Joda, minister – vi venter

Lasse Jangås • 10. desember 2023

Det svir litt å lese helseministerens tilbakevisning av at norske kvinner sitter på venterommet. Vi har ventet så uendelig lenge på en helhetlig og helhjertet satsing på kvinnehelse fra regjeringen. Og vi venter fortsatt.

Mette Kaaby Generalsekretær i Stoffskifteforbundet

Ann Helen Brendehaug Nestleder i PCOS Norge

Elisabeth T. Swärd Spesialrådgiver kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening


Vi vil takke helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol for at hun svarer vår kronikk om manglende satsning på kvinnehelse i det kommende statsbudsjettet. Vi setter oppriktig pris på det – og er glade for at Kjerkol er opptatt av kvinnehelse. Vi tviler ikke på at hun er det.


Les vår første kronikk her


Les helseminister Kjerkols svar her

 

I sitt svar uttrykker hun imidlertid uenighet med oss i Kvinnehelsealliansen når vi konstaterer at norske kvinner nok en gang er henvist til venterommet. Men det mener vi at det er god dekning for å si:


  • I 1999 kom Sundby-utvalget med sin rapport (NOU), som slo fast at det måtte en betydelig satsing på kvinnehelse til i Norge. Kvinnehelse fikk stor oppmerksomhet en stund, men tiltakene forvitret.
  • Nåværende regjering tiltrådte i 2021 med gledelige løfter om en storstilt satsing på kvinnehelse. I mars 2023 kom NOU Den store forskjellen, som er enda dystrere lesning enn sin forgjenger. Nok en gang ble det konkludert at vi har for lav kunnskap, for lite forskning, for dårlig behandlingstilbud, for lite forebygging, for lav bevissthet – og mangel på rettferdighet i helsetilbud relatert til sykdom som primært rammer kvinner.
  • Den første muligheten til å ta utvalgets knallsterke utredning på alvor var i statsbudsjettet for 2024. Men enkelttiltakene ministeren lister opp her kan ikke sees som et systematisk løft for alle kvinner.
  • I stedet må vi nå vente på en kvinnehelsestrategi i 2024, som det for øvrig ikke er satt av midler til. Det betyr at det er sannsynlig at vi må vente til 2025 før vi eventuelt ser en helhetlig og helhjertet satsing på kvinnehelse. Og vi vet ingenting om hva strategien – eller den økonomiske satsingen – vil inneholde.


Vi deler den frykten kvinnehelseutvalget skriver om i sin rapport:


«Erfaringen fra oppfølgingen etter Sundby-utvalget var at kvinnehelse fikk økt oppmerksomhet de første årene etter fremleggelsen av utredningen, men at interessen deretter avtok. Resultatet er at kvinnehelse i dag ikke er et prioritert felt.»


Vi er sikre på at helseministeren forstår at vi er bekymret for at historien skal gjenta seg.


Vi trenger en helhetlig satsing

Det er ingenting galt med enkelttiltakene ministeren lister opp i sitt svar, tvert imot. Problemet er at sett opp mot behovet – og Kvinnehelseutvalgets rapport – er de for museskritt å regne. Vi mener sterkt at det nå er viktig med strukturelle og helhetlige satsinger. Ikke for å undervurdere betydningen av enkelttiltak, men fordi det er dette Kvinnehelseutvalget så klokt og tydelig understreker i mange av de 75 tiltakene de foreslår i sin rapport. Det må tas overordnede grep nå hvis vi ikke nok en gang skal oppleve at søkelyset på kvinnehelse forsvinner mellom fingrene våre.


Mer forskning

Forskning er noe av det viktigste i en satsning på kvinnehelse som monner. Her er Kvinnehelseutvalget, helseministeren og vi helt enige; det må vesentlig mye mer forskning til på kvinnehelse enn tilfellet er i dag. Vi trenger å vite mer om årsaker, utvikle nye medisiner og behandlingsformer. Samtidig viser Kjerkol til at Forskningsrådet har tildelt 60 millioner kroner til seks forskningsprosjekter om kvinnehelse i 2023. Det kan virke som en svimlende sum, men når vi vet at Forskningsrådet hvert år investerer 11,7 milliarder kroner, endrer perspektivet seg.


Er det ønsket?

Aldri har muligheten vært så god som nå: Vi har diagnosen fra utvalget. Vi har medisinen: ressursene og forskningsmidlene, hvis vi vil. Det eksisterer bred enighet i samfunnet om at likeverd mellom kvinner og menn er et riktig og viktig prinsipp, og vi har en tverrpolitisk enighet om at et stort løft for kvinnehelse er høyst nødvendig. Når vi i tillegg vet at alle de parlamentariske lederne på Stortinget er kvinner – og at vi har en kvinnelig helse- og omsorgsminister – er utgangspunktet bedre enn noensinne for politisk handlekraft.


Vond ventetid

Mens vi venter, lever flere hundretusen kvinner i Norge med kronisk sykdom, mange med ulidelige smerter og enda flere med dårlig livskvalitet på grunn av diagnoser som ikke (eller i betydelig mindre grad) rammer menn. Alt for mange kvinner i Norge lever unødvendig tøffe liv. Det medfører nedsatt arbeidsevne, langtidssykemeldinger og mange havner ufrivillig utenfor arbeidslivet, til store personlige og samfunnsøkonomiske kostnader. Innenfor helse er vi langt unna likeverd mellom kjønnene, fordi likeverd krever forskjellsbehandling.


Som Helseministeren er vi opptatt av en god dialog framover. Men metaforen vår om venterommet står seg til Regjeringen med Kjerkol i spissen presenterer et skikkelig løft for hele kvinnehelsefeltet som vi i Kvinnehelsealliansen representerer. Først da tar vi steget inn på behandlingsrommet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg