Lavt stoffskifte og faste

Kan personer som tar medisiner mot lavt stoffskifte, faste?
Ja, sier ernæringseksperter Thyra har vært i kontakt med. Men det er noen ting å huske på.


Periodisk faste har blitt stadig mer populært de siste årene. Periodisk faste handler om å variere mellom å spise normalt og spise lite eller ingenting.

Det finnes flere måter å faste på. En metode går ut på å faste helt annenhver dag. Da spiser du så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.

Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du. Det er den mest populære fastemetoden, forteller Tine Mejlbo Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, forfatter, forsker og foreleser.

Sundfør har skrevet doktorgrad om hvordan periodisk faste eller jevn kalorirestriksjon virker på vektnedgang, vedlikehold av lavere vekt og risiko faktorer for hjerte- og karsykdom.

I studien tok hun for seg 5:2-dietten. Det er en fastevariant der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tror periodisk faste kan være bra for stoffskiftet

Thyra har spurt Sundfør om det er trygt å faste når du tar medisiner mot lavt stoffskifte.

– Ja, jeg har ikke sett noen kontra- indikasjoner på det, men jeg vil ikke anbefale fasting over lang tid. Da må det vurderes medisinsk, og kanskje må man justere medikamentell be handling, men korttidsstudier tyder på at periodisk faste kan ha positiv effekt på stoffskiftet. Foreløpig ser det ut til å gjelde personer med overvekt, men ønsker du å gå ned i vekt, kan du bruke periodisk faste til å redusere kalorier, også hvis du har lavt stoffskifte, sier hun.

Foruten å drive for seg selv som klinisk ernæringsfysiolog har Sund før en bistilling som underviser ved Høyskolen Kristiania. Hun har også en halv stilling ved Seksjon for fore byggende medisin ved Bærum syke hus. Der jobber hun med fedme og overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og stoffskifteproblema tikk. Sundfør sier det er noen forhold man bør være obs på i forbindelse med periodisk faste.

– Det er viktig å være bevisst på å velge matvarer som gjør at kroppen får alle mikronæringsstoffene. Jeg tenker ikke minst på jod. Ganske mange som vil ned i vekt, dropper flytende kalorier som melk. Det ser jeg hos mange av mine pasienter med lavt stoffskifte, og jodmangel er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Mange tror de får i seg jod ved å spise ost. Da får du i deg kalsium, men ikke jod, sier Sundfør.

Lytt til kroppen

For personer med lavt stoffskifte som skal faste i perioder, er det viktig å observere hvordan kroppen reagerer, påpeker hun.

– Noen kan få ekstra energi av en fastedag, mens andre blir slitne. Manglende overskudd er en av de viktigste symptomene på lavt stoff skifte, så det er viktig å være ærlig med seg selv. Virker dette for meg? Samtidig må man prøve å ikke være forutinntatt. Dagene med faste er litt tøffere, men sult er ikke farlig. Vi kan fint stå i å være sultne, så lenge vi vet at det kommer mat, sier Sundfør. Og legger til:

– Mange som var på 5:2-dietten i studien min, rapporterte om en del bivirkninger på fastedagene i starten, som hodepine og svimmelhet. Men det varte i fire uker, og etter det var det ingen høyere forekomst i gruppen som testet periodisk faste. Det handler om evnen til å tilpasse oss.

Gode råd

Ernæringsfysiologen lister opp noen flere nyttige tips til dem som vurderer å faste.

– Det er ekstra viktig å passe på å drikke nok når man faster eller spiser mindre. Det er lett å glemme at det er mye væske i mat. Fastedagene er heller ikke dagene hvor du legger inn en treningsøkt med høy puls. Hvordan du timer matinntaket den dagen, er også viktig.

– Lag en plan på forhånd for hvordan du skal spise på 2-er-dagene. Bestem deg også for hvilke dager du skal faste. Hvis du gir deg etter en halv dag, får du ingen fordel.

– Under graviditet og amming anbefaler vi ikke periodisk faste og dager med så lite mat. Heller ikke hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, da det kan være en trigger.

"Ta en stoffskifteprøve før du begynner fasten." Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør

Sundfør har en ekstra oppfordring til personer med lavt stoffskifte: – Det kan være greit å ta en stoffskifteprøve hos legen før du begynner fasten. Og be om ekstra oppfølging for å se hvordan fastingen påvirker kroppen, sier hun.

Inge Lindseth er klinisk ernærings fysiolog ved Balderklinikken i Oslo. Han sier i likhet med Sundfør at pasienter som tar medisiner mot lavt stoffskifte, kan faste.

– Jeg tror det at det er snakk om misforståelser når det gjelder at de som har stoffskifteplager, har spesielle utfordringer eller grunner til å ikke faste. Ja, forbrenningen endrer seg under en faste, men det betyr ikke at det vil gi problemer. Men det kommer an på hvor lang fasten er, hva slags type medisiner man står på, hvordan man faster – om det er vannfaste, fasteimiterende diett eller bare tidsbegrenset spising i hver- dagen – og hvilke tilleggsplager man har. – Det som skjer etter mange dagers faste, er at stoffskiftet, eller nær mere bestemt hvilestoffskiftet, blir redusert. Det vil si at du forbrenner mindre energi i løpet av 24 timer, med mindre du er mer fysisk aktiv. Ved faste reduseres mengden av det aktive stoffskiftehormonet T3 kraftig når det har gått fire-fem dager, men stoffskiftet reduseres likevel ikke så mye. Det er nemlig ikke bare T3 som påvirker stoffskiftet, men også adrenalin. De fleste opplever at stoffskiftet faktisk øker de fire-fem første dagene av en faste, for deretter å synke til nivåer under normalen. Adrenalin overstyrer altså reduksjonen i T3, sier Lindseth.

Ernæringsfysiologen sier at de som ikke har egenproduksjon av T3, kan vurdere å ta mindre doser medisin under en faste som varer i flere dager.

– Men enten du har egenproduksjon eller ikke, og du tar ren T4 eller en kombinasjon av T3 og T4, vil en dosejustering mest sannsynlig ha lite eller ingenting å si, siden produksjonen av aktivt T3 mest sannsynlig reduseres under en faste også for dem med stoffskiftesykdom. Vi sier «mest sannsynlig», for det finnes ikke data på hva som faktisk skjer.


Kontakt alltid fastlegen før faste

Fasteimiterende diett er et spise mønster hvor du innimellom spiser en spesialkonstruert fastediett med en helt bestemt sammensetning av næringsstoffer. Vannfaste innebærer, som navnet indikerer, å drikke kun vann uten næringsrik mat ved siden av.

Eksperter har advart mot vannfaste og kalt det farlig, skriver NRK. – En mulig fordel med fasteimiteren de diett sammenlignet med vannfaste er at karbohydratinntaket kan føre til at reduksjonen i T3 blir mindre. Justering av medisiner gjøres kun i samråd med lege, så konsulter alltid med legen din før du gjennomfører faste over flere dager, sier Lindseth.

– Hvilke alternativer til faste finnes det hvis man vil oppnå samme helse gevinst?

Ramadan er den islamske fastemåneden, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennom føre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Interessant spørsmål. Mange for mer for fysisk stress virker på en del av de samme måtene i kroppen. Det vil si at man kommer relativt langt med trening, kalde bad og badstu om man ikke ønsker å faste. Når det er sagt, kan alle faste, bare man gjør det kort nok og ellers tilpasser fasten.

Lindseth mener alle som skal faste, bør være praktisk og mentalt forberedt.

– Velg fastemetode avhengig av du tror du får til. Vær klar over at sultfølelsen går i bølger. Det kan godt hende du er mindre sulten den femte dagen av en faste enn dag to. Start med et spisevindu i hverdagen som er først en time kortere, så to og tre, og så kan du eventuelt starte med en faste over flere dager, for eksempel tre dager først, så fem dager neste gang, råder ernæringsfysiologen.

"Konsulter alltid med legen før du gjennom- fører faste over flere dager." Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Ramadan er den islamske fastemåne den, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennomføre den.

Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan.

– Personer med lavt stoffskifte anbefales å ta tablettene på samme tidspunkt, på tom mage, og deretter vente i cirka 30 minutter før inntak av mat. De fleste tar tablettene om morgenen, 30 minutter før frokost, mens noen tar dem på tom mage før sengetid, forklarer Hammerstad.

Hun sier ramadan vil by på utfordringer når det gjelder tidspunktet for inntak av Levotyroksin.

– Det er vanskelig å stå opp 30 minutter tidligere enn soloppgang, men også vanskelig med inntak før sengetid, da magen er kanskje ikke helt tom.

Hammerstad forteller at flere studier har undersøkt stoffskifteprøver før og etter ramadan.

– Stort sett viser de fleste studier at TSH-nivået går litt opp. Om det betyr at stoffskiftet er lavere, er vanskelig å si. Man kan også tenke seg at inntak av tablettene er noe mer uregelmessig under ramadan.


Når fasten brytes

Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på.

– For å holde stoffskiftenivået noen lunde stabilt kan man for eksempel ta tablettene 30 minutter før iftar. Hvis dette er vanskelig, må det være rett før sengetid. Uansett er det greit å ta tablettene hver dag, selv om det ikke er så regelmessig som før, sier Hammerstad.

Andre innlegg

Ny forskning på Graves:

Av Lasse Jangaas • 6. oktober 2026
Tarmfloraen kan spille en rolle

Sov bedre på 28 dager

Av Kristine Lone • 29. september 2026
Et digitalt kurs for deg med stoffskiftesykdom som strever med søvn, uro eller en kropp som ikke helt finner hvile.

Ny norsk forskning: Fant tegn på at blodprøven ikke forteller alt

Av Lasse Jangaas • 29. september 2026
En ny norsk studie finner tydelige forskjeller i biomarkører hos pasienter som får T4, T3 eller en kombinasjon av hormonene. Funnene kan gi ny kunnskap om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen – og om hvorfor blodprøver alene kanskje ikke alltid gir hele bildet. Tekst: Lasse Jangås Ved behandling av hypotyreose er TSH en av de viktigste blodprøvene. Sammen med fritt T4 og eventuelt fritt T3 brukes prøvesvarene til å vurdere om behandlingen gir riktig nivå av stoffskiftehormoner. Men hva om det ikke bare er mengden hormon i blodet som er interessant? Det er utgangspunktet for en ny norsk studie fra forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Betty Ann Bjerkreim, Sara Salehi Hammerstad, Sindre Lee-Ødegård og Erik Fink Eriksen har undersøkt ulike biomarkører som kan si noe om hvordan stoffskiftehormonene faktisk virker i kroppen hos personer som behandles for hypotyreose. Da vi intervjuet Betty Ann Bjerkreim i 2025, sa hun at hun ønsker å forstå hvorfor noen får det bedre med T3 , og at hun vil finne biomarkører som kan bidra til å identifisere hvem som kan ha nytte av det. Den nye studien undersøker nettopp noen av disse biologiske sammenhengene. Les intervjuet med Betty Ann Bjerkreim her. Fra blodprøve til biologisk effekt Stoffskiftehormonene påvirker en lang rekke prosesser i kroppen. T4, som er virkestoffet i levotyroksin (Levaxin), omdannes blant annet til det mer biologisk aktive hormonet T3. Hormonenes virkning skjer deretter ute i kroppens vev og celler. Det betyr at det finnes flere trinn mellom det som måles i en blodprøve, og den faktiske virkningen av hormonene i kroppen. Forskerne ønsket derfor å undersøke om såkalte biomarkører kan gi informasjon om denne virkningen. Biomarkører er målbare stoffer eller biologiske kjennetegn som kan gi informasjon om hva som foregår i kroppen. I denne studien undersøkte forskerne blant annet SHBG, LDL-kolesterol og to markører som kan si noe om påvirkning på hjerte og skjelett. Hva er SHBG? SHBG står for sex hormone-binding globulin, eller kjønnshormonbindende globulin på norsk. Dette er et protein som produseres hovedsakelig i leveren og som binder kjønnshormoner i blodet, blant annet testosteron og østrogen. Nivået av SHBG påvirkes av flere forhold, og stoffskiftehormonene er blant faktorene som kan påvirke hvor mye SHBG kroppen produserer. Derfor kan SHBG også brukes som en indirekte markør for biologisk effekt av stoffskiftehormon, og det er nettopp dette som gjør SHBG interessant i denne sammenhengen: I stedet for bare å måle hvor mye T3 eller T4 som finnes i blodet, kan forskerne undersøke et stoff som påvirkes av hormonets virkning i kroppen. LDL-kolesterol er også en markør som påvirkes av stoffskiftehormonene og kan gi informasjon om hormonenes virkning i kroppen. Tre ulike behandlingsformer Forskerne sammenlignet pasienter som fikk tre ulike behandlingsregimer: T4-behandling T3-behandling kombinasjon av T4 og T3 Studien var ikke en randomisert behandlingsstudie, og forskerne undersøkte biomarkører hos pasienter som allerede var under behandling. Likevel fant de flere interessante forskjeller. Hos pasientene som fikk T3 alene, var nivået av SHBG signifikant høyere enn hos pasientene i de øvrige behandlingsgruppene. T3-gruppen hadde også lavere LDL-kolesterol. Vi har derfor spurt forskningsartikkelens førsteforfatter Betty Ann Bjerkreim om SHBG kan brukes som en mulig markør for hvor sterkt T3 virker ute i vevene? – Siden SHBG i all hovedsak produseres i leveren, vil nivå av SHBG reflektere levervevet sin respons på T3. SHBG vil derfor ikke direkte gjenspeile effekt av T3 i vev som ikke produserer SHBG. I tillegg er det andre faktorer som kjønn, alder, BMI, kjønnshormoner som påvirker SHBG nivå utover T3. Derfor blir det mer korrekt å si at SHBG kan sees på som en indirekte markør for effekten til T3 i perifere vev. – Men kan SHBG på sikt brukes til å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3? – Siden SHBG, som nevnt, påvirkes av flere parametere enn T3, vil SHBG alene sannsynligvis ikke kunne brukes som eneste markør for å identifisere pasienter som kan ha nytte av T3, men heller i kombinasjon med andre markører, sier Bjerkreim. Forskerne fant derimot ingen signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppene når det gjaldt NT-proBNP og PINP. NT-proBNP brukes blant annet som en markør for belastning på hjertet, mens PINP sier noe om beinomsetning. Kan biomarkører gi et bedre bilde? Et aktuelt og viktig spørsmål i forskningen på hypotyreose er hvorfor noen pasienter fortsatt opplever symptomer selv om blodprøvene ligger innenfor referanseområdet. Forskerne bak denne studien undersøker ikke dette direkte gjennom pasientenes symptomer eller livskvalitet, men har i stedet konsentrert seg om det mer grunnleggende som kan være svært interessant for utviklingen av mer individuelt tilpasset behandling: Kan vi finne målbare biologiske signaler som forteller mer om hvordan stoffskiftehormonene virker i kroppen? En brikke i puslespillet Forskerne skriver at en utfordring ved dagens behandling er at blodprøver ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av stoffskiftehormonenes virkning i alle kroppens vev. TSH er en nyttig prøve for diagnostikk og oppfølging av hypotyreose, men det biologiske systemet som regulerer stoffskiftehormonene er komplekst, og virkningen av hormonene skjer gjennom flere trinn fra blodet og inn i cellene. Spesielt interessant er det at SHBG viste tydelige forskjeller mellom behandlingsgruppene. Forskerne peker samtidig på at det fortsatt er behov for mer forskning før slike biomarkører eventuelt kan brukes klinisk for å styre behandlingen. Forskerne har altså funnet målbare forskjeller i kroppen hos pasienter som får ulike former for behandling, noe som kan gi ny kunnskap om hva som skjer etter at hormonene er tilført, og kanskje etter hvert bidra til å forklare hvorfor noen pasienter responderer annerledes på behandlingen enn andre. For alle de som fortsatt har symptomer til tross for behandling, og for deres behandlende leger, er nettopp dette et svært viktig spørsmål: Hva skjer i kroppen når blodprøvene ligger innenfor referanseområdet, men pasienten fortsatt ikke føler seg bra?
Se flere innlegg