Kvinnehelsestrategi med klare mangler

Lasse Jangaas • 9. oktober 2024

Problemet med regjeringens Kvinnehelsestrategi er det som ikke står i den.

Regjeringens søkelys på kvinnehelse er bra. Men kvinnehelsestrategien får sannsynligvis kort levetid.

Ikke forpliktende

Under lanseringen i slutten av forrige uke understrekte helseminister Jan Christian Vestre at regjeringen tenker langsiktig og at strategien ikke har utløpsdato. Men det har den.

Blir det regjeringsskifte om et år, som det ligger an til nå, er sjansen stor for at den havner i en skuff og ikke lenger er et aktuelt dokument.

Det er prisen norske kvinner må betale for at regjeringen insisterte på at dette skulle bli en regjeringsstrategi og ikke en stortingsmelding, som andre partier ønsket.

Forskjellen er at en regjeringsstrategi ikke forplikter framtidige regjeringer, som en stortingsmelding gjør.

Mye usikkerhet

Kvinnehelsestrategien er oversiktlig og inneholder mye fornuftig. Den tar punkt for punkt for seg tiltakene Kvinnehelseutvalgets rapport (NOU 23:5 Den store forskjellen) foreslo i fjor.

En del av disse tiltakene har regjeringen også fulgt opp, og det er gledelig at det (også økonomisk) satses på kvinnesykdommer som for eksempel endometriose og lipødem, og at det understrekes at kjønnsperspektiv i forskning er viktig, for å nevne noe.

Dessverre er mange av de viktigste tiltakene betinget av framtidige statsbudsjett, noe som i praksis vil si høy grad av usikkerhet om gjennomføringen faktisk kommer til å skje fordi det ikke foreligger finansiering i dag.

Det er altså ikke noe i veien med fokuset strategien har, og fokus er i seg selv bra, men her er det mye som har lang vei å gå før ting faktisk kan begynne å skje.

Vi har heller ikke glemt at viktige ting har skjedd som følge av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kom i mars i år – og som var en stortingsmelding.

Hva står ikke i strategien?

De største innvendingene vi har til strategien er hva den ikke inneholder.

En av de aller største menneskelige og økonomiske utfordringene Norge står overfor på helsefronten i dag er kroniske lidelser.

I kvinnehelsestrategien har regjeringen grepet fatt i noen få typiske kvinnelidelser (som det er bra at de gjør), men mangler overordnede grep for kroniske lidelser som samfunnsproblem. Kroniske lidelser rammer slett ikke bare kvinner, men flest av de rammede er kvinner, og de kroniske lidelsene kvinner får har større innvirkning på utenforskap som langtidssykmeldinger og uførstatus.

Kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes i stor grad at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. Dette gjelder blant annet sykdommer og lidelser som klinisk depresjon og angstlidelser, nakke- eller skuldersmerter, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, migrene og hodepine, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Og ikke minst stoffskiftesykdom.

Enorme kostnader

Vi vet også at kroniske lidelser koster samfunnet flere hundre milliarder kroner i året. Og to dager etter lanseringen av regjeringens Kvinnehelsestrategi hadde VG et stort oppslag der arbeidsminister Tonje Brenna slo alarm om en utgiftsbombe. Det norske sykefraværet tvang nemlig regjeringen til å legge inn over 20 milliarder ekstra i utgifter på neste års statsbudsjett til økning av sykefravær, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Mye av dette skyldes kroniske lidelser som ofte fører til langtidssykmeldinger eller uførestatus.

For en god del av disse lidelsene gjelder det samme: Det forskes lite på dem, det eksisterer få behandlingsalternativer og de har gjerne et komplekst og sammensatt sykdomsbilde som i mange tilfeller krever kunnskap og erfaring hos legen for å diagnostiseres og behandles. Og ofte går det på den mentale helsa løs.

Innrømmelser

Norsk forening for allmennmedisin har uttalt at fastlegene trenger mer kunnskap og kompetanse om kroniske lidelser. Det er fastlegene som i stor grad diagnostiserer og behandler mennesker med kroniske lidelser, som stoffskifterammede.

Og da Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse om kroniske lidelser i Oslo i mai, medga representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre, som begge sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, at kroniske lidelser har vært et underprioritert område.

– Av og til må vi politikere tørre å gjøre noen innrømmelser, og når det gjelder kronisk sykdom, så må vi innrømme at dette ikke har vært høyt nok på den politiske agendaen, sa Erlend Svardal Bøe (H).

Det skal han ha honnør for. Og i dag tyder mye på at hans parti vil danne regjering neste høst.

> Artikkel fra 22. mai 2024: Vi har ikke prioritert kronisk sykdom høyt nok

Ser ikke sammenhengen

Når man leser den ferske kvinnehelsestrategien, og det enda ferskere forslaget til statsbudsjett, er det lite som minner om at dagens regjering evner å se to store samfunnsutfordringer i sammenheng:

Det store og kostbare sykefraværet Brenna slår alarm om – og de kroniske lidelsene som burde vært viet betydelig større oppmerksomhet i kvinnehelsestrategien og forslaget til statsbudsjett.

Det er et skrikende behov for mer fokus, mer forskning, bedre og flere behandlingsmetoder og bedre samhandling mellom helsetjenestene på dette området.

For kroniske lidelser koster ikke bare samfunnet gigantiske beløp, de har også en enorm menneskelig kostnad for de som rammet, og for deres nærmeste.

> Stoffskifteforbundet jobber for mer forskning og kunnskap om stoffskiftesykdommer

Andre innlegg

For mye stoffskiftemedisin kan gi kognitiv svikt hos eldre

Av Lasse Jangaas • 2. juni 2026

Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026

En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Se flere innlegg