Ingen økt kreftrisiko ved bruk av Ozempic

25. mars 2025

Noen studier har antydet en mulig sammenheng mellom GLP-1-analoger som Ozempic og kreft i skjoldbruskkjertelen. En ny, stor studie tilbakeviser dette.

Glucagon-like peptide-1 (GLP-1)-analoger er en gruppe medisiner som brukes mot diabetes 2 og overvekt. De senker blodsukkeret ved å stimulere utskillelse av insulin og redusere utskillelse av glukagon fra bukspyttkjertelen.

Stoffene øker også metthetsfølelsen og reduserer følelsen av sult.

Mye omtalt de siste årene

Medisiner som Ozempic brukes av mange, både de med diabetes og overvekt, og nå kan leger skrive ut resepter på disse medisinene uten å bekymre seg for at pasientene skal utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen, i følge en ny, stor studie. Disse medisinene har vært mye omtalt i medier over hele verden den siste tiden på grunn av effekten de har mot overvekt.

Stor studie

Forskerne samlet data fra nesten 100.000 voksne over 40 år med diabetes 2 fra Canada, Danmark, Norge, Sør-Korea, Sverige og Taiwan, og fant ingen signifikant forskjell i skjoldbruskkjertelkreft sammenliknet med gruppen som fikk en annen diabetesmedisin (DPP-4i).

Resultatene var like i alle landene det ble samlet data fra.

- Ingen økt risiko

- Våre funn bidrar til den stadig større mengden bevis for trygghet for GLP-1-analoger i fohold til risiko for skjoldbruskkjertelkreft, sier professor Anton Pottegård til magasinet Healio.

Han understreker at han og teamet hans har sett på korttidseffekter av GLP-1-analoger, men er likevel tydelig.

- Dette gir en trygghet for leger og pasienter. I denne store studien fant vi ingen holdepunkter for at bruk av GLP1-RA har sammenheng med økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft, sier Pottegård.

Første år?

Et annet forskningsteam har registrert en liten risikoøkning på 0.17 prosent for kreft i skjoldbruskkjertelen det første året etter oppstart av behandling, men tilskriver dette økt årvåkenhet og tilfelleoppdagelse snarere enn ny årsakssammenheng.


(Foto: Creative Commons (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg