Kreft i skjoldbruskkjertelen – Oppsummering og pakkeforløp

8. september 2021

Hvert år blir omtrent 400 nordmenn rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen. Her har vi samlet relevant informasjon med pakkeforløp og leseliste for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


Årsaken til skjoldbruskkjertelkreft er ikke kjent, likevel kan det være forbundet med risikofaktorer som stråling, arv og kjønn (flere kvinner enn menn). Noen av symptomene du må kjenne til er smertefrie hevelser og forstørrede lymfeknuter i området rundt skjoldbruskkjertelen, nakkesmerter opp til ørene, heshet og kuler i halsen. Vanskeligheter med å svelge og stemmeforandringer kan også være noen av symptomene. Kuler i halsen er relativt vanlig, og i de aller fleste tilfeller ufarlig, men det er likevel det mest vanlige symptomet når det kommer til skjoldbruskkjertelkreft.

Diagnose

For å avdekke utviklingen av kreft i skjoldbruskkjertelen, gjøres det en rekke utredninger, både generelle, kliniske og tilleggsundersøkelser. Disse er blant annet blodprøver, ultralyd og celleprøve.

Ved begrunnet mistanke om kreft vil legen henvise deg til et pakkeforløp. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft  (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling 

Det finnes flere typer av denne kreftformen, og de fleste har stort sett svært god prognose. Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamenter.

Fjernes hele kjertelen, må man ta tabletter med kunstig tyroksin, og behandlingen er livslang. Fjernes halve kjertelen, kan den andre halvdelen klare jobben, eventuelt med tilskudd av tyroksin. Opereres man for kreft i skjoldbruskkjertelen, krever det at man følges opp av spesialist og følger et eget behandlingsregime. Behandlingen er ofte radioaktivt jod.

Trenger du mer informasjon? Her får du en leseliste med nyttig oversikt over symptomer, diagnose, behandling og oppfølging. 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Av Lasse Jangaas 27. april 2026
Ja, mener fersk studie fra Italia
Av Carita Teien 27. april 2026
7. mai inviterer vi til et miniseminar på Litteraturhuset i Oslo, der vi skal snakke om det friske og det syke i det høye sykefraværet, og hva som må til for at flere kronisk syke kan bidra i arbeidslivet.
Se flere innlegg