– Kombinasjonsbehandling er effektiv

25. mars 2025

Under en stor konferanse i Chicago nylig var hovedbudskapene at kombinasjonsbehandling er både trygg og effektiv – og at den foretrekkes av svært mange pasienter.

American Thyroid Association (ATA) har nettopp gjennomført sin årlige konferanse i Chicago, og under en sesjon ble LT4/LT3-kombinasjonsbehandling utforsket.
ATA består av medlemmer som er forskere, klinikere og kirurger fra hele verden.

Diskuterte kombinasjonsbehandling

Under sesjonen diskuterte foreleserne de biokjemiske og kliniske forskjellene mellom monoterapi og kombinasjonsbehandling, rapporterer Medscape, det ledende globale nettstedet for leger og helsearbeidere i verden.

I tillegg fikk deltakerne en oppdatering om de felles retningslinjene fra British Thyroid Association angående bruk av LT3 ved hypotyreose.

Ny forskningsartikkel

Levotyroksin (LT4) monoterapi er fortsatt standardbehandlingen for lavt stoffskifte, selv om en del pasienter fortsatt har symptomer på hypotyreose til tross for normale nivåer av TSH)og FT4. Men kombinasjonsbehandling med LT4 og liothyronin (LT3) for å forbedre behandlingen av hypotyreose interesserer stadig flere.

Antonio C. Bianco, MD og PhD ved The University of Texas Medical Branch I Galveston er blant de mest kjente stemmene i stoffskiftefagfeltet, og han har skrevet bøker om blant annet thyroider.

Under konferansen viste han til sin ferske artikkel i The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, hvor han undersøkte data fra Longitudinal Study of Adult Health i Brasil (ELSA-Brazil-studien).

Foretrekker kombinasjonsbehandling

Bianco og hans medforfattere analyserte data fra 186 deltakere som startet behandling med LT4 under studien, samt 243 personer som kontinuerlig hadde blitt behandlet med LT4.

De nyere LT4-deltakerne opplevde en reduksjon i TSH på 11–19 prosent, en økning i fritt T4 (FT4) på omtrent 19 prosent, og en reduksjon i fritt T3 (FT3) på 7 prosent.

Omtrent 40 prosent av de nye LT4-pasientene hadde en reduksjon i FT3 på mer enn 10 prosent, sa Bianco, i følge Medscape.

– Dette var assosiert med en økning i triglyserid-nivåer og bruk av lipidsenkende og antidiabetiske medisiner, uttalte han.

– Deltakere som ble kontinuerlig behandlet med LT4, viste en stabil økning i FT4 og en reduksjon i FT3 og TSH-nivåer.

Bianco foreslo å bruke en modell for delt beslutningstaking ved behandling av pasienter med hypotyreose.

– Dobbelt så mange pasienter foretrekker behandling med kombinasjonsterapi sammenlignet med LT4 alene, sa han.

Men hvorfor?

– Pasienter ser ut til å foretrekke kombinasjonsterapi for hypotyreose, men hvorfor?

Det var spørsmålet Jacqueline Jonklaas, MD, PhD, fra Georgetown University i Washington, DC, stilte deltakerne.

– Pasienter som bruker LT4-monoterapi rapporterer redusert helserelatert livskvalitet, humør og nevrokognitiv funksjon, sa Jonklaas, ifølge Medscape.

Mulige årsaker til det hun kalte de kliniske begrensningene ved monoterapi, kan være at LT4 ikke gjenskaper normal skjoldbruskkjertelfysiologi, at genetiske faktorer kan føre til redusert konvertering av T4 til T3, eller til og med at tilsynelatende ikke-relaterte faktorer som bevisstheten om å ha en kronisk tilstand eller at autoimmunitet, uavhengig av skjoldbruskkjertelstatus, kan påvirke livskvaliteten negativt.

Motstridende funn

– Helserelatert livskvalitet ble undersøkt i 14 studier, sa Jonklaas.

– To studier viste at kombinasjonsterapi var overlegen på flere mål, og to studier viste at kombinasjonsterapi var overlegen på et mindre antall mål. Det betyr at 10 studier ikke viste noen overlegenhet av kombinasjonsterapi.

Hun beskrev disse funnene som motstridende:

– Når vi sammenligner kombinasjonsterapi med monoterapi, klarer vi ikke å påvise en forskjell i livskvalitet, men det ser tydelig ut til å være en preferanse for kombinasjonsterapi når vi ser på meta-analyser, sa hun.

– Det er mulig at det finnes en parameter for livskvalitet som vi ikke fanger opp med våre nåværende måleinstrumenter, eller at det finnes en annen immateriell fordel ved kombinasjonsterapi.

Felles britiske retningslinjer for T3

Kristien Boelaert, MD, PhD, fra University of Birmingham, Storbritannia, ga deltakerne en oversikt over de felles retningslinjene fra British Thyroid Association for bruk av T3 ved hypotyreose. Hovedpunktene i retningslinjene, publisert i 2023, inkluderer:

Før man vurderer en prøvebehandling med LT3, må diagnosen primær hypotyreose bekreftes med en TSH-verdi ≥ 10 og/eller lav FT4-verdi. I tillegg bør samtidige sykdommer (komorbiditet) utelukkes som årsak til vedvarende symptomer.
Før kombinasjonsbehandling startes, bør TSH-nivåene være målbare og innenfor referanseområdet. Vurder å redusere LT4-dosen før oppstart av LT3 hos pasienter med ikke-målbare TSH-nivåer.
For å starte kombinasjonsbehandling, erstatt LT3 med omtrent 1/17 av den nåværende LT4-dosen og reduser LT4 med tre ganger LT3-dosen.
Planlegg en prøveperiode på 3–6 måneder med kombinasjonsbehandling, samtidig som TSH-nivåene holdes innenfor referanseområdet, før behandlingseffekten vurderes.
Overvåk responsen kun med TSH. Tolk målte serum-FT3-nivåer i sammenheng med dosering, tid og hyppighet av LT3-behandlingen.

Retningslinjene anbefaler også at leger ikke rutinemessig skal avslutte LT3-behandling hos pasienter som føler seg bra på kombinasjonsbehandling og har passende serum-TSH-nivåer. LT3 bør ikke brukes som monoterapi eller under graviditet. Dessuten anbefales ikke bruk av tørket skjoldbruskkjertelekstrakt fra gris, som ikke er lisensiert i Storbritannia, ifølge Boelaert.

Ikke et krav

Boelaert la til kontekst som kliniker i et land med et nasjonalt helsevesen:
– I Storbritannia skjer oppfølgingen alltid sammen med pasientens fastlege. Jeg starter passende pasienter på en prøvebehandling med kombinasjonsterapi i 6 måneder, sa hun.
– Etter det, hvis pasienten har nytte av behandlingen og skjoldbruskkjertelfunksjonen er innenfor ønsket område, vil fastlegen ta over forskrivning og oppfølging."
Boelaert understreket at retningslinjene er valgfrie:
– Da vi skrev retningslinjene, følte vi et sterkt behov for at vi måtte gjøre det klart at det ikke er noe krav for klinikere i National Health Service å foreskrive kombinasjonsterapi, sa hun.
– Hvis legen mener det ikke er i pasientens beste interesse eller har betydelige bekymringer rundt det, er det helt greit å ikke foreskrive LT3.

Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026

En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026

Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.

Se flere innlegg