Kan angst og depresjon føre til stoffskiftesykdom?

– Angst og depresjon øker sjansen for både lavt og høyt stoffskifte. Og stoffskiftesykdom trigger angst og depresjon, heter det i to ulike internasjonale studier. De er imidlertid ikke uten svakheter.

De to internasjonale studiene peker på sammenhengen mellom mental helse og stoffskiftesykdom, og de er begge fagfellevurdert.

Den ene studien, som har fulgt nesten 350.000 voksne i Storbritannia i en periode opp til 13 år, har sett nærmere på om depresjon og angst kan føre til problemer med stoffskifte senere.

Tydelige funn

Funnene viser at mennesker med depresjon eller angstsymptomer hadde en høyere risiko, og jo sterkere symptomer, desto større sjanse for stoffskifteproblemer.

  • Milde symptomer: 27 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 19 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Moderate symptomer: 33 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 43 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Sterke symptomer: 56 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 84 prosent høyere sjanse for høyt stoffskifte.
  • Sammenhengen er lik hos menn og kvinner når det gjelder lavt stoffskifte, mens sterke symptomer førte til betydelig høyere risiko for høyt stoffskifte hos menn.

Mulige årsaker

Forskerne kommer også med noen teorier på årsakene til at funnene er så betydelige, skriver Gilmore Health News, som omtalte forskningen først:

Kronisk stress som følge av depresjon eller angst kan forstyrre den hormonelle reguleringsaksen mellom hypotalamus, hypofysen og skjoldbruskkjertelen, altså systemet som kontrollerer hormonproduksjonen.

De peker også på at stress kan overaktivere immunsystemet og potensielt trigge autoimmun stoffskiftesykdom. I tillegg skriver de at vaner som ofte oppstår ved mentale utfordringer, som dårlig søvn eller kosthold, indirekte kan skape problemer for stoffskiftet. Selv enkelte antidepressiva kan påvirke hormonnivåene, selv om denne studien ikke graver dypere i akkurat det.

Svakheter

Som nevnt er det svakheter ved studien, selv om den er stor og omfattende.

Den viser kanskje at det er en sammenheng mellom mental helse og senere stoffskifteproblemer, men den beviser ikke at depresjon er en årsak til stoffskiftesykdom.

Studien er dessuten basert på spørreskjemaer, og dette er et viktig forbehold, for spørreskjemaer der pasientene selv rapporterer om sine depresjoner eller angst, gir ikke et presist bilde. De som svarer, kan under- eller overrapportere.

Det er også verdt å ta med at mennesker som er disponert for mentale utfordringer også kan være disponert for stoffskifteproblemer av grunner som ikke henger sammen, som for eksempel gener eller sensitivitet for stress.

Forskerne er da heller ikke bombastiske i sin artikkel, men mener at det bør forskes mer på sammenhengene, og ikke minst; at alle grader av depresjon og angst bør tas hensyn til ved risikoberegning for stoffskiftesykdom og ved preventive tiltak.

Hva med motsatt effekt?

Kan stoffskiftesykdom føre til angst?

En mindre ukrainsk studie gikk i gang med en annen vinkel. De fulgte 76 voksne som som søkte hjelp for panikkanfall og angst. Alle skåret høyt på en offisiell skala, og helsepersonell hjalp dem bare midlertidig før symptomene ble verre.

  • Alle de 76 pasientene hadde autoimmun thyreoiditt.
  • Nivåene på fritt T3 og T4 var normale hos alle, men TSH var noe forhøyet hos 42 prosent av dem.
  • 95 prosent av pasientene hadde økt blodtilstrømming i skjoldbruskkjertelen, et tegn på betennelse.
  • 44 prosent fikk ibuprofen i to uker og 42 prosent fikk ibuprofen og en lav dose tyroksin i åtte uker.
  • Etter behandlingen falt blodtilstrømmingen hos 79 prosent av pasientene. TSH normaliserte seg hos 49 prosent og det mest oppsiktsvekkende var at angstanfallene forsvant hos 95 prosent uten bruk av angstmedisiner.

Forskernes teori

Her forklarer forskerne funnene med at autoimmun thyreoiditt kan forstyrre kjemien i hjernen eller hormonbalansen, og trigge angst. Behandling av thyreoiditten så ut til å roe ned hjernen, og forskerne stiller spørsmål om stoffskiftesykdom kan være en oversett sammenheng i noen angsttilfeller.

Toveisforbindelse?

De to studiene viser en kompleks sammenheng mellom angst/depresjon og stoffskiftet. Den britiske studien viser at depresjon og angst kan øke risikoen for stoffskiftesykdom over tid, mens den ukrainske antyder at stoffskiftesykdom kan føre til mer angst, selv om hormonnivåene ser normale ut.

Svakheter

Også den ukrainske studien inneholder svakheter. Også i denne er det brukt spørreskjemaer, og i gruppen pasienter var de fleste unge og hadde spesifikke symptomer. Det er derfor ikke sikkert at funnene vil gjelde alle.

Viktig å huske på

Det er viktig å understreke at selv om studiene viser en sammenheng mellom mental helse og stoffskiftesykdom, betyr det ikke at enhver form for nedstemthet eller bekymring vil påvirke folks stoffskifte.

De fleste mennesker med depresjon eller angst utvikler ikke stoffskiftesykdom og slett ikke alle med stoffskiftesykdom har mentale utfordringer.

Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg