Lavt stoffskifte og faste

25. mars 2025

Kan personer som tar medisiner mot lavt stoffskifte, faste?
Ja, sier ernæringseksperter Thyra har vært i kontakt med. Men det er noen ting å huske på.


Periodisk faste har blitt stadig mer populært de siste årene. Periodisk faste handler om å variere mellom å spise normalt og spise lite eller ingenting.

Det finnes flere måter å faste på. En metode går ut på å faste helt annenhver dag. Da spiser du så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.

Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du. Det er den mest populære fastemetoden, forteller Tine Mejlbo Sundfør. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, forfatter, forsker og foreleser.

Sundfør har skrevet doktorgrad om hvordan periodisk faste eller jevn kalorirestriksjon virker på vektnedgang, vedlikehold av lavere vekt og risiko faktorer for hjerte- og karsykdom.

I studien tok hun for seg 5:2-dietten. Det er en fastevariant der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tror periodisk faste kan være bra for stoffskiftet

Thyra har spurt Sundfør om det er trygt å faste når du tar medisiner mot lavt stoffskifte.

– Ja, jeg har ikke sett noen kontra- indikasjoner på det, men jeg vil ikke anbefale fasting over lang tid. Da må det vurderes medisinsk, og kanskje må man justere medikamentell be handling, men korttidsstudier tyder på at periodisk faste kan ha positiv effekt på stoffskiftet. Foreløpig ser det ut til å gjelde personer med overvekt, men ønsker du å gå ned i vekt, kan du bruke periodisk faste til å redusere kalorier, også hvis du har lavt stoffskifte, sier hun.

Foruten å drive for seg selv som klinisk ernæringsfysiolog har Sund før en bistilling som underviser ved Høyskolen Kristiania. Hun har også en halv stilling ved Seksjon for fore byggende medisin ved Bærum syke hus. Der jobber hun med fedme og overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og stoffskifteproblema tikk. Sundfør sier det er noen forhold man bør være obs på i forbindelse med periodisk faste.

– Det er viktig å være bevisst på å velge matvarer som gjør at kroppen får alle mikronæringsstoffene. Jeg tenker ikke minst på jod. Ganske mange som vil ned i vekt, dropper flytende kalorier som melk. Det ser jeg hos mange av mine pasienter med lavt stoffskifte, og jodmangel er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Mange tror de får i seg jod ved å spise ost. Da får du i deg kalsium, men ikke jod, sier Sundfør.

Lytt til kroppen

For personer med lavt stoffskifte som skal faste i perioder, er det viktig å observere hvordan kroppen reagerer, påpeker hun.

– Noen kan få ekstra energi av en fastedag, mens andre blir slitne. Manglende overskudd er en av de viktigste symptomene på lavt stoff skifte, så det er viktig å være ærlig med seg selv. Virker dette for meg? Samtidig må man prøve å ikke være forutinntatt. Dagene med faste er litt tøffere, men sult er ikke farlig. Vi kan fint stå i å være sultne, så lenge vi vet at det kommer mat, sier Sundfør. Og legger til:

– Mange som var på 5:2-dietten i studien min, rapporterte om en del bivirkninger på fastedagene i starten, som hodepine og svimmelhet. Men det varte i fire uker, og etter det var det ingen høyere forekomst i gruppen som testet periodisk faste. Det handler om evnen til å tilpasse oss.

Gode råd

Ernæringsfysiologen lister opp noen flere nyttige tips til dem som vurderer å faste.

– Det er ekstra viktig å passe på å drikke nok når man faster eller spiser mindre. Det er lett å glemme at det er mye væske i mat. Fastedagene er heller ikke dagene hvor du legger inn en treningsøkt med høy puls. Hvordan du timer matinntaket den dagen, er også viktig.

– Lag en plan på forhånd for hvordan du skal spise på 2-er-dagene. Bestem deg også for hvilke dager du skal faste. Hvis du gir deg etter en halv dag, får du ingen fordel.

– Under graviditet og amming anbefaler vi ikke periodisk faste og dager med så lite mat. Heller ikke hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, da det kan være en trigger.

"Ta en stoffskifteprøve før du begynner fasten." Klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør

Sundfør har en ekstra oppfordring til personer med lavt stoffskifte: – Det kan være greit å ta en stoffskifteprøve hos legen før du begynner fasten. Og be om ekstra oppfølging for å se hvordan fastingen påvirker kroppen, sier hun.

Inge Lindseth er klinisk ernærings fysiolog ved Balderklinikken i Oslo. Han sier i likhet med Sundfør at pasienter som tar medisiner mot lavt stoffskifte, kan faste.

– Jeg tror det at det er snakk om misforståelser når det gjelder at de som har stoffskifteplager, har spesielle utfordringer eller grunner til å ikke faste. Ja, forbrenningen endrer seg under en faste, men det betyr ikke at det vil gi problemer. Men det kommer an på hvor lang fasten er, hva slags type medisiner man står på, hvordan man faster – om det er vannfaste, fasteimiterende diett eller bare tidsbegrenset spising i hver- dagen – og hvilke tilleggsplager man har. – Det som skjer etter mange dagers faste, er at stoffskiftet, eller nær mere bestemt hvilestoffskiftet, blir redusert. Det vil si at du forbrenner mindre energi i løpet av 24 timer, med mindre du er mer fysisk aktiv. Ved faste reduseres mengden av det aktive stoffskiftehormonet T3 kraftig når det har gått fire-fem dager, men stoffskiftet reduseres likevel ikke så mye. Det er nemlig ikke bare T3 som påvirker stoffskiftet, men også adrenalin. De fleste opplever at stoffskiftet faktisk øker de fire-fem første dagene av en faste, for deretter å synke til nivåer under normalen. Adrenalin overstyrer altså reduksjonen i T3, sier Lindseth.

Ernæringsfysiologen sier at de som ikke har egenproduksjon av T3, kan vurdere å ta mindre doser medisin under en faste som varer i flere dager.

– Men enten du har egenproduksjon eller ikke, og du tar ren T4 eller en kombinasjon av T3 og T4, vil en dosejustering mest sannsynlig ha lite eller ingenting å si, siden produksjonen av aktivt T3 mest sannsynlig reduseres under en faste også for dem med stoffskiftesykdom. Vi sier «mest sannsynlig», for det finnes ikke data på hva som faktisk skjer.


Kontakt alltid fastlegen før faste

Fasteimiterende diett er et spise mønster hvor du innimellom spiser en spesialkonstruert fastediett med en helt bestemt sammensetning av næringsstoffer. Vannfaste innebærer, som navnet indikerer, å drikke kun vann uten næringsrik mat ved siden av.

Eksperter har advart mot vannfaste og kalt det farlig, skriver NRK. – En mulig fordel med fasteimiteren de diett sammenlignet med vannfaste er at karbohydratinntaket kan føre til at reduksjonen i T3 blir mindre. Justering av medisiner gjøres kun i samråd med lege, så konsulter alltid med legen din før du gjennomfører faste over flere dager, sier Lindseth.

– Hvilke alternativer til faste finnes det hvis man vil oppnå samme helse gevinst?

Ramadan er den islamske fastemåneden, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennom føre den. Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan. – Interessant spørsmål. Mange for mer for fysisk stress virker på en del av de samme måtene i kroppen. Det vil si at man kommer relativt langt med trening, kalde bad og badstu om man ikke ønsker å faste. Når det er sagt, kan alle faste, bare man gjør det kort nok og ellers tilpasser fasten.

Lindseth mener alle som skal faste, bør være praktisk og mentalt forberedt.

– Velg fastemetode avhengig av du tror du får til. Vær klar over at sultfølelsen går i bølger. Det kan godt hende du er mindre sulten den femte dagen av en faste enn dag to. Start med et spisevindu i hverdagen som er først en time kortere, så to og tre, og så kan du eventuelt starte med en faste over flere dager, for eksempel tre dager først, så fem dager neste gang, råder ernæringsfysiologen.

"Konsulter alltid med legen før du gjennom- fører faste over flere dager." Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Ramadan er den islamske fastemåne den, der muslimer ikke inntar mat el ler drikke fra daggry til soldnedgang. Årets ramadan starter om kvelden mars og varer til kvelden 20. april. Syke personer er fritatt fra fasten, men for muslimer er fastemåneden hellig, og mange ønsker å gjennomføre den.

Sara Hammerstad, endokrinolog og medlem av faglig råd i Stoffskiftefor bundet, forteller hva hun anbefaler for fastende med lavt stoffskifte under ramadan.

– Personer med lavt stoffskifte anbefales å ta tablettene på samme tidspunkt, på tom mage, og deretter vente i cirka 30 minutter før inntak av mat. De fleste tar tablettene om morgenen, 30 minutter før frokost, mens noen tar dem på tom mage før sengetid, forklarer Hammerstad.

Hun sier ramadan vil by på utfordringer når det gjelder tidspunktet for inntak av Levotyroksin.

– Det er vanskelig å stå opp 30 minutter tidligere enn soloppgang, men også vanskelig med inntak før sengetid, da magen er kanskje ikke helt tom.

Hammerstad forteller at flere studier har undersøkt stoffskifteprøver før og etter ramadan.

– Stort sett viser de fleste studier at TSH-nivået går litt opp. Om det betyr at stoffskiftet er lavere, er vanskelig å si. Man kan også tenke seg at inntak av tablettene er noe mer uregelmessig under ramadan.


Når fasten brytes

Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på.

– For å holde stoffskiftenivået noen lunde stabilt kan man for eksempel ta tablettene 30 minutter før iftar. Hvis dette er vanskelig, må det være rett før sengetid. Uansett er det greit å ta tablettene hver dag, selv om det ikke er så regelmessig som før, sier Hammerstad.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg