Kan angst og depresjon føre til stoffskiftesykdom?

– Angst og depresjon øker sjansen for både lavt og høyt stoffskifte. Og stoffskiftesykdom trigger angst og depresjon, heter det i to ulike internasjonale studier. De er imidlertid ikke uten svakheter.

De to internasjonale studiene peker på sammenhengen mellom mental helse og stoffskiftesykdom, og de er begge fagfellevurdert.

Den ene studien, som har fulgt nesten 350.000 voksne i Storbritannia i en periode opp til 13 år, har sett nærmere på om depresjon og angst kan føre til problemer med stoffskifte senere.

Tydelige funn

Funnene viser at mennesker med depresjon eller angstsymptomer hadde en høyere risiko, og jo sterkere symptomer, desto større sjanse for stoffskifteproblemer.

  • Milde symptomer: 27 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 19 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Moderate symptomer: 33 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 43 prosent høyere risiko for høyt stoffskifte.
  • Sterke symptomer: 56 prosent høyere risiko for lavt stoffskifte og 84 prosent høyere sjanse for høyt stoffskifte.
  • Sammenhengen er lik hos menn og kvinner når det gjelder lavt stoffskifte, mens sterke symptomer førte til betydelig høyere risiko for høyt stoffskifte hos menn.

Mulige årsaker

Forskerne kommer også med noen teorier på årsakene til at funnene er så betydelige, skriver Gilmore Health News, som omtalte forskningen først:

Kronisk stress som følge av depresjon eller angst kan forstyrre den hormonelle reguleringsaksen mellom hypotalamus, hypofysen og skjoldbruskkjertelen, altså systemet som kontrollerer hormonproduksjonen.

De peker også på at stress kan overaktivere immunsystemet og potensielt trigge autoimmun stoffskiftesykdom. I tillegg skriver de at vaner som ofte oppstår ved mentale utfordringer, som dårlig søvn eller kosthold, indirekte kan skape problemer for stoffskiftet. Selv enkelte antidepressiva kan påvirke hormonnivåene, selv om denne studien ikke graver dypere i akkurat det.

Svakheter

Som nevnt er det svakheter ved studien, selv om den er stor og omfattende.

Den viser kanskje at det er en sammenheng mellom mental helse og senere stoffskifteproblemer, men den beviser ikke at depresjon er en årsak til stoffskiftesykdom.

Studien er dessuten basert på spørreskjemaer, og dette er et viktig forbehold, for spørreskjemaer der pasientene selv rapporterer om sine depresjoner eller angst, gir ikke et presist bilde. De som svarer, kan under- eller overrapportere.

Det er også verdt å ta med at mennesker som er disponert for mentale utfordringer også kan være disponert for stoffskifteproblemer av grunner som ikke henger sammen, som for eksempel gener eller sensitivitet for stress.

Forskerne er da heller ikke bombastiske i sin artikkel, men mener at det bør forskes mer på sammenhengene, og ikke minst; at alle grader av depresjon og angst bør tas hensyn til ved risikoberegning for stoffskiftesykdom og ved preventive tiltak.

Hva med motsatt effekt?

Kan stoffskiftesykdom føre til angst?

En mindre ukrainsk studie gikk i gang med en annen vinkel. De fulgte 76 voksne som som søkte hjelp for panikkanfall og angst. Alle skåret høyt på en offisiell skala, og helsepersonell hjalp dem bare midlertidig før symptomene ble verre.

  • Alle de 76 pasientene hadde autoimmun thyreoiditt.
  • Nivåene på fritt T3 og T4 var normale hos alle, men TSH var noe forhøyet hos 42 prosent av dem.
  • 95 prosent av pasientene hadde økt blodtilstrømming i skjoldbruskkjertelen, et tegn på betennelse.
  • 44 prosent fikk ibuprofen i to uker og 42 prosent fikk ibuprofen og en lav dose tyroksin i åtte uker.
  • Etter behandlingen falt blodtilstrømmingen hos 79 prosent av pasientene. TSH normaliserte seg hos 49 prosent og det mest oppsiktsvekkende var at angstanfallene forsvant hos 95 prosent uten bruk av angstmedisiner.

Forskernes teori

Her forklarer forskerne funnene med at autoimmun thyreoiditt kan forstyrre kjemien i hjernen eller hormonbalansen, og trigge angst. Behandling av thyreoiditten så ut til å roe ned hjernen, og forskerne stiller spørsmål om stoffskiftesykdom kan være en oversett sammenheng i noen angsttilfeller.

Toveisforbindelse?

De to studiene viser en kompleks sammenheng mellom angst/depresjon og stoffskiftet. Den britiske studien viser at depresjon og angst kan øke risikoen for stoffskiftesykdom over tid, mens den ukrainske antyder at stoffskiftesykdom kan føre til mer angst, selv om hormonnivåene ser normale ut.

Svakheter

Også den ukrainske studien inneholder svakheter. Også i denne er det brukt spørreskjemaer, og i gruppen pasienter var de fleste unge og hadde spesifikke symptomer. Det er derfor ikke sikkert at funnene vil gjelde alle.

Viktig å huske på

Det er viktig å understreke at selv om studiene viser en sammenheng mellom mental helse og stoffskiftesykdom, betyr det ikke at enhver form for nedstemthet eller bekymring vil påvirke folks stoffskifte.

De fleste mennesker med depresjon eller angst utvikler ikke stoffskiftesykdom og slett ikke alle med stoffskiftesykdom har mentale utfordringer.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg