Kan angst og depresjon føre til stoffskiftesykdom?

25. mars 2025

– Angst og depresjon øker sjansen for både lavt og høyt stoffskifte. Og stoffskiftesykdom trigger angst og depresjon, heter det i to ulike internasjonale studier. De er imidlertid ikke uten svakheter.

De to internasjonale studiene peker på sammenhengen mellom mental helse og stoffskiftesykdom, og de er begge fagfellevurdert.

Den ene studien, som har fulgt nesten 350.000 voksne i Storbritannia i en periode opp til 13 år, har sett nærmere på om depresjon og angst kan føre til problemer med stoffskifte senere.

Tydelige funn

Funnene viser at mennesker med depresjon eller angstsymptomer hadde en høyere risiko, og jo sterkere symptomer, desto større sjanse for stoffskifteproblemer.

  • Milde symptomer: 27 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 19 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Moderate symptomer: 33 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 43 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Sterke symptomer: 56 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 84 prosent høyere sjanse for høyt stoffskifte.
  • Sammenhengen er lik hos menn og kvinner når det gjelder lavt stoffskifte, mens sterke symptomer førte til betydelig høyere risiko for høyt stoffskifte hos menn.

Mulige årsaker

Forskerne kommer også med noen teorier på årsakene til at funnene er så betydelige, skriver Gilmore Health News, som omtalte forskningen først:

Kronisk stress som følge av depresjon eller angst kan forstyrre den hormonelle reguleringsaksen mellom hypotalamus, hypofysen og skjoldbruskkjertelen, altså systemet som kontrollerer hormonproduksjonen.

De peker også på at stress kan overaktivere immunsystemet og potensielt trigge autoimmun stoffskiftesykdom. I tillegg skriver de at vaner som ofte oppstår ved mentale utfordringer, som dårlig søvn eller kosthold, indirekte kan skape problemer for stoffskiftet. Selv enkelte antidepressiva kan påvirke hormonnivåene, selv om denne studien ikke graver dypere i akkurat det.

Svakheter

Som nevnt er det svakheter ved studien, selv om den er stor og omfattende.

Den viser kanskje at det er en sammenheng mellom mental helse og senere stoffskifteproblemer, men den beviser ikke at depresjon er en årsak til stoffskiftesykdom.

Studien er dessuten basert på spørreskjemaer, og dette er et viktig forbehold, for spørreskjemaer der pasientene selv rapporterer om sine depresjoner eller angst, gir ikke et presist bilde. De som svarer, kan under- eller overrapportere.

Det er også verdt å ta med at mennesker som er disponert for mentale utfordringer også kan være disponert for stoffskifteproblemer av grunner som ikke henger sammen, som for eksempel gener eller sensitivitet for stress.

Forskerne er da heller ikke bombastiske i sin artikkel, men mener at det bør forskes mer på sammenhengene, og ikke minst; at alle grader av depresjon og angst bør tas hensyn til ved risikoberegning for stoffskiftesykdom og ved preventive tiltak.

Hva med motsatt effekt?

Kan stoffskiftesykdom føre til angst?

En mindre ukrainsk studie gikk i gang med en annen vinkel. De fulgte 76 voksne som som søkte hjelp for panikkanfall og angst. Alle skåret høyt på en offisiell skala, og helsepersonell hjalp dem bare midlertidig før symptomene ble verre.

  • Alle de 76 pasientene hadde autoimmun thyreoiditt.
  • Nivåene på fritt T3 og T4 var normale hos alle, men TSH var noe forhøyet hos 42 prosent av dem.
  • 95 prosent av pasientene hadde økt blodtilstrømming i skjoldbruskkjertelen, et tegn på betennelse.
  • 44 prosent fikk ibuprofen i to uker og 42 prosent fikk ibuprofen og en lav dose tyroksin i åtte uker.
  • Etter behandlingen falt blodtilstrømmingen hos 79 prosent av pasientene. TSH normaliserte seg hos 49 prosent og det mest oppsiktsvekkende var at angstanfallene forsvant hos 95 prosent uten bruk av angstmedisiner.

Forskernes teori

Her forklarer forskerne funnene med at autoimmun thyreoiditt kan forstyrre kjemien i hjernen eller hormonbalansen, og trigge angst. Behandling av thyreoiditten så ut til å roe ned hjernen, og forskerne stiller spørsmål om stoffskiftesykdom kan være en oversett sammenheng i noen angsttilfeller.

Toveisforbindelse?

De to studiene viser en kompleks sammenheng mellom angst/depresjon og stoffskiftet. Den britiske studien viser at depresjon og angst kan øke risikoen for stoffskiftesykdom over tid, mens den ukrainske antyder at stoffskiftesykdom kan føre til mer angst, selv om hormonnivåene ser normale ut.

Svakheter

Også den ukrainske studien inneholder svakheter. Også i denne er det brukt spørreskjemaer, og i gruppen pasienter var de fleste unge og hadde spesifikke symptomer. Det er derfor ikke sikkert at funnene vil gjelde alle.

Viktig å huske på

Det er viktig å understreke at selv om studiene viser en sammenheng mellom mental helse og stoffskiftesykdom, betyr det ikke at enhver form for nedstemthet eller bekymring vil påvirke folks stoffskifte.

De fleste mennesker med depresjon eller angst utvikler ikke stoffskiftesykdom og slett ikke alle med stoffskiftesykdom har mentale utfordringer.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg