres likevel ikke så mye. Det er nemlig ikke bare T3 som påvirker stoffskiftet, men også adrenalin. De fleste opplever at stoffskiftet faktisk øker de fire-fem første dagene av en faste, for deretter å synke til nivåer under normalen. Adrenalin overstyrer altså reduksjonen i T3, sier Lindseth.

Ernæringsfysiologen sier at de som ikke har egenproduksjon av T3, kan vurdere å ta mindre doser medisin under en faste som varer i flere dager.

– Men enten du har egenproduksjon eller ikke, og du tar ren T4 eller en kombinasjon av T3 og T4, vil en dosejustering mest sannsynlig ha lite eller ingenting å si, siden produksjonen av aktivt T3 mest sannsynlig reduseres under en faste også for dem med stoffskiftesykdom. Vi sier «mest sannsynlig», for det finnes ikke data på hva som faktisk skjer.


Kontakt alltid fastlegen før faste

Fasteimiterende diett er et spise mønster hvor du innimellom spiser en spesialkonstruert fastediett med en helt bestemt sammensetning av næringsstoffer. Vannfaste innebærer, som navnet indikerer, å drikke kun vann uten næringsrik mat ved siden av.

Eksperter har advart mot vannfaste og kalt det farlig, skriver NRK. – En mulig fordel med fasteimiteren de diett sammenlignet med vannfaste er at karbohydratinntaket kan føre til at reduksjonen i T3 blir mindre. Justering av medisiner gjøres kun i samråd med lege, så konsulter alltid med legen din før du gjennomfører faste over flere dager, sier Lindseth.

– Hvilke alternativer til faste finnes det hvis man vil oppnå samme helse gevinst?

Ramadan er den islamske fastemåneden, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennom føre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Interessant spørsmål. Mange for mer for fysisk stress virker på en del av de samme måtene i kroppen. Det vil si at man kommer relativt langt med trening, kalde bad og badstu om man ikke ønsker å faste. Når det er sagt, kan alle faste, bare man gjør det kort nok og ellers tilpasser fasten.

Lindseth mener alle som skal faste, bør være praktisk og mentalt forberedt.

– Velg fastemetode avhengig av du tror du får til. Vær klar over at sultfølelsen går i bølger. Det kan godt hende du er mindre sulten den femte dagen av en faste enn dag to. Start med et spisevindu i hverdagen som er først en time kortere, så to og tre, og så kan du eventuelt starte med en faste over flere dager, for eksempel tre dager først, så fem dager neste gang, råder ernæringsfysiologen.

"Konsulter alltid med legen før du gjennom- fører faste over flere dager." Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Ramadan er den islamske fastemåne den, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennomføre den.

Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan.

– Personer med lavt stoffskifte anbefales å ta tablettene på samme tidspunkt, på tom mage, og deretter vente i cirka 30 minutter før inntak av mat. De fleste tar tablettene om morgenen, 30 minutter før frokost, mens noen tar dem på tom mage før sengetid, forklarer Hammerstad.

Hun sier ramadan vil by på utfordringer når det gjelder tidspunktet for inntak av Levotyroksin.

– Det er vanskelig å stå opp 30 minutter tidligere enn soloppgang, men også vanskelig med inntak før sengetid, da magen er kanskje ikke helt tom.

Hammerstad forteller at flere studier har undersøkt stoffskifteprøver før og etter ramadan.

– Stort sett viser de fleste studier at TSH-nivået går litt opp. Om det betyr at stoffskiftet er lavere, er vanskelig å si. Man kan også tenke seg at inntak av tablettene er noe mer uregelmessig under ramadan.


Når fasten brytes

Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på.

– For å holde stoffskiftenivået noen lunde stabilt kan man for eksempel ta tablettene 30 minutter før iftar. Hvis dette er vanskelig, må det være rett før sengetid. Uansett er det greit å ta tablettene hver dag, selv om det ikke er så regelmessig som før, sier Hammerstad.

Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg