Lavt stoffskifte og faste

Kan personer som tar medisiner mot lavt stoffskifte, faste?
Ja, sier ernæringseksperter Thyra har vært i kontakt med. Men det er noen ting å huske på.


Periodisk faste har blitt stadig mer populært de siste årene. Periodisk faste handler om å variere mellom å spise normalt og spise lite eller ingenting.

Det finnes flere måter å faste på. En metode går ut på å faste helt annenhver dag. Da spiser du så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.

Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du. Det er den mest populære fastemetoden, forteller Tine Mejlbo Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, forfatter, forsker og foreleser.

Sundfør har skrevet doktorgrad om hvordan periodisk faste eller jevn kalorirestriksjon virker på vektnedgang, vedlikehold av lavere vekt og risiko faktorer for hjerte- og karsykdom.

I studien tok hun for seg 5:2-dietten. Det er en fastevariant der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tror periodisk faste kan være bra for stoffskiftet

Thyra har spurt Sundfør om det er trygt å faste når du tar medisiner mot lavt stoffskifte.

– Ja, jeg har ikke sett noen kontra- indikasjoner på det, men jeg vil ikke anbefale fasting over lang tid. Da må det vurderes medisinsk, og kanskje må man justere medikamentell be handling, men korttidsstudier tyder på at periodisk faste kan ha positiv effekt på stoffskiftet. Foreløpig ser det ut til å gjelde personer med overvekt, men ønsker du å gå ned i vekt, kan du bruke periodisk faste til å redusere kalorier, også hvis du har lavt stoffskifte, sier hun.

Foruten å drive for seg selv som klinisk ernæringsfysiolog har Sund før en bistilling som underviser ved Høyskolen Kristiania. Hun har også en halv stilling ved Seksjon for fore byggende medisin ved Bærum syke hus. Der jobber hun med fedme og overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og stoffskifteproblema tikk. Sundfør sier det er noen forhold man bør være obs på i forbindelse med periodisk faste.

– Det er viktig å være bevisst på å velge matvarer som gjør at kroppen får alle mikronæringsstoffene. Jeg tenker ikke minst på jod. Ganske mange som vil ned i vekt, dropper flytende kalorier som melk. Det ser jeg hos mange av mine pasienter med lavt stoffskifte, og jodmangel er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Mange tror de får i seg jod ved å spise ost. Da får du i deg kalsium, men ikke jod, sier Sundfør.

Lytt til kroppen

For personer med lavt stoffskifte som skal faste i perioder, er det viktig å observere hvordan kroppen reagerer, påpeker hun.

– Noen kan få ekstra energi av en fastedag, mens andre blir slitne. Manglende overskudd er en av de viktigste symptomene på lavt stoff skifte, så det er viktig å være ærlig med seg selv. Virker dette for meg? Samtidig må man prøve å ikke være forutinntatt. Dagene med faste er litt tøffere, men sult er ikke farlig. Vi kan fint stå i å være sultne, så lenge vi vet at det kommer mat, sier Sundfør. Og legger til:

– Mange som var på 5:2-dietten i studien min, rapporterte om en del bivirkninger på fastedagene i starten, som hodepine og svimmelhet. Men det varte i fire uker, og etter det var det ingen høyere forekomst i gruppen som testet periodisk faste. Det handler om evnen til å tilpasse oss.

Gode råd

Ernæringsfysiologen lister opp noen flere nyttige tips til dem som vurderer å faste.

– Det er ekstra viktig å passe på å drikke nok når man faster eller spiser mindre. Det er lett å glemme at det er mye væske i mat. Fastedagene er heller ikke dagene hvor du legger inn en treningsøkt med høy puls. Hvordan du timer matinntaket den dagen, er også viktig.

– Lag en plan på forhånd for hvordan du skal spise på 2-er-dagene. Bestem deg også for hvilke dager du skal faste. Hvis du gir deg etter en halv dag, får du ingen fordel.

– Under graviditet og amming anbefaler vi ikke periodisk faste og dager med så lite mat. Heller ikke hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, da det kan være en trigger.

"Ta en stoffskifteprøve før du begynner fasten." Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør

Sundfør har en ekstra oppfordring til personer med lavt stoffskifte: – Det kan være greit å ta en stoffskifteprøve hos legen før du begynner fasten. Og be om ekstra oppfølging for å se hvordan fastingen påvirker kroppen, sier hun.

Inge Lindseth er klinisk ernærings fysiolog ved Balderklinikken i Oslo. Han sier i likhet med Sundfør at pasienter som tar medisiner mot lavt stoffskifte, kan faste.

– Jeg tror det at det er snakk om misforståelser når det gjelder at de som har stoffskifteplager, har spesielle utfordringer eller grunner til å ikke faste. Ja, forbrenningen endrer seg under en faste, men det betyr ikke at det vil gi problemer. Men det kommer an på hvor lang fasten er, hva slags type medisiner man står på, hvordan man faster – om det er vannfaste, fasteimiterende diett eller bare tidsbegrenset spising i hver- dagen – og hvilke tilleggsplager man har. – Det som skjer etter mange dagers faste, er at stoffskiftet, eller nær mere bestemt hvilestoffskiftet, blir redusert. Det vil si at du forbrenner mindre energi i løpet av 24 timer, med mindre du er mer fysisk aktiv. Ved faste reduseres mengden av det aktive stoffskiftehormonet T3 kraftig når det har gått fire-fem dager, men stoffskiftet reduseres likevel ikke så mye. Det er nemlig ikke bare T3 som påvirker stoffskiftet, men også adrenalin. De fleste opplever at stoffskiftet faktisk øker de fire-fem første dagene av en faste, for deretter å synke til nivåer under normalen. Adrenalin overstyrer altså reduksjonen i T3, sier Lindseth.

Ernæringsfysiologen sier at de som ikke har egenproduksjon av T3, kan vurdere å ta mindre doser medisin under en faste som varer i flere dager.

– Men enten du har egenproduksjon eller ikke, og du tar ren T4 eller en kombinasjon av T3 og T4, vil en dosejustering mest sannsynlig ha lite eller ingenting å si, siden produksjonen av aktivt T3 mest sannsynlig reduseres under en faste også for dem med stoffskiftesykdom. Vi sier «mest sannsynlig», for det finnes ikke data på hva som faktisk skjer.


Kontakt alltid fastlegen før faste

Fasteimiterende diett er et spise mønster hvor du innimellom spiser en spesialkonstruert fastediett med en helt bestemt sammensetning av næringsstoffer. Vannfaste innebærer, som navnet indikerer, å drikke kun vann uten næringsrik mat ved siden av.

Eksperter har advart mot vannfaste og kalt det farlig, skriver NRK. – En mulig fordel med fasteimiteren de diett sammenlignet med vannfaste er at karbohydratinntaket kan føre til at reduksjonen i T3 blir mindre. Justering av medisiner gjøres kun i samråd med lege, så konsulter alltid med legen din før du gjennomfører faste over flere dager, sier Lindseth.

– Hvilke alternativer til faste finnes det hvis man vil oppnå samme helse gevinst?

Ramadan er den islamske fastemåneden, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennom føre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Interessant spørsmål. Mange for mer for fysisk stress virker på en del av de samme måtene i kroppen. Det vil si at man kommer relativt langt med trening, kalde bad og badstu om man ikke ønsker å faste. Når det er sagt, kan alle faste, bare man gjør det kort nok og ellers tilpasser fasten.

Lindseth mener alle som skal faste, bør være praktisk og mentalt forberedt.

– Velg fastemetode avhengig av du tror du får til. Vær klar over at sultfølelsen går i bølger. Det kan godt hende du er mindre sulten den femte dagen av en faste enn dag to. Start med et spisevindu i hverdagen som er først en time kortere, så to og tre, og så kan du eventuelt starte med en faste over flere dager, for eksempel tre dager først, så fem dager neste gang, råder ernæringsfysiologen.

"Konsulter alltid med legen før du gjennom- fører faste over flere dager." Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Ramadan er den islamske fastemåne den, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennomføre den.

Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan.

– Personer med lavt stoffskifte anbefales å ta tablettene på samme tidspunkt, på tom mage, og deretter vente i cirka 30 minutter før inntak av mat. De fleste tar tablettene om morgenen, 30 minutter før frokost, mens noen tar dem på tom mage før sengetid, forklarer Hammerstad.

Hun sier ramadan vil by på utfordringer når det gjelder tidspunktet for inntak av Levotyroksin.

– Det er vanskelig å stå opp 30 minutter tidligere enn soloppgang, men også vanskelig med inntak før sengetid, da magen er kanskje ikke helt tom.

Hammerstad forteller at flere studier har undersøkt stoffskifteprøver før og etter ramadan.

– Stort sett viser de fleste studier at TSH-nivået går litt opp. Om det betyr at stoffskiftet er lavere, er vanskelig å si. Man kan også tenke seg at inntak av tablettene er noe mer uregelmessig under ramadan.


Når fasten brytes

Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på.

– For å holde stoffskiftenivået noen lunde stabilt kan man for eksempel ta tablettene 30 minutter før iftar. Hvis dette er vanskelig, må det være rett før sengetid. Uansett er det greit å ta tablettene hver dag, selv om det ikke er så regelmessig som før, sier Hammerstad.

Andre innlegg

– Viktige mangler i meldingen

Av Lasse Jangaas • 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .

Gjennombrudd for KI og diagnostisering av kreft

Av Lasse Jangaas • 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg