Kreft i skjoldbruskkjertelen – Oppsummering og pakkeforløp

8. september 2021

Hvert år blir omtrent 400 nordmenn rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen. Her har vi samlet relevant informasjon med pakkeforløp og leseliste for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


Årsaken til skjoldbruskkjertelkreft er ikke kjent, likevel kan det være forbundet med risikofaktorer som stråling, arv og kjønn (flere kvinner enn menn). Noen av symptomene du må kjenne til er smertefrie hevelser og forstørrede lymfeknuter i området rundt skjoldbruskkjertelen, nakkesmerter opp til ørene, heshet og kuler i halsen. Vanskeligheter med å svelge og stemmeforandringer kan også være noen av symptomene. Kuler i halsen er relativt vanlig, og i de aller fleste tilfeller ufarlig, men det er likevel det mest vanlige symptomet når det kommer til skjoldbruskkjertelkreft.

Diagnose

For å avdekke utviklingen av kreft i skjoldbruskkjertelen, gjøres det en rekke utredninger, både generelle, kliniske og tilleggsundersøkelser. Disse er blant annet blodprøver, ultralyd og celleprøve.

Ved begrunnet mistanke om kreft vil legen henvise deg til et pakkeforløp. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft  (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling 

Det finnes flere typer av denne kreftformen, og de fleste har stort sett svært god prognose. Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamenter.

Fjernes hele kjertelen, må man ta tabletter med kunstig tyroksin, og behandlingen er livslang. Fjernes halve kjertelen, kan den andre halvdelen klare jobben, eventuelt med tilskudd av tyroksin. Opereres man for kreft i skjoldbruskkjertelen, krever det at man følges opp av spesialist og følger et eget behandlingsregime. Behandlingen er ofte radioaktivt jod.

Trenger du mer informasjon? Her får du en leseliste med nyttig oversikt over symptomer, diagnose, behandling og oppfølging. 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg