Kvinnehelsestrategi med klare mangler

Lasse Jangaas • 9. oktober 2024

Problemet med regjeringens Kvinnehelsestrategi er det som ikke står i den.

Regjeringens søkelys på kvinnehelse er bra. Men kvinnehelsestrategien får sannsynligvis kort levetid.

Ikke forpliktende

Under lanseringen i slutten av forrige uke understrekte helseminister Jan Christian Vestre at regjeringen tenker langsiktig og at strategien ikke har utløpsdato. Men det har den.

Blir det regjeringsskifte om et år, som det ligger an til nå, er sjansen stor for at den havner i en skuff og ikke lenger er et aktuelt dokument.

Det er prisen norske kvinner må betale for at regjeringen insisterte på at dette skulle bli en regjeringsstrategi og ikke en stortingsmelding, som andre partier ønsket.

Forskjellen er at en regjeringsstrategi ikke forplikter framtidige regjeringer, som en stortingsmelding gjør.

Mye usikkerhet

Kvinnehelsestrategien er oversiktlig og inneholder mye fornuftig. Den tar punkt for punkt for seg tiltakene Kvinnehelseutvalgets rapport (NOU 23:5 Den store forskjellen) foreslo i fjor.

En del av disse tiltakene har regjeringen også fulgt opp, og det er gledelig at det (også økonomisk) satses på kvinnesykdommer som for eksempel endometriose og lipødem, og at det understrekes at kjønnsperspektiv i forskning er viktig, for å nevne noe.

Dessverre er mange av de viktigste tiltakene betinget av framtidige statsbudsjett, noe som i praksis vil si høy grad av usikkerhet om gjennomføringen faktisk kommer til å skje fordi det ikke foreligger finansiering i dag.

Det er altså ikke noe i veien med fokuset strategien har, og fokus er i seg selv bra, men her er det mye som har lang vei å gå før ting faktisk kan begynne å skje.

Vi har heller ikke glemt at viktige ting har skjedd som følge av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kom i mars i år – og som var en stortingsmelding.

Hva står ikke i strategien?

De største innvendingene vi har til strategien er hva den ikke inneholder.

En av de aller største menneskelige og økonomiske utfordringene Norge står overfor på helsefronten i dag er kroniske lidelser.

I kvinnehelsestrategien har regjeringen grepet fatt i noen få typiske kvinnelidelser (som det er bra at de gjør), men mangler overordnede grep for kroniske lidelser som samfunnsproblem. Kroniske lidelser rammer slett ikke bare kvinner, men flest av de rammede er kvinner, og de kroniske lidelsene kvinner får har større innvirkning på utenforskap som langtidssykmeldinger og uførstatus.

Kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes i stor grad at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. Dette gjelder blant annet sykdommer og lidelser som klinisk depresjon og angstlidelser, nakke- eller skuldersmerter, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, migrene og hodepine, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Og ikke minst stoffskiftesykdom.

Enorme kostnader

Vi vet også at kroniske lidelser koster samfunnet flere hundre milliarder kroner i året. Og to dager etter lanseringen av regjeringens Kvinnehelsestrategi hadde VG et stort oppslag der arbeidsminister Tonje Brenna slo alarm om en utgiftsbombe. Det norske sykefraværet tvang nemlig regjeringen til å legge inn over 20 milliarder ekstra i utgifter på neste års statsbudsjett til økning av sykefravær, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

Mye av dette skyldes kroniske lidelser som ofte fører til langtidssykmeldinger eller uførestatus.

For en god del av disse lidelsene gjelder det samme: Det forskes lite på dem, det eksisterer få behandlingsalternativer og de har gjerne et komplekst og sammensatt sykdomsbilde som i mange tilfeller krever kunnskap og erfaring hos legen for å diagnostiseres og behandles. Og ofte går det på den mentale helsa løs.

Innrømmelser

Norsk forening for allmennmedisin har uttalt at fastlegene trenger mer kunnskap og kompetanse om kroniske lidelser. Det er fastlegene som i stor grad diagnostiserer og behandler mennesker med kroniske lidelser, som stoffskifterammede.

Og da Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse om kroniske lidelser i Oslo i mai, medga representantene fra Arbeiderpartiet og Høyre, som begge sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, at kroniske lidelser har vært et underprioritert område.

– Av og til må vi politikere tørre å gjøre noen innrømmelser, og når det gjelder kronisk sykdom, så må vi innrømme at dette ikke har vært høyt nok på den politiske agendaen, sa Erlend Svardal Bøe (H).

Det skal han ha honnør for. Og i dag tyder mye på at hans parti vil danne regjering neste høst.

> Artikkel fra 22. mai 2024: Vi har ikke prioritert kronisk sykdom høyt nok

Ser ikke sammenhengen

Når man leser den ferske kvinnehelsestrategien, og det enda ferskere forslaget til statsbudsjett, er det lite som minner om at dagens regjering evner å se to store samfunnsutfordringer i sammenheng:

Det store og kostbare sykefraværet Brenna slår alarm om – og de kroniske lidelsene som burde vært viet betydelig større oppmerksomhet i kvinnehelsestrategien og forslaget til statsbudsjett.

Det er et skrikende behov for mer fokus, mer forskning, bedre og flere behandlingsmetoder og bedre samhandling mellom helsetjenestene på dette området.

For kroniske lidelser koster ikke bare samfunnet gigantiske beløp, de har også en enorm menneskelig kostnad for de som rammet, og for deres nærmeste.

> Stoffskifteforbundet jobber for mer forskning og kunnskap om stoffskiftesykdommer

Andre innlegg

Hvorfor «normalt» stoffskifte ikke nødvendigvis betyr det samme for alle

Av Lasse Jangaas • 1. september 2026

Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst: At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.