– Kombinasjonsbehandling er effektiv

25. mars 2025

Under en stor konferanse i Chicago nylig var hovedbudskapene at kombinasjonsbehandling er både trygg og effektiv – og at den foretrekkes av svært mange pasienter.

American Thyroid Association (ATA) har nettopp gjennomført sin årlige konferanse i Chicago, og under en sesjon ble LT4/LT3-kombinasjonsbehandling utforsket.
ATA består av medlemmer som er forskere, klinikere og kirurger fra hele verden.

Diskuterte kombinasjonsbehandling

Under sesjonen diskuterte foreleserne de biokjemiske og kliniske forskjellene mellom monoterapi og kombinasjonsbehandling, rapporterer Medscape, det ledende globale nettstedet for leger og helsearbeidere i verden.

I tillegg fikk deltakerne en oppdatering om de felles retningslinjene fra British Thyroid Association angående bruk av LT3 ved hypotyreose.

Ny forskningsartikkel

Levotyroksin (LT4) monoterapi er fortsatt standardbehandlingen for lavt stoffskifte, selv om en del pasienter fortsatt har symptomer på hypotyreose til tross for normale nivåer av TSH)og FT4. Men kombinasjonsbehandling med LT4 og liothyronin (LT3) for å forbedre behandlingen av hypotyreose interesserer stadig flere.

Antonio C. Bianco, MD og PhD ved The University of Texas Medical Branch I Galveston er blant de mest kjente stemmene i stoffskiftefagfeltet, og han har skrevet bøker om blant annet thyroider.

Under konferansen viste han til sin ferske artikkel i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, hvor han undersøkte data fra Longitudinal Study of Adult Health i Brasil (ELSA-Brazil-studien).

Foretrekker kombinasjonsbehandling

Bianco og hans medforfattere analyserte data fra 186 deltakere som startet behandling med LT4 under studien, samt 243 personer som kontinuerlig hadde blitt behandlet med LT4.

De nyere LT4-deltakerne opplevde en reduksjon i TSH på 11–19 prosent, en økning i fritt T4 (FT4) på omtrent 19 prosent, og en reduksjon i fritt T3 (FT3) på 7 prosent.

Omtrent 40 prosent av de nye LT4-pasientene hadde en reduksjon i FT3 på mer enn 10 prosent, sa Bianco, i følge Medscape.

– Dette var assosiert med en økning i triglyserid-nivåer og bruk av lipidsenkende og antidiabetiske medisiner, uttalte han.

– Deltakere som ble kontinuerlig behandlet med LT4, viste en stabil økning i FT4 og en reduksjon i FT3 og TSH-nivåer.

Bianco foreslo å bruke en modell for delt beslutningstaking ved behandling av pasienter med hypotyreose.

– Dobbelt så mange pasienter foretrekker behandling med kombinasjonsterapi sammenlignet med LT4 alene, sa han.

Men hvorfor?

– Pasienter ser ut til å foretrekke kombinasjonsterapi for hypotyreose, men hvorfor?

Det var spørsmålet Jacqueline Jonklaas, MD, PhD, fra Georgetown University i Washington, DC, stilte deltakerne.

– Pasienter som bruker LT4-monoterapi rapporterer redusert helserelatert livskvalitet, humør og nevrokognitiv funksjon, sa Jonklaas, ifølge Medscape.

Mulige årsaker til det hun kalte de kliniske begrensningene ved monoterapi, kan være at LT4 ikke gjenskaper normal skjoldbruskkjertelfysiologi, at genetiske faktorer kan føre til redusert konvertering av T4 til T3, eller til og med at tilsynelatende ikke-relaterte faktorer som bevisstheten om å ha en kronisk tilstand eller at autoimmunitet, uavhengig av skjoldbruskkjertelstatus, kan påvirke livskvaliteten negativt.

Motstridende funn

– Helserelatert livskvalitet ble undersøkt i 14 studier, sa Jonklaas.

– To studier viste at kombinasjonsterapi var overlegen på flere mål, og to studier viste at kombinasjonsterapi var overlegen på et mindre antall mål. Det betyr at 10 studier ikke viste noen overlegenhet av kombinasjonsterapi.

Hun beskrev disse funnene som motstridende:

– Når vi sammenligner kombinasjonsterapi med monoterapi, klarer vi ikke å påvise en forskjell i livskvalitet, men det ser tydelig ut til å være en preferanse for kombinasjonsterapi når vi ser på meta-analyser, sa hun.

– Det er mulig at det finnes en parameter for livskvalitet som vi ikke fanger opp med våre nåværende måleinstrumenter, eller at det finnes en annen immateriell fordel ved kombinasjonsterapi.

Felles britiske retningslinjer for T3

Kristien Boelaert, MD, PhD, fra University of Birmingham, Storbritannia, ga deltakerne en oversikt over de felles retningslinjene fra British Thyroid Association for bruk av T3 ved hypotyreose. Hovedpunktene i retningslinjene, publisert i 2023, inkluderer:

Før man vurderer en prøvebehandling med LT3, må diagnosen primær hypotyreose bekreftes med en TSH-verdi ≥ 10 og/eller lav FT4-verdi. I tillegg bør samtidige sykdommer (komorbiditet) utelukkes som årsak til vedvarende symptomer.
Før kombinasjonsbehandling startes, bør TSH-nivåene være målbare og innenfor referanseområdet. Vurder å redusere LT4-dosen før oppstart av LT3 hos pasienter med ikke-målbare TSH-nivåer.
For å starte kombinasjonsbehandling, erstatt LT3 med omtrent 1/17 av den nåværende LT4-dosen og reduser LT4 med tre ganger LT3-dosen.
Planlegg en prøveperiode på 3–6 måneder med kombinasjonsbehandling, samtidig som TSH-nivåene holdes innenfor referanseområdet, før behandlingseffekten vurderes.
Overvåk responsen kun med TSH. Tolk målte serum-FT3-nivåer i sammenheng med dosering, tid og hyppighet av LT3-behandlingen.

Retningslinjene anbefaler også at leger ikke rutinemessig skal avslutte LT3-behandling hos pasienter som føler seg bra på kombinasjonsbehandling og har passende serum-TSH-nivåer. LT3 bør ikke brukes som monoterapi eller under graviditet. Dessuten anbefales ikke bruk av tørket skjoldbruskkjertelekstrakt fra gris, som ikke er lisensiert i Storbritannia, ifølge Boelaert.

Ikke et krav

Boelaert la til kontekst som kliniker i et land med et nasjonalt helsevesen:
– I Storbritannia skjer oppfølgingen alltid sammen med pasientens fastlege. Jeg starter passende pasienter på en prøvebehandling med kombinasjonsterapi i 6 måneder, sa hun.
– Etter det, hvis pasienten har nytte av behandlingen og skjoldbruskkjertelfunksjonen er innenfor ønsket område, vil fastlegen ta over forskrivning og oppfølging."
Boelaert understreket at retningslinjene er valgfrie:
– Da vi skrev retningslinjene, følte vi et sterkt behov for at vi måtte gjøre det klart at det ikke er noe krav for klinikere i National Health Service å foreskrive kombinasjonsterapi, sa hun.
– Hvis legen mener det ikke er i pasientens beste interesse eller har betydelige bekymringer rundt det, er det helt greit å ikke foreskrive LT3.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026

Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026

Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026

Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp. Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.

Se flere innlegg